Rettigheter og motstandskraft-Noradkonferansen

Tale på Noradkonferansen:

Norge har aldri vært (bortsett fra okkupasjonsårene under andre verdenskrig) en autoritær stat, men utviklingen av en velferdsstat var et resultat av politisk press og tjenesteleveranser fra de ulike aktørene i det vi kaller sivilsamfunnet.

Et eksempel fra organisasjonen jeg nå leder, er den organiserte innsatsen for bedre helse og hygiene, på arbeidsplassen og i de fattigere områdene i Oslo.

For å løse noen av helseproblemene til arbeidstakere i byen deltok medisinsk personell i gratis sosialtjeneste. Tannleger jobbet frivillig ved Grunerløkka Folkets Hus og hentet ut 7000 tenner i løpet av tre år. Grupper på ti pasienter ble stilt opp på rad, gitt bedøvelse, før den dårlige tannen ble trukket – og dermed var ideen om offentlige tannklinikker ble født.

Parallelt ble kravet om bedre arbeids- og levekår utviklet og uttrykt overfor staten. Dette var starten på utviklingen av det som i dag er en ganske omfattende bedriftshelsetjeneste. Dette er hva Norsk Folkehjelp vokste frem fra. I dag kan vi støtte andre organisasjoner og initiativer på fire kontinenter for å bedre folks liv og fremme demokrati.

Sivil motstand mot autoritære stater har ofte en sosial komponent. Mektige sosiale bevegelser og organisasjoner har ofte startet som grupper som samles for å løse lokale problemer.

I Chile etter militærkuppet i 1973 ledet av Pinochet: Det undertrykkende regimet gjorde alle fattigere og begrenset sterkt hvordan folk kunne organisere seg. Det åpne, aktive politiske engasjementet du fant før kuppet ble til lavmælt lokal organisering rundt deling av måltider. Kokt i store gryteretter i forskjellige nabolag, ble disse samlingene sentrale for den nye politiske diskusjonen, deling av informasjon og mobilisering for demokrati. Dette fikk et viktig uttrykt i stemmegivning, for eksempel i folkeavstemningen da disse tydelig stemte nei til Pinochet.

Over hele verden identifiserer folk problemer og reagerer på behov de føler på kroppen. Men det krever ofte organisert innsats og nitidig arbeid for å få til politisk endring. Storstilt mobilisering og grundig organisasjonsarbeid er det som gir folket makt.

Vi har sett dette demonstrert veldig nylig i Guatemala. Etter at det demokratiske valget av Bernando Arevalo ble utfordret av en korrupte eliter, reagerte folk ved å blokkere veier over hele landet og en protest som varte i 105 dager foran det offentlige departementet som førte til forfølgelse mot den valgte presidenten og partiet han representerer. Urfolk og deres tradisjonelle myndigheter sto i spissen for protesten. I Sololá kommune oppfordret urfolksmyndighetene til å delta i protesten, og lokalsamfunnene organiserte seg etter tur så lenge protesten varte. Noen av de ledende var kvinner som hadde fått politisk opplæring av Norsk Folkehjelps partner COINDI. Den massive deltakelsen var imponerende. Det var en sterk reaksjon mot korrupt og antidemokratisk praksis. Mobiliseringen var en viktig demonstrasjon av folkemakt, og de store protestene bidro til å gjøre det mulig for den valgte presidenten å tiltre embetet.

At det er makt i at folk organiserer seg, gjør det også truende for de i maktposisjoner. Antall mennesker som lever i samfunn med ytringsfrihet og rett til å organisere seg blir færre. For mange står livene deres på spill i kampen for rettferdighet og frihet.

Verden opplever ikke bare et tilbakeslag for demokratiet, men et oppsving i voldelig konflikt. Mange organisasjoner som ble etablert for å presse på for demokratisering og en mer rettferdig fordeling av makt og ressurser, befinner seg nå midt i en krig.

Dette er tilfellet for Sudan. Revolusjonen i 2019 var på mange måter en oppskrift på hvordan velorganisert sivilsamfunn spilte på lag med gateprotester og massemobilisering for å velte regimet. Store deler av samfunnet fra ulike deler av landet sto sammen i felles krav om regimeskifte og demokratisering. Også her bygget massemobilisering på infrastrukturen fra år med organisering av ulike former for organisasjoner i forskjellige samfunn.

Det folkelige kravet seiret og ble støttet av både avhoppere blant sikkerhetsstyrkene og økonomiske eliter. Hvis vi hadde stoppet klokken her, ville Sudan også stått som et eksempel som viser hvordan sivilsamfunnet var instrumentelt som en kraft for demokratisering.

Men nesten fem år senere er lærdommen at arbeidet for et mer demokratisk samfunn aldri er lett eller greit. Sudan har vært i en fullskala krig siden april 2023, og er en av de verste humanitære situasjonene i verden. Håpet om et demokratisk Sudan virker derfor langt unna. Landet er et grelt eksempel på hvordan overgangsperioder etter en demokratisk revolusjon er svært skjøre.

Likevel forblir de lokale sivilsamfunnsorganisasjonene uunnværlige. Nå står de i spissen for den humanitære responsen, og hjelper innbyggerne i Sudan med å dekke deres helt grunnleggende behov. Organisasjonene vet hvor behovene er størst og har unik tilgang til og tillit til en befolkning helt forlatt av myndighetene.

Juryen er fortsatt ute om demokratiet kan ivaretas i Ukraina. Her er en av Norsk Folkehjelps samarbeidspartnere kvinneorganisasjoner som før krigen drev krisesentre for kvinner som var overlevende etter vold i nære relasjoner, nå er blitt førstehjelpere på den humanitære krisen. Kvinnenes krigserfaring snakkes sjelden om, men disse kvinnene er ryggraden i frivillig innsats som i stor grad erstatter statens rolle. Mottakene deres ble omgjort til sentre for internt fordrevne dager etter at krigen brøt ut, de har gitt trygge rom for barn, samtidig som de har sørget for at kampen for et demokratisk Ukraina også inkluderer kampen for et likestilt samfunn og kvinners rettigheter.

Det har gått nesten to år. Kvinneorganisasjoner vi samarbeider med forteller om en vanskelig hverdag for sine ansatte og frivillige. De lever med den konstante bekymringen for bombardement. Ofte våkner du flere ganger om natten på grunn av alarmen, og må vurdere om du vil ta sjansen på å bli hjemme eller ta med dine tre barn til bomberommet nede i gaten. Og samtidig vurdere hvordan du kan sørge for at dine eldre foreldre kommer til et trygt sted hvis bombene kommer i nærheten.

Selv i de mørkeste tider, når står folk overfor enorme utfordringer, ser vi kraften mennesker utgjør sammen. I Palestina i dag finner folk måter å støtte hverandre på. Vår partner fra Palestinian Farmers Union har syklet rundt i Gaza for å nå lokalsamfunn fra nord til sør, for å dele ut kontanter så folk kan kjøpe mat i de lokale samfunnene, står som et eksempel på den imponerende motstandskraften som ligger i alle mennesker.

Alle disse eksemplene viser at i møte med krise og autoritære regimer er vårt håp og styrke folks egen innsats for å organisere og motstå.

Vår rolle bør være å finne alle måter å støtte og forsterke denne innsatsen på, på deres premisser.