Sør-Afrika svikter barn og unge: Et utdanningssystem i forfall

Tekst og foto: Johanne Oleah Hovland (tekst og foto)

«Regjeringen vil fortsette å investere i å utvide tilgangen til grunnleggende utdanning av god kvalitet og forbedre resultatene i våre offentlige skoler.» Dette var president Ramaphosas erklæring da han nettopp hadde blitt president i Sør-Afrika i 2018. Åtte år senere har Equal Education testet løftene hans. De er lite imponert over regjeringens arbeid for barn og unges utdanning.

– I realiteten gikk de reelle utgiftene per elev til grunnskoleutdanning ned med 8,5 prosentpoeng mellom 2018 og 2025. Sør-Afrikas skoler er i forfall, sier Nontsikelelo Dlulani når vi møter henne i Khayelitsha, som regnes som en av de fattigste og farligste bydelene i Cape Town.

Her bor folk tett i tett i skur uten innlagt vann og strøm, og volds- og kriminalitetsratene er høye. Samtidig er Khayelitsha noe mer enn sitt fryktede rykte, og Dlulani er en av dem som kjemper for at barna som vokser opp her skal få trygge og gode oppvekstvilkår – på skolen og i nabolaget.

Hun har vært med i organisasjonen siden 2009. Først som «equalizer» på videregående, deretter som frivillig aktivist og nå som leder av organisasjonens største avdeling i provinsen Western Cape. En «equalizer» er en elev, forelder eller innbygger i lokalmiljøet som jobber for å sørge for at skolene har god nok infrastruktur, utdanningsmateriell og ressurser.

– Årsaken til at vi må ha frivillige til å passe på skolene, er at myndighetene ikke gjør jobben sin. Det står urovekkende dårlig til, spesielt for barna som vokser opp i fattige provinser og i townships. Vi ber ikke om fancy forbedringer. Vi krever at skolene får bibliotek, toaletter og at ikke 100 elever må dele på én lærer, sier Nontsikelelo Dlulani.

Retten til utdanning

Equal Education er en av mange grasrotorganisasjoner Norsk Folkehjelp støtter og samarbeider med i Sør-Afrika. Det er en demokratisk organisasjon som jobber for elevers rett til utdanning, med et spesielt fokus på de fattigste barna. Organisasjonen ble stiftet i 2008, og har i dag rundt 6000 aktive medlemmer i fem av landets ni provinser.

– Sør-Afrika har flere ganger blitt kåret til verdens mest ulike land, noe som vises tydelig i skolesystemet. Samtidig er vi glad for at Sør-Afrika er et demokrati med ytrings- og forsamlingsfrihet, noe som gjør det mulig å drive en organisasjon som Equal Education, sier Ameck Ayong, leder for Norsk Folkehjelps kontor i Sør-Afrika, Hun kommer fra Kamerun, et land der sivilsamfunnsorganisasjoner er forbudt.

Nontsikelelo Dlulani understreker at utdanning er et viktig virkemiddel for å bekjempe de økonomiske forskjellene i samfunnet.

– Her i Cape Town er det meste bokstavelig talt veldig svart-hvitt. I den rike, hvite bydelen Camps Bay deler noen få elever på én lærer. De har iPad, Internett og tilgang til alt de trenger. De har en trygg skolevei og foreldre som kan kjøre dem. En liten kjøretur unna finner vi townships med 130 elever på ett klasserom uten bøker. De mangler tilgang til toaletter, og har en utrygg skolevei preget av kriminalitet. Klasseforskjellene definerer elevenes liv, derfor er vi opptatt av å kjempe mot forskjeller fra barna er små. Skolen har stor betydning for hvordan de klarer seg senere i livet, sier hun.

Barna skrives ikke inn på skolen

Equal Education jobber med et bredt spekter av oppgaver. De gjennomfører nasjonale kampanjer for å bedre vann- og sanitærforhold, for å få ned antall elever per klasserom, for trygge skoleveier og for å øke tilgangen til skolemat, bøker, biblioteker og Internett. Ikke minst arbeider de for noe så grunnleggende som tilgangen til utdanning i seg selv. En stor utfordring er nemlig at mange elever ikke får skoleplass.

– Vi ser stadig eksempler på at elever ikke skrives inn når de skal. Foreldrene må registrere barna før de begynner på skolen. Mange fattige sørafrikanere har ikke tilgang til Internett, eller kunnskap om hvordan de skal søke om skoleplass for barna sine. Resultatet er at barna ikke begynner på skolen når de skal. Her må myndighetene ta ansvar for å kartlegge skoledistriktene bedre, fortviler Nontsikelelo Dlulani.

