Regjeringen er selvtilfreds med tiltak mot rasisme

Én av fire aksepterer rasistiske ytringer

I sin merknad til SVs forslag sier regjeringens seg fornøyd med tingenes tilstand og gjemmer seg bak ulike mindre tiltak, noen nye bevilgninger, og ulike mindre innstramminger i lovverket.

I sitt svar til ansvarlig komitè blander statsråden sammen vold, diskriminering og trakassering med rasisme. Det er ikke veien å gå i et samfunn der én av fire mener det bør være greit å ytre rasistiske meninger i offentligheten så fremt man ikke oppfordrer til vold. Er dette retningen våre folkevalgte vil at samfunnet skal gå, sier Henriette Killi Westhrin, generalsekretær i Norsk Folkehjelp.

Diskriminering og trakassering er resultater av rasisme, ikke synonymer. Fraværende er også formuleringer om de mer strukturelle aspektene ved rasisme. Dette må regjeringen anerkjenne og inkludere i det videre arbeidet.

En påstand om at regjeringens tiltak mot rasisme er tilstrekkelig faller på sin egen urimelighet.

Opplevd rasisme

I 2021 er det en flere organisasjoner og en rekke profilerte politikere i Norge som aktivt forsøker å skape et inntrykk av at venstresiden vanner ut rasismebegrepet til å omfatte alt man ikke liker. Rasisme er en reell problemstilling i vårt samfunn og oppleves som enormt sårende og ødeleggende for dem som rammes. Historiene er mange og troverdige, men ofte ender det hele i en debatt om begreper, offermentalitet og fornektelse.

For rasisme eksisterer og rammer mange mennesker på gaten, på arbeidsplassen, men også i skolegården. Da hjelper det ikke med stortingsvedtak som gjør rasisme ulovlig. Uten systematisk dokumentasjon fremstår opplevd rasisme ofte som udokumenterte enkelthendelser der folks ord står mot hverandre.

Regjeringen finansierer enn så lenge islam-fiendtlige Human Rights Service (HRS) over statsbudsjettet, noe som aktivt bidrar til å normalisere rasisme i Norge.

Manglende kunnskap og satsning

Skal alle i Norge kunne gå på jobb, bidra og utvikle seg uten å oppleve rasisme, må vi anerkjenne at problemet eksisterer. Vi må skaffe til veie mer systematisk kunnskap om strukturell og systematisk opplevd rasisme.

I dag er nesten alle statlige forskningsmidler på dette området knyttet opp mot ekstremismeforskning, hvor fokuset fort havner på islamisme framfor rasisme. Med andre ord er fokuset på hatet fra «de utenfra» framfor hatet som kommer fra oss selv.

Det finnes én stilling i norsk organisasjonsliv som aktivt kartlegger rasistiske og høyreekstreme miljø, og den