Svært få nordmenn tror at atomvåpen skaper sikkerhet
Bare 15% av alle nordmenn tror at atomvåpen skaper mer sikkerhet enn risiko. Og sju av ti mener at Norge bør ha en atomvåpenfri forsvars- og sikkerhetspolitikk. Det viser en spørreundersøkelse som Respons Analyse har gjennomført for Norsk Folkehjelp etter valget.
På spørsmålet «Tror du at atomvåpen skaper mest sikkerhet, eller mest risiko?», svarer 73% at de tror de skaper mest risiko. Bare 15% svarer altså mest sikkerhet, mens 12% svarer at de ikke vet.
Blant Arbeiderparti-velgere som deltok i undersøkelsen er det så mange som 78% som svarer at de tror atomvåpen skaper mest risiko, og blant alle de rødgrønne velgerne hele 80%. Bare hver tiende rødgrønn velger svarer at atomvåpen gir mest sikkerhet. Men også blant de borgerlige velgerne er det utbredt skepsis til atomvåpens nytteverdi. 66% av dem svarer mest risiko, og bare 23% mest sikkerhet.
Når de ble spurt om de mener at Norge bør ha en atomvåpenfri forsvars- og sikkerhetspolitikk, svarte sju av ti (69%) ja, og bare 16% nei. Blant Ap-velgerne vil nøyaktig 70% ha en atomvåpenfri forsvars- og sikkerhetspolitikk, og blant rødgrønne velgere er det hele 78% som ønsker dette.
Blant Arbeiderparti-velgere som deltok i undersøkelsen er det så mange som 78% som svarer at de tror atomvåpen skaper mest risiko, og blant alle de rødgrønne velgerne hele 80%.
Ovenfra-og-ned-politikk
Norsk Folkehjelps generalsekretær Henriette Westhrin håper Ap og Sp vil innføre en ny atomvåpenpolitikk, og mener resultatene fra undersøkelsen viser at de i så fall vil ha støtte i egne partier.
Hun minner om at Norge er ett av kun 41 land i verden som baserer sin sikkerhet på atomvåpen.
-Som såkalt paraplystat ber Norge aktivt USA, Storbritannia og Frankrike om å fortsette å utvikle og besitte atomvåpen på våre vegne, og potensielt bruke dem på våre vegne. Det bidrar til opprustning, og øker risiko. Støre og Vedum kan ikke fortsette å føre en ovenfra-og-ned-politikk på atomvåpenområdet som ikke taler for folk flest. Kjernefysisk avskrekking er ikke en bærekraftig sikkerhetsstrategi. Det forstår vanlige folk, og det håper vi politikerne våre også gjør, sier Westhrin.
-Den nye regjeringen må tørre å snakke høyt i NATO og i FN om at fortsatt satsing på kjernefysisk avskrekking medfører uakseptabel risiko. Det å ta avstand fra masseødeleggelsesvåpen må ikke få defineres som «anti-NATO», legger hun til.
Vanlige folk
Spørreundersøkelsen viser videre at åtte av ti nordmenn (79%) mener at atomvåpen bør være forbudt, mens bare 11% mener at de bør være lovlige, og 10% svarer at de ikke vet. Blant rødgrønne velgere er motstanden mot atomvåpen enda høyere enn i befolkningen generelt. 87% av de rødgrønne velgerne som deltok i undersøkelsen svarte at atomvåpen bør være forbudt. Blant Arbeiderparti-velgerne svarte 84% det samme, mens Senterpartiets velgere ligger nøyaktig på landsgjennomsnittet, altså 79%. Også blant borgerlige velgere er det 68% som mener at atomvåpen bør være forbudt.
-I seierstalen sin valgnatta sa Jonas Gahr Støre: «Vi skal være en regjering som på alle områder tar vanlige folks parti.» Da er det godt å vite at vanlige folk mener at atomvåpen bør være forbudt, sier Westhrin.
FN-traktaten
Senterpartiets landsmøte vedtok tidligere i år at Norge skal signere og ratifisere FN-traktaten som forbyr atomvåpen, og jobbe for at flere land gjør det samme. Westhrin peker derfor på at det hviler et stort ansvar på Senterpartiet, nå som Sosialistisk Venstreparti har forlatt regjeringssonderingene. Vedum må ta eget partiprogram og egne velgere på alvor.
I Arbeiderpartiets partiprogram står det at «det bør være et mål for Norge og andre NATO-land å underskrive». Også Støre må lytte til sine velgere. På konkret spørsmål om hvorvidt de ønsker at den nye regjeringen i Norge skal undertegne FN-traktaten som forbyr atomvåpen, svarte så mange som 77% av Ap-velgerne som deltok i undersøkelsen ja, kun 8% nei, og 14% vet ikke.
Også uavhengig av partitilhørighet, var det kun et klart mindretall på 14% som svarte at de ikke ønsker at den nye regjeringen skal undertegne forbudstraktaten.
Spørreundersøkelsen ble gjennomført i tidsrommet 22-29 september, med 1109 respondenter fra hele landet og i alderen 16-90 år.