Statsbudsjettet 2023: – Skremmende at arbeid mot atomvåpen ikke prioriteres nå

-Det er skremmende, uansvarlig og uklokt å ikke prioritere kjernefysisk nedrustning når atomtrusselen er høyere enn under den kalde krigens aller mørkeste dager, sier Westhrin.

Hver dag melder media om den økte risikoen for at atomvåpen kan bli brukt. Mange nordmenn blir mer og mer bekymret for atomvåpentrusselen. Likevel snakker aldri regjeringen om behovet for kjernefysisk nedrustning. Norsk Folkehjelp mener folk nå trenger å høre at regjeringen vil gjøre alt den kan for å redusere risiko og bidra til framdrift i kjernefysisk nedrustning.

– Det eneste som kan beskytte oss mot atomvåpentrusselen er å gjøre en troverdig innsats for å styrke tabuet mot bruk av atomvåpen og for å få til forhandlinger om kjernefysisk nedrustning. Det blir vanskelig, men vi må begynne arbeidet nå. Det går an å få til framdrift internasjonalt når vi har et felles mål, politisk vilje og besluttsomhet, sier Westhrin.

I Hurdalsplattformen har regjeringen lovet å øke Norges innsats for kjernefysisk nedrustning, ta initiativ til å fokusere på de humanitære konsekvensene av atomvåpen og arbeide sammen med land i og utenfor NATO for en verden uten atomvåpen.

For å kunne levere troverdig på dette løftet mener Norsk Folkehjelp regjeringen burde opprettet en egen post på 50 millioner kroner på statsbudsjettet for å reetablere og videreutvikle det såkalte humanitære initiativet på atomvåpen, som ble etablert av den rødgrønne regjeringen i 2013. Statsbudsjettet for 2023 kommer imidlertid ikke med noen nye midler til arbeid med kjernefysisk nedrustning.

I tillegg er den eneste posten i statsbudsjettet som har vært brukt til slikt arbeid (118.72 Nedrustning, ikkespredning og kjernefysisk sikkerhet) kuttet fra 30,2 millioner kroner i 2022 til bare 10,5 millioner kroner i 2023. Regjeringen varsler også at det ikke vil bli gjennomført utlysning av tilskuddsmidler til organisasjoner som arbeider mot atomvåpen i 2022.

-Jeg er sjokkert over at regjeringen til og med kutter all støtte til organisasjoner som arbeider mot atomvåpen. Dette dreier seg om småbeløp i et stort statsbudsjett. Derfor tror jeg ikke det egentlig står på pengene her, men på viljen. Det synes som om regjeringen ikke forstår at det er mulig å både være en lojal NATO-alliert, støtte Ukraina militært og arbeide for kjernefysisk nedrustning samtidig, sier Westhrin.

– Det er gjennom økt kunnskap vi kan få til politiske endringer, og myndigheter og folk flest trenger økt kunnskap om hvor dramatisk bruk av atomvåpen faktisk vil være. Hvor mye skade det vil påføre mennesker og natur, og hvor vanskelig det vil være å beskytte seg mot konsekvensene. Vi har imidlertid ikke sett et eneste tiltak fra regjeringen på dette området hittil, og nå prioriteres det altså ned i statsbudsjettet for 2023. Dette er et løftebrudd som Stortinget ikke kan akseptere, sier Westhrin.

Hun mener situasjonen i Ukraina og Putins atomvåpentrusler brukes som påskudd for å utsette arbeid med kjernefysisk nedrustning på ubestemt tid når det i realiteten er nå det virkelig trengs, og minner om advarselen fra FNs generalsekretær Antonio Guterres om at menneskeheten bare er én misforståelse eller én feilberegning fra en atomkrig.

– Vi kan øke beredskapen rundt oljeplattformen og på grensa for å beskytte oss mot terrorisme og væpnede angrep. Men vi kan aldri bygge en meningsfylt beredskap som kan beskytte oss mot konsekvensene av bruk av atomvåpen. Det vi ikke kan forberede oss på, det må vi fokusere på å forhindre. Derfor må Norges innsats for kjernefysisk nedrustning økes. Det må Stortinget nå sikre, sier Westhrin.