– Skremmende at Norge og Europa står i veien for atomnedrustning i en så farlig tid
150 land, tre av fire land i verden, overholder alle forbudene i FNs atomvåpenforbud fra 2017. Et mindretall på 45 land er imidlertid involvert i handlinger som forbudstraktaten forbyr. Over 70 prosent av disse landene er europeiske, og ett av dem er Norge, viser Nuclear Weapons Ban Monitor, en rapport fra Norsk Folkehjelp som presenterer helt ferske tall for verdens atomvåpenarsenaler og måler framdriften i arbeidet for en verden uten atomvåpen.
– I en tid med dyp bekymring rundt risikoen for bruk av atomvåpen, er det skremmende og uforståelig at hele 32 av 47 land i Europa fortsatt ikke oppfyller kravene i traktaten som forbyr disse masseødeleggelsesvåpnene, og at heller ikke Norge gjør det, sier generalsekretær i Norsk Folkehjelp, Raymond Johansen.
Han mener Europa har utviklet seg til et arnested for politikk og praksis som bistår med og oppfordrer til kjernefysisk opprustning, og sier tiden er overmoden for å tørre å ta debatten om hvordan Norge som nasjon gjør seg medskyldig i at atomtrusselen rykker stadig nærmere.
– Krigen i Ukraina og Vladimir Putins trusler om bruk av atomvåpen er en påminnelse om hvor farlig det er å leve i en verden der noen mektige stater insisterer på at deres sikkerhet må bygges på evnen til masseødeleggelse. Men alle land som ikke handler i tråd med atomvåpenforbudet er del av problemet. Ved å fortsette å legitimere og bistå kjernefysisk avskrekking, setter Norge og store deler av Europa de facto kjepper i hjulene for kjernefysisk nedrustning, og det i en farlig geopolitisk tid, sier Johansen.
Norsk Folkehjelp lager Nuclear Weapons Ban Monitor i samarbeid med ledende internasjonale eksperter og institutter på atomvåpenfeltet. Rapporten vurderer alle verdens stater opp mot forbudstraktatens bestemmelser, som omfatter forbud mot å utvikle, produsere, teste, lagre, overføre og bruke eller true med å bruke atomvåpen, samt tillate utplassering av en annen stats atomvåpen på eget territorium. Den forbyr også statspartene fra å bistå med, eller oppmuntre til aktiviteter som bryter med disse forbudene.
Den siste rapporten kan leses i sin helhet her: Nuclear Weapons Ban Monitor 2023 (flippingbook.com)
I samarbeid med Federation of American Scientists (FAS), presenterer Ban Monitor også de ferskeste estimatene for verdens atomvåpenarsenaler fra juli 2024. Det anslås at de ni atomvåpenstatene til sammen besitter 12.347 atomstridshoder. Minst 9.585 av dem er tilgjengelige for bruk, og har en samlet eksplosiv kraft på over 135.000 Hiroshima-bomber. De resterende atomstridshodene er utdaterte, og befinner seg på lager i Russland og USA i påvente av å bli demontert.
Det anslås også at 3.904 stridshoder, mer enn 40 prosent av de som er tilgjengelige for bruk, til enhver tid er utplassert hos operative militærstyrker og står klare til bruk på missiler i siloer, mobile missiler og ubåter, samt på bombeflybaser.
I stedet for å redusere antall atomvåpen og minimere den rollen de spiller, slik de bør, peker Ban Monitor på at atommaktene og deres allierte tvert imot i økende grad baserer sin sikkerhet på atomvåpen. Dette skjer i en tid hvor den sikkerhetspolitiske situasjonen er betydelig forverret, samtidig som svakhetene ved kjernefysisk avskrekking blir tydeligere og tydeligere.
- Verdensorden som baserer seg på fem anerkjente og ansvarlige atommakter, er historie. Det er ikke lenger slik at atomvåpen bevarer freden. Som Russlands invasjon av Ukraina viser, muliggjør atomvåpen konvensjonelle kriger som altfor lett kan eskalere til bruk av atomvåpen. Ukrainas offensiv inn i Russland er også et ferskt eksempel på at ikke engang atommakter kan unngå å bli angrepet. Det eneste kjernefysisk avskrekking potensielt er nyttig for, er å unngå atomkrig. Samtidig fører kjernefysisk avskrekking til at det tas risiko som kan føre til nettopp atomkrig. Det er et faktum at atomvåpenrisikoen øker, og at svaret ikke kan være mer atomvåpen, men må være gjensidig nedrustning. Det forbauser meg at norske politikere ikke har en mer åpen debatt om dette. Vi må se fakta i øynene, sier Johansen.
