Relanserte rapport i Genève for å minne verden om hvorfor klasevåpen ble forbudt
Denne uken var Norsk Folkehjelp i Genève, der stater, organisasjoner og sivilsamfunn var samlet til det 13. statspartsmøtet for Konvensjonen om klaseammunisjon. Budskapet vårt var tydelig: Klasevåpen ble forbudt av en grunn, og forbudet må forsvares og styrkes.
Ferske tall fra Cluster Munition Monitor viser at alle rapporterte ofre for klaseammunisjon i fjor, var sivile. Nesten halvparten av dem var barn. Til sammen ble 314 mennesker drept eller skadet av klasevåpen i 2024, av disse 193 ukrainere.
Samtidig rapporterer Norsk Folkehjelps egen klasevåpenrapport Mine Action Review at Rydding av klasevåpen nådde nye høyder i fjor. Totalt ble 227,9 km² ryddet, noe som tilsvarer et område på størrelse med Oslo kommune. Over 133 600 farlige blindgjengere ble destruert. Bare i Laos ble 71,7 km² ryddet og over 71 000 småbomber og bomberester fjernet. Det er den største innsatsen en statspart til Klasekonvensjonen har levert siden traktaten ble vedtatt i 2008.
– Den rekordhøye ryddingen i 2024 beviser at Klasekonvensjonen er et effektivt verktøy. Den har skapt et kraftig stigma mot bruk, bidratt til at millioner av våpen er destruert og bredt grunnen for at stadig større områder som har ligget brakk, trygt kan tilbakeføres til befolkningen. For hver kvadratmeter som ryddes, øker tryggheten for sivile. Hver bombe som fjernes, er en dødsfelle mindre for barn som skal på skolen, bønder som pløyer jorda eller folk på flukt, sier Grethe Østern, fungerende leder for politikk og påvirkning i Norsk Folkehjelp.
Samtidig advarer Østern mot svekkelsen av humanitære våpenkonvensjoner i Europa som følge av Ukraina-krigen. USA har gjentatte ganger overført klaseammunisjon til Ukraina, og det vakte stor oppsikt da Litauen i fjor besluttet å trekke seg fra Klasekonvensjonen. Det er første gang et land har forlatt en humanitær nedrustningsavtale.
– Det er dypt tankevekkende at vi på den ene siden ser rekordstore resultater i rydding av klaseammunisjon, mens vi på den andre siden registrerer at flere avtaler er under press. Normen mot klasevåpen kan ikke tas for gitt, sier Østern, som også er bekymret for Minekonvensjonen, som Polen, Litauen, Latvia, Estland og Finland i år vedtok å melde seg ut av.
– Vi ser en urovekkende utvikling der internasjonale normer følges når det passer, men settes til side når de trengs som mest Da er det vårt ansvar som global mineryddingsaktør å rope varsku, sier Østern.
Med seg til statspartsmøtet for Klasekonvensjonen i Genève denne uka hadde hun sin banebrytende rapport fra 2007: M85 – An analysis of reliability, med nytt introduksjonsnotat. Studien beviser at selv den mest «avanserte» klaseammunisjonen med selvdestruksjonsmekanismer etterlater uakseptabelt mange blindgjengere. Den var en viktig premissleverandør i forhandlingene som ledet fram til konvensjonen som forbyr klasevåpen i 2008.
– Vi har valgt å børste støv av denne studien for å minne verden om det kunnskapsgrunnlaget som Klasekonvensjonen i sin tid ble bygget på. Da som nå er klaseammunisjon et våpen som tilhører fortiden. Det er selvmotsigende å svekke de humanitære normene som ligger til grunn for konvensjonen. En kortsiktig gevinst på slagmarken vil alltid blekne mot de langsiktige lidelsene for sivile, sier Østern.
I 2026 møtes statene til den tredje tilsynskonferansen i Laos. Der vil kursen legges for de neste fem årene. Norsk Folkehjelp står klar til å bidra, og oppfordrer alle stater til å benytte denne anledningen til å bekrefte sitt løfte om en verden fri for klasevåpen.
