USA vedtar ny bruk av landminer – et alvorlig steg i feil retning

I fjor var det 20 år siden minekonvensjonen trådte i kraft. Avtalen forbyr bruk, produksjon, transport og distribusjon av anti-personellminer og anses som et av de aller viktigste internasjonale våpenforbudene.

– Selv om USA ikke har sluttet seg til mineforbudet, innførte president Obama i 2014 restriksjoner for bruk, produksjon og lagring av miner. Reverseringen av Obamas vedtak betyr i realiteten at amerikanske styrker kan bruke landminer overalt der de mener det er nødvendig, sier assisterende generalsekretær Per Nergaard i Norsk Folkehjelp, som har mer enn 30 års erfaring innen feltet.

164 stater har sluttet seg til minekonvensjonen, deriblant alle medlemsland i NATO, med unntak av USA. Avtalen har effektivt stoppet utleggingen av nye anti-personellminer, og vært det rettslige og praktiske rammeverk for destruksjon av lagrede miner, for hjelp til mineofre, og for opprydningsarbeidet globalt. Til tross for at land som USA, Kina og Russland har valgt å holde seg utenfor avtaleverket, har avtalens humanitære intensjon og dens folkelige og statlige forankring stigmatisert anti-personellminer så kraftig at det har blitt politisk vanskelig for disse landene å bruke eller eksportere slike miner etter at avtalen trådte i kraft.

Allerede under forhandlingene av mineavtalen i Oslo i 1997 forsøkte USA å få unntak for såkalte ”smarte” miner, men ble avvist av Norge og mange andre land.

– Begrunnelsen for å avvise dette i 1997 var den samme som må anføres nå i 2020: ”Smarte" miner eksisterer ikke. De er bare ordinære miner i en mer moderne utførelse, utstyrt med en selvdestruksjonsmekanisme som aldri vil fungere på alle minene, eller garantere at alle minene blir ufarlige, sier Per Nergaard.

Norsk Folkehjelp frykter den negative signaleffekten dette vedtaket kan få. Andre land og grupper kan betrakte dette som en legitimering av at bruk av anti-personellminer nå er akseptabelt.

Endringen fra Trump er også et paradoks fordi USA er verdens største bidragsyter til global minerydding og den humanitære effekten av USAs innsats har vært betydelig. I tillegg har USA, til tross for at landet ikke har vært formelt knyttet til minekonvensjonen, fulgt opp forbudet ved ikke bruke miner (siden 1991), ikke eksportere miner (siden 1992) og ikke produsere miner (siden 1997).

Norsk Folkehjelp har et av de tyngste fagmiljøene på humanitær mine- og eksplosivrydding i verden. En av våre mest sentrale erfaringer er at frykten for landminer er en like sterk faktor som hindrer samfunnsutvikling i minerammede land.

Norsk Folkehjelp ber norske myndigheter bidra til å bekjempe denne utviklingen gjennom alle kanaler, for eksempel i NATO og FN og gjennom press på amerikanske myndigheter. Vi har kommet langt i arbeidet for en minefri verden og må bekjempe alle tilbakeskritt.