Går rettens vei for elevene

Equal Education er ikke bare en organisasjon som bygger skolebibliotek – de tar også saker til retten. Flere ganger har organisasjonen saksøkt politikere og provinsadministrasjoner for manglende oppfølging. Det kan dreie seg om alt fra at elever ikke har blitt skrevet inn til skolestart, til at gravide jenter har rett på utdanning, eller retten til å vise religiøse symboler og ha rastafletter. Men de fleste sakene handler om det grunnleggende: Å sørge for at hver elev får den utdanningen de har krav på.

– Vi har etter hvert blitt veldig gode på juss. For å vinne kampene som sivilsamfunnsorganisasjon i Sør-Afrika, må vi vise politikerne som styrer at vi tar dette seriøst. Det gjør vi når vi uten frykt tar elevenes sak til retten. Det gode er at en rettssak setter presedens og dermed danner en norm for hvordan lignende saker avgjøres i framtida, sier Dlulani.

Nasjonal seier for sikre skolebygg og skoleveier

Equal Education kan feire flere seire i organisasjonens historie. I 2013 gjennomførte de en nasjonal kampanje sammen med Equal Education Law Centre og Legal Resources Centre. Med en nasjonal marsj for utdanning, og en sak som seiret i retten, fikk de gjennomslag for kravet om at skoler har et minimumsansvar for å sørge for god infrastruktur. Dette inkluderer alt fra å reparere skolebygg og knuste vinduer, til å sørge for sikre, belyste skoleveier og trygg transport til skolen. En slik avgjørelse gjør det også lettere å stille skoler og bydelsadministrasjoner til ansvar når dette ikke følges opp.

I desember 2025 ble det nok en seier etter at Equal Education klaget inn utdannelsesdepartementet i Western Cape til domstolen. Høyesterett konstaterte at utdannelsesdepartementet diskriminerer svarte og marginaliserte elever i skoleopptaket. Elever med fattig arbeiderklassebakgrunn har møtt systemiske barrierer for å få tilgang til utdanning i Western Cape, på grunn av myndighetene i provinsens ekskluderende tilnærming til elevene i skoleopptaket, står det i dommen. Dommen fra 2025 slår fast at: «Det er en unektelig sannhet at elever som tas opp for sent til å begynne på skolen, er fattige, svarte og fra rurale områder … Denne forskjellen bidrar til urettferdig diskriminering».

– Utdanningsdepartementet i Western Cape har i årevis skyldt på foreldrene for at de kommer med sene søknader. Men de har ikke tatt til betraktning at barna har foreldre som er syke eller har dødd, eller kommer fra hjem med fattigdom og ustabilitet. Dette har gått ut over barnet, som myndighetene har ansvar å gi skoleplass til. Der er disse vi barna representerte i rettssaken, sier Nontsikelelo Dlulani.

Dommen fra Høyesterett er ikke bare en symbolsk seier, men stiller faktiske krav til utdanningsdepartementet om å komme med en systemisk reform og en detaljert handlingsplan som skal følges opp i domstolen allerede om seks måneder.

Holder ministre og politikere ansvarlig

Selv om Equal Education nå kan feire en viktig seier, er kampen langt fra over. Rett som det er stiller de ministre og politikere til ansvar, enten ved å prøve å møte dem personlig, utfordre dem i debatter, møte dem i parlamentet, debattere mot dem i mediene eller ta saker til i domstolene. Men før det går så langt, prøver de på dialog og samtale. Det opplever de bare unntaksvis at virker. I februar holdt Ramaphosa sin årlige «State of Nation»-tale, der han kommenterte utviklingen i landet. I etterkant har Equal Education etterprøvd sitatene.

– Ramaphosa og regjeringen har en anti-svart og anti-fattig agenda, og en økonomisk politikk som setter profitt foran folk. Vi er lei av tomme sitater og metaforer uten mening. Disse ordene gir liten eller ingen trøst til de mange menneskene som lider i dette landet. Skal Sør-Afrika bekjempe den ekstreme ulikheten, må politikerne jobbe systematisk med å omfordele goder og etablere et utdanningssystem der de som ikke har råd til private skoler får et like godt offentlig tilbud, sier Dlulani.

80 prosent av skolene er uten Internett

Nontsikelelo Dlulani trekker frem et sitat fra presidenten der han sier at det nå rulles ut bredbånd til landets skoler.

– I 2024 manglet 80 prosent av Sør-Afrikas 22 511 skoler Internett for undervisning og læring, påpeker Dlulani. – Vi har fortsatt en lang vei å gå for å få på plass helt grunnleggende infrastruktur i skolen.

Nontsikelelo Dlulani og Equal Education viser at de er uredde, dedikerte og konsekvente. Takket være deres innsats fortsetter kampen for et rettferdig skolesystem i verdens mest ulike land.

Equal Educations gjennomgang av president Cyril Ramaphosas løfter: