«Si fra når du ser det. Si fra når du hører det»

På årsmøtet i Solidaritetsungdom (NFSU) i mars ble det vedtatt at kampen mot rasisme skal være hovedtema for inneværende periode, slik det også var i 2016.

– Den gangen sendte vi ut en spørreundersøkelse til alle landets ordførere og spurte om de hadde en lokal handlingsplan mot rasisme. Nå har vi tatt opp igjen den tråden, sier Lysvik.

Etter årsmøtet eksploderte George Floyd-saken og Black Lives Matters-kampanjen, og kampen mot rasisme ble enda mer brennaktuell. NFSU samarbeider med Rød Ungdom og Sosialistisk Ungdom, som har sendt en interpellasjon til folkevalgte i kommunene. Flere andre ungdomsorganisasjoner er også på trappene til å delta i kampanjen for å få kommunene til å vedta en handlingsplan mot rasisme.

– Vi forsøker å finne ulike måter å drive politisk påvirkning på, og engasjere unge lokalt. Nå når kampen mot rasisme tar mer plass i samfunnsdebatten, følger vi også opp de kommunene vi har vært i kontakt med tidligere, sier hun.

Gyllen mulighet

I 2016 var det kun Oslo kommune som hadde en handlingsplan mot rasisme. Siden har regjeringen også utarbeidet en nasjonal handlingsplan.

– Vi tilbyr oss å hjelpe til med å lage en slik plan for kommuner som ønsker det. I Norsk Folkehjelp har vi ressurser og nettverk som kan bidra med forslag til innhold og formuleringer. I 2016 svarte ni kommuner at de ikke trengte en plan fordi det ikke fantes rasisme i deres kommuner. I dag er det vanskeligere å komme med det argumentet, sier første nestleder Ammal Ahmed Haj Mohamed.

– Nå har vi en gyllen mulighet til å få fart på arbeidet med lokale handlingsplaner – det krever ikke så mye av kommunene. Å innarbeide den i daglig virke er en større utfordring, tilføyer Lysvik.

Lokale handlingsplaner vil være en formell erkjennelse av at rasisme finnes.

– Ofte brukes andre begreper som hets eller etnisk diskriminering, men det handler om rasisme og det skal ikke bortforklares, sier Mohamed.

– En handlingsplan er en forpliktelseserklæring. Når den er vedtatt, er det vanskeligere å se bort fra rasismen lokalt, sier Lysvik.

Utrygg og mistenkeliggjort

NFSU har også vedtatt at de skal jobbe for at politiet må registrere når, hvor og hvem som blir utsatt for «stopp og sjekk», og også hvilken patrulje som utfører det.

– I dag er det slik at politiet kan stoppe og sjekke hvem som helst basert på mistanke, men hva det innebærer er veldig vagt. Flere undersøkelser viser at majoriteten av dem som blir stoppet, spesielt i Oslo men også i andre deler av landet, er unge gutter med minoritetsbakgrunn, sier Lysvik.

På Black Lives Matter-demonstrasjonen i Oslo i juni ble deltakerne spurt om hvor mange som hadde blitt stoppet av politiet, og veldig mange hender strakte seg i været. På spørsmål om hvor mange av dem som var hvite, forsvant nesten alle hendene.

– Det er ikke lenger mulig å påstå at «stopp og sjekk»-aksjonene skjer tilfeldig. Vi tror at terskelen for å stoppe mennesker uten grunn blir høyere for politiet hvis de må registrere at de gjør det, mener hun.

– Det gjør noe med en 15-åring å bli stoppet av politiet gang på gang. Jeg har opplevd at begge mine småbrødre og fettere har blitt stoppet – flere ganger før de var fylt 18. Å være vitne til det, fremmet et ubehag, en utrygghet og en følelse av urettferdighet i meg som jeg vet ikke kan sammenliknes med den de opplevde og bar på. Det første en vil er å komme vekk fra en sånn situasjon. Her er det et stort politisk og kulturelt bakteppe som det er viktig at vi debatterer, legger Mohamed til.

Grunnleggende spilleregler

NFSU er aktive i demonstrasjoner, og har produsert en brosjyre med rettigheter og plikter sivile har i møte med politiet.

– Politiet er i en presset situasjon under demonstrasjoner, og vi har full respekt for den jobben de gjør. Vi mener samtidig at det er lettere for begge parter når det finnes grunnleggende spilleregler, sier Lysvik.

Under Black Lives Matter-demonstrasjonen i Oslo holdt Ammal Ahmed Haj Mohamed en flammende appell på vegne av Solidaritetsungdom, Norsk Folkehjelp og hele fagbevegelsen.

– Jeg får gåsehud bare jeg tenker på det; det var en helt fantastisk tale, sier Lysvik.

– Noe av det viktigste som har skjedd i kjølvannet av Black Lives Matter-demonstrasjonene er at vi nå har en plattform for å diskutere dette temaet. Mange opplever at det er ubehagelig å snakke om rasisme fordi de er så redd for å si eller gjøre noe galt. Nå må vi sørge for at det fortsetter å være en del av samfunnsdebatten, sier Mohamed.

Treffer de unge

Antirasisme er et tema som skaper mye engasjement, og det er lett å få med samarbeidspartnere som kan bidra tverrpolitisk.

– Du trenger ikke å lese deg opp for å ta stilling når det gjelder rasisme, for her finnes det ingen gråsoner. Rasisme er grunnleggende urettferdig, og alle har enten opplevd det selv eller kjenner noen som har det. Det er et tema som appellerer enormt til mange unge, sier Lysvik.

– Solidaritetsungdom er stolt av at vi er en mangfoldig gjeng, og det krever noe av oss når det gjelder å ivareta mangfoldet også utenfor egen organisasjon. Vi jobber for at alle skal behandles på samme måte som medlemmer av sine lokalsamfunn, legger hun til.

NFSU har samarbeider blant annet med Norsk Folkehjelps partnerorganisasjon CSAAWU i Sør-Afrika, som jobber for å styrke rettighetene til arbeidere på vingårder.

– Det handler i høyeste grad om rasisme – apartheid lever i beste velgående i Sør-Afrika. Selv om rasismen der er strukturell på en måte vi ikke har i Norge, så handler det om det samme. Ved å samarbeide med organisasjoner i andre land får vi en større forståelse for den historiske sammenhengen, sier Mohamed.

– Vi har hatt aksjoner på Vinmonopolet og tar kampen på en plattform CSAAWU ikke har tilgang til, og så kjemper de kampen i Sør-Afrika. Vi skal fortsette å kjempe mot rasisme, lokalt, nasjonalt og internasjonal, sier Thea Tveter Lysvik.