Urettferdig fordeling

Tekst: Sissel Fantoft

Selv om Norsk Folkehjelp vanligvis ikke jobber med helsesaker, har organisasjonen engasjert seg i spørsmålet om fordelingen av vaksiner mot covid-19.

– Da koronapandemien brøt ut, ba vi våre partnerorganisasjoner rundt i verden om regelmessige rapporter. Vi så raskt konturene av en mye større krise enn den rent helsemessige: De økonomiske og sosiale konsekvensene av nedstenginger er omfattende. Den eneste løsninger er vaksiner, sier Joélsdóttir.

Dermed meldte spørsmålet om hvordan vaksinene kan fordeles rettferdig mellom alle verdens land seg.

Ideen bak Covax er veldig god, men målet om å sikre vaksiner til 20 prosent av verdens befolkning er ikke nok.

– Vi har allerede sett at pandemien har forsterket de ulikhetene som allerede eksisterer, og at de som har minst fra før er hardest rammet. Selv om verdens ledere snakker om pandemien som en kollektiv krise og om vaksinene som et globalt fellesgode, ser vi allerede nå at fordelingen er svært urettferdig. Det ser ut til at Norge, EU, USA og de rike landene vil klare å tilby vaksiner til alle voksne i løpet av høsten. Derfor må vi ta drastiske grep nå, fastslår hun.

Norsk Folkehjelp er bekymret for at solidariteten stopper med de fine ordene og ikke følges opp med handling.

– Vaksinenasjonalismen er påtakelig – rike land har forhåndsbestilt store mengder vaksiner og sikret egne innbyggere, sier hun.

Demokratisk problem

WHO tok tidlig i pandemien initiativet til Covax, et internasjonalt samarbeid for å sikre global tilgang til vaksiner. Her er Norge en viktig støttespiller.

– Ideen bak Covax er veldig god, men målet om å sikre vaksiner til 20 prosent av verdens befolkning er ikke nok. Det går også altfor sakte. Først tre måneder etter at de første vaksinene ble satt i vestlige land, gikk de første forsendelsene til utviklingsland. Fram til midten av 2021 vil landene i Latin-Amerika og Afrika få tilgang til vaksiner som dekker kun 3,3 prosent av befolkningen, forteller Joélsdóttir.

Totalt har verdens stater lagt 93 milliarder dollar på bordet til utvikling av vaksiner.

– Dette er offentlige midler, derfor er det et demokratisk problem at den farmasøytiske industrien får monopol på et produkt – både hvordan det skal lages og produseres, det vil si både teknologi og know-how. De setter også prisene og andre betingelser for salg, slik som erstatningsansvar og så videre, understreker hun.

Norsk Folkehjelp støtter et forslag fra blant annet Sør-Afrika og India om et midlertidig unntak fra patentrettighetene for vaksiner, medisiner og behandling av covid-19 i Verdens Handelsorganisasjon. Hensikten er å dele kunnskap slik at flere land kan produsere sine egne vaksiner, legemidler og utstyr for å bekjempe pandemien.

Sør-Afrika betalte dobbelt som mye for AstraZeneca-vaksinen enn EU (og Norge), og Uganda tre ganger så mye. Så lenge vaksineprodusentene ikke korrigerer disse opplysningene, må vi gå ut i fra at de stemmer.

Forslaget støttes nå av 100 land, og av WHOs leder, dr. Tedros Adhanom Ghebreyesus. Norge er imidlertid blant landene som mener at et slikt unntak ikke er veien å gå.

– Vi står midt i en pandemi og har allerede løsningen – hvorfor ikke dele oppskriften slik at flere land kan begynne å produsere vaksiner? Det synes vi er vanskelig å forstå, sier Joélsdóttir.

Rike land sikrer seg

Det finnes flere eksempler på at enkelte land må betale mer for vaksiner enn andre.

– Sør-Afrika betalte dobbelt som mye for AstraZeneca-vaksinen enn EU (og Norge), og Uganda tre ganger så mye. Så lenge vaksineprodusentene ikke korrigerer disse opplysningene, må vi gå ut i fra at de stemmer, sier Joélsdóttir.

Vaksinen viste seg å ha dårlig effekt på den muterte sørafrikanske varianten av koronaviruset, derfor har Sør-Afrika donert sine doser til andre land som har mindre forekomst av den muterte varianten.

Norsk Folkehjelp mener at verden ikke er tjent med skjevfordeling av vaksiner slik situasjonen er i dag.

– Nå som det også dukker opp stadig flere muterte varianter av viruset skulle man tro at det beste er om flest mulig av verdens befolkning blir vaksinert omtrent samtidig. Vi mener det er et problem at norske 20-åringer blir vaksinert før helsearbeidere i Afrika, sier Joélsdóttir.

Det brukes skitne og kyniske metoder for å sikre seg selv først, totalt i strid med intensjonen om at pandemien er en felles utfordring som må bekjempes globalt.

Om lag 80 prosent av vaksinene som hittil har vært tilgjengelig er kjøpt opp av ti land og vaksineallianser, opplyser hun.

– Vaksiner bør grunnleggende sett handle om å redde liv og forebygge sykdom. For mange lav- og mellominntektsland er den økonomiske nedgangen som følge av nedstenginger dramatisk. I Norge har vi i motsetning til mange andre land en pengesekk å ta av i krisetider. Det er dessuten i vår egeninteresse at så mange som mulig blir vaksinert så fort som mulig. Å fullvaksinere Norges befolkning først får oss ikke ut av pandemien, sier hun.

Må bygge beredskap

Norsk Folkehjelp ser med bekymring på at den globale fordelingen av vaksiner er så urettferdig.

– Det brukes skitne og kyniske metoder for å sikre seg selv først, totalt i strid med intensjonen om at pandemien er en felles utfordring som må bekjempes globalt. Det er åpenbart at dette ikke er den siste pandemien verden vil rammes av, derfor er det viktig å bygge en beredskap for å takle også framtidige pandemier, understreker Joélsdóttir.

Konsekvensene av å ikke sikre en mer rettferdig fordeling av vaksiner er alvorlige.

– Det fører til at gapet mellom fattig og rik blir større og større, og vi risikerer at mye av framgangen innenfor helse, utdanning, og økonomisk vekst – og ikke minst når det gjelder likestilling og kvinners rettigheter – viskes vekk, sier hun.

Norsk Folkehjelps viktigste krav er at norske myndigheter endrer holdning og støtter forslaget om et midlertidig unntak fra patenter.

– Deretter er det et behov for et mye sterkere samarbeid om og regulering av legemidler som blir utviklet med fellesskapets penger, slik som pris og deling av kompetanse og teknologi. Det kan ikke være slik at fattige land skal være avhengig av rike lands gavmildhet for å kunne stoppe en pandemi. Jeg håper inderlig at historien om vaksinefordelingen får en bedre slutt enn det ser ut til nå, hvor mange av de fattigste landene ikke vil få nok vaksiner før i 2022/23, sier Bergdis Joélsdóttir.

Denne saken sto på trykk i Appell nr 1 23. mars 2021