Bare to av de ti forbudene i forbudstraktaten brytes ikke av noen stater, nemlig forbudene mot testing og mot bruk. Johansen mener dette understreker hvor prekær dagens situasjon er.
- Dersom vi skal klare å unngå ny testing eller bruk av atomvåpen, må alle land, Norge inkludert, sørge for at all politikk og adferd som ikke er i samsvar med atomvåpenforbudet, opphører, sier Johansen.
Ban Monitor-rapporten setter søkelys på verdens 34 «paraplystater», altså stater som Norge, som omfattes av atommaktenes utvidede kjernefysiske avskrekking. De fleste paraplystater er europeiske land. Ifølge rapporten bærer paraplystatene en stor del av ansvaret for at billioner av dollar pøses inn i atommaktenes utvikling og besittelse av atomvåpen, og for den atomtrusselen som hele verden er tvunget til å leve under.
Alle de 34 paraplystatene bistår eller oppmuntrer til handlinger som er forbudt i henhold til atomvåpenforbudet. Først og fremst fordi de støtter atomvåpendoktriner, som betyr at de støtter besittelse og potensiell bruk av atomvåpen på deres vegne. Mange deltar også i atomvåpen-planlegging og atomangrepsøvelser, bidrar med fly som kan levere atomvåpen, stiller konvensjonelle fly og andre ressurser til rådighet som støtter kjernefysiske styrker, eller bistår med logistikk og teknisk støtte. Noen europeiske land tillater at kommersielle selskaper utvikler, produserer og vedlikeholder nøkkelkomponenter for atomvåpen, eller gir økonomisk bistand til atomvåpenindustrien.
I 2024 omfavner et mindretall på 43 stater (de ni atomvåpenstatene og de 34 paraplystatene) sikkerhetslogikken i kjernefysisk avskrekking. Nuclear Weapons Ban Monitor peker på at de som mener kjernefysisk avskrekking skaper sikkerhet baserer seg på en feilaktig antagelse om at atomvåpenrelatert risiko kan kontrolleres.
- Det er for lengst bevist at atomrisikoen ikke alltid kan kontrolleres, og at tilfeldigheter og flaks altfor ofte er det som har reddet oss. Kjernefysisk avskrekking er et dypt tvilsomt prosjekt. Det skaper ikke bærekraftig sikkerhet, men er en kilde til konstant usikkerhet. Land som Norge kan ikke fortsette å satse på flaks. Vi må ta avstand fra kjernefysisk avskrekking, støtte opp om forbudet og virke for nedrustning, sier Johansen.
Ifølge Johansen har atomvåpenforbudet siden det ble fremforhandlet i FN i 2017 etablert seg som det eneste multilaterale forum hvor stater markerer at de tar avstand fra kjernefysisk avskrekking, viser vilje til kjernefysisk nedrustning og samarbeider om å bane vei for avskaffing av atomvåpen.
Per august 2024 var nær halvparten av alle stater enten statsparter eller signatarer til forbudstraktaten. Med 70 statsparter og 27 signatarer ombord, trengs bare tilslutning fra to land før traktaten når en viktig milepel i form av støtte fra 50 prosent av verdens 197 stater. Med unntak av Europa, er oppslutningen om forbudstraktaten generelt høy i alle verdensdeler. Europa har den desidert høyeste konsentrasjonen av stater som er motstandere av traktaten, og gjenspeiler at mange europeiske land er paraplystater. Så langt har bare fem europeiske stater sluttet seg til forbudstraktaten: Østerrike, Vatikanstaten, Irland, Malta og San Marino. En sjette – Liechtenstein – har signert, men ennå ikke ratifisert traktaten.
- Den lange lista over bistand til fortsatt besittelse av og ny utvikling av atomvåpen står i veien for FNs mål om en verden uten atomvåpen. Og det er oppførsel som får for lite oppmerksomhet. Verdens paraplystater bør ta en grundig titt i speilet og tenke over i hvilken retning handlingene deres fører verden, sier Johansen.
