Tre grep for bedre lokal beredskap

Oppdragsmengden for de frivillige beredskapsorganisasjonene har økt betraktelig de siste årene og forventes å øke også i årene som kommer. Vi står i en situasjon med økt konfliktnivå, krig og atomtrussel, samt klimaendringer som gir hyppigere ekstremvær. Gjennom alle de store krisene de siste årene – leirskredet i Gjerdrum, Viking Sky-hendelsen og pandemien – har frivillige redningsmannskaper spilt en helt sentral rolle i krisehåndteringen.

For å kunne møte alle disse utfordringene, etterlyser Norsk Folkehjelp mer drahjelp fra det offentlige.

1. Øke statsstøtten til beredskapsorganisasjonene

Kostnadene for å drive en beredskapsorganisasjon er mye høyere enn den årlige summen vi får i støtte fra staten. Samtidig brukes de frivillige i stadig flere redningsaksjoner i Norge, og bidrar nå i hver fjerde redningsaksjon i landet vårt.

For Norsk Folkehjelps del betyr det at våre frivillige nå bidrar i over 400 aksjoner årlig, mens snittet for bare få år siden var 300.

Økt statsstøtte vil gi oss større forutsigbarhet og mulighet til å gi den frivillige redningstjenesten et nødvendig løft for å takle den økende oppdragsmengden.

Norsk Folkehjelp krever at Regjeringen:

• Øker dagens tilskudd til frivillige i redningstjenesten til 75 millioner kroner.
• Forplikter seg til en videre opptrapping.
• Inkluderer frivilligheten i fordelingen av disse midlene.

2. Fast støtte til frivillig helseberedskap

Norsk Folkehjelp er en betydelig støtteaktør for både kommune- og spesialisthelsetjenesten. Samtidig har man ingen sentral finansiering for å vedlikeholde og videreutvikle denne oppgaven.

Koronapandemien viste at en frivillig helseberedskap er avgjørende for å støtte det offentlige helsevesenet under kriser. Dette understrekes også av koronakommisjonen, som anbefaler å styrke samarbeidet mellom de frivillige organisasjonene og sykehusene. En fast bevilgning til frivillig helseberedskap er helt avgjørende for en videre satsing.

Norsk Folkehjelp krever at Regjeringen:

• Bevilger 30 millioner over Helse- og omsorgsdepartementets budsjett til sentrale beredskapsaktører på frivillighetsfeltet (Norsk Folkehjelp, Røde Kors og Norske Kvinners Sanitetsforening)

3. Fritak for engangsavgift på redningskjøretøy

I redningsaksjoner er tid en avgjørende faktor for å redde liv. På alle fronter jobber vi med å kutte tidstyver og å forbedre utstyret vårt. Fritak for engangsavgift på redningskjøretøy vil være et betydelig bidrag for å styrke beredskapen i lokalsamfunn over hele landet, i tillegg til å være et viktig bidrag til sikkerheten til frivillige mannskaper.

Redningstjenesten har behov for den type kjøretøy som er mest avgiftsbelagt. Alle redningskjøretøy bør ha firehjulsdrift, plass til mannskaper og motorkraft til å trekke henger med utstyr, snøscooter eller båt. Disse kravene fordyrer grunnprisen og gir i tillegg høye avgifter.

Det er et paradoks at frivillige redningsgrupper skal betale avgift for kjøretøy som de trenger for å gjøre en innsats på vegne av staten.

Norsk Folkehjelp krever at Regjeringen:

• Sikrer fritak for engangsavgift for redningskjøretøy