Stater slår fast: Ukrainas suspensjon av Minekonvensjonen er ulovlig

Etter krevende forhandlinger i Genève sist uke, endte statspartsmøtet for Minekonvensjonen med en historisk viktig avklaring: Avtalen tillater ikke at en stat “suspenderer” sine forpliktelser, slik Ukraina varslet 18. juli i år. Statspartene avviste Ukrainas suspensjon, og fastholdt at forpliktelsene i konvensjonen gjelder til enhver tid, også i krig.

–Statene har slått fast at Minekonvensjonen ikke kan settes på pause. Det er et tydelig og helt nødvendig signal, og en seier både for sivile som lever med krigens konsekvenser, og for folkeretten, sier leder for Internasjonal avdeling i Norsk Folkehjelp, Rune Dale-Andresen.

Flere statsparter, inkludert Norge, Belgia, Østerrike, Sveits, New Zealand og Colombia sendte inn formelle protester mot suspensjonen til FNs generalsekretær.

I den endelige rapporten vedtatt på det 22. Statspartsmøtet for Minekonvensjonen sist uke, fastslår statspartene tydelig at: «Konvensjonen tillater ikke suspensjon av dens virksomhet og følgelig dens forpliktelser.»

Statspartsmøtet bekreftet at Ukraina dermed fortsatt er bundet av sine forpliktelser under konvensjonen. Videre oppfordres Ukraina til å fortsette dialogen innenfor konvensjonens rammer.

En seier for sivilsamfunnet

Gjennom hele møtet fremmet sivilsamfunnet behovet for en tydelig avgjørelse på Ukrainas suspensjon. I flere uttalelser i plenum advarte Norsk Folkehjelp mot konsekvensene av å åpne for midlertidige unntak, og understreket at dette ville undergrave ikke bare Minekonvensjonen, men alle nedrustningsavtaler og hele den internasjonale rettsorden.

– Hadde statene godtatt en “suspensjon”, ville det åpnet en bakdør for at land kan fristille seg fra folkerettslige forpliktelser i krig nettopp når sivile trenger beskyttelsen mest. At dette ble avvist, er et svært viktig resultat, sier Dale-Andresen.

Konvensjonen under press mens sivile rammes hardere enn på mange år

Minekonvensjonen er en hjørnestein i internasjonal humanitærrett. Den forbyr bruk, produksjon, frakt og lagring av antipersonellminer, og har siden 1997 reddet utallige liv og bidratt til at bruken av slike våpen nesten har opphørt globalt.

Men de siste årene har den positive trenden begynt å snu. Årets utgave av Landmine Monitor viser at antallet drepte og skadde av antipersonellminer og eksplosiver igjen øker, og at bruken av fabrikkproduserte antipersonellminer er på sitt høyeste siden 2011.

Russlands omfattende bruk av antipersonellminer i Ukraina har gjort landet til verdens mest minerammede. Enorme områder er kontaminert, og selv med stor innsats fra Norsk Folkehjelp og andre aktører forventes oppryddingen å ta mange tiår.

På bakgrunn av dette har flere av Russlands naboland – Estland, Finland, Latvia, Litauen og Polen –i år kunngjort at de trekker seg fra Minekonvensjonen. Dette har aldri skjedd før. Avgjørelsen har blitt fordømt av humanitære aktører og beklaget av en rekke statsparter, som har oppfordret landene til å omgjøre sin beslutning.

Et våpen uten militær verdi, som bidrar til traume i generasjoner

Antipersonellminer skiller ikke mellom soldater og sivile. De fortsetter å drepe og lemleste i flere tiår etter at de er lagt ut, og rammer særlig barn, bønder og hjelpearbeidere. Historisk har mellom 80 og 90 prosent av alle mineofre vært sivile. I 2024 var 90% av alle dokumenterte ofre sivile, og nesten halvparten av dem var barn.

– Ingen vinner en krig med et våpen som først og fremst skader sivilbefolkningen. Å forsvare Minekonvensjonen er å forsvare liv, rettigheter og fremtidig trygghet for millioner av mennesker, avslutter Norsk Folkehjelps utenlandssjef.