Regjeringen svikter de mest sårbare
Framleggelsen av årets statsbudsjett ble skuffende lesning på mange av de områdene Norsk Folkehjelp engasjerer seg i.
Av verdens 110 millioner mennesker på flukt bor svært mange årevis i flyktningleirer mens de venter på å bli bosatt, mens andre legger ut på livsfarlige reiser over Middelhavet. I løpet av de siste 7 årene har 17000 mennesker druknet i Middelhavet. Europa og Norge bør ta ansvar for å sikre trygge reiseveier for flyktninger. I Hurdalsplattformen står det at «Regjeringen mener FNs kvoteflyktningesystem er den tryggeste og mest rettferdige ordningen for å sikre mottak av mennesker med behov for beskyttelse». FNs høykommissær for flyktninger har bedt Norge om å ta imot 5000 kvoteflyktninger i året.
– Vi er enig med regjeringen i at FNs kvotesystem er det det tryggeste og mest rettferdige, og nettopp derfor bør vi også følge opp FNs anbefaling og ta imot 5000 kvoteflyktninger, og dermed sikre en trygg havn for mennesker som er flyktninger, sier Tevanovic.
Dette statsbudsjettet betyr en reell nedgang i støtten til sivilsamfunnet, som i budsjettet beskrives som en viktig aktør for å realisere menneskerettighetene, fremme demokrati og deltakelse, og bekjempe korrupsjon.
– Vi har vokst opp med prinsippet om at den som har sterkest rygg må bære tyngst, fortsetter Ballestad. Bistandsbudsjettet er høyt, men Norge blir nest største mottaker av norsk bistand når vi ser på bevilgningen som gis til flyktningtiltak i Norge.
– Den manglende satsingen på de frivillige redningsorganisasjonene, går mot alle faglige råd regjeringen har fått de siste årene. Mens de frivillige gang på gang beviser at de er avgjørende for den lokale beredskapen i landet vårt, ser vi ingen vilje til å satse på disse ressursene i statsbudsjettet, sier Runi Putten, fungerende seksjonsleder i Norsk Folkehjelp.
– Det er fortvilende og uklokt at regjeringen heller ikke i statsbudsjettet for 2024 prioriterer innsats for kjernefysisk nedrustning. Vi lever i en tid med dyp bekymring for at Russland kan eskalere krigen mot Ukraina med bruk av atomvåpen, og der trusler om bruk av slike våpen er i ferd med å bli normalisert, sier fungerende generalsekretær Per Nergaard i Norsk Folkehjelp.
Allerede i 2022 brukte regjeringen altfor lite på arbeid for kjernefysisk nedrustning. Det salderte budsjettet for 2023 er 20 millioner kroner, og nå vil regjeringen kutte ytterligere, til 14 millioner i 2024. Av dette vil regjeringen sette av 5 millioner kroner til en søknadsordning for norske organisasjoner som arbeider mot atomvåpen. Det blir i så fall en halvering av støttenivået fra 2023 for de norske organisasjonene.
– Det er svært skuffende at tilskuddet til å jobbe mot rasisme står omtrent på stedet hvil, sier Milena Tevanovic i Norsk Folkehjelp.
– Systematisk ekskludering fra viktige samfunnsarenaer og underrepresentasjon i maktposisjoner kan føre til økt polarisering og lavere tillit til myndighetene. Derfor er det særdeles viktig at antirasistiske organisasjoner får midler til å forebygge rasisme og gi støtte til de som blir utsatt for rasisme, sier Milena Tevanovic.
I tillegg til økte midler til forebygging så trengs det også en styrking av lavterskel rettstilbud til de som blir utsatt for diskriminering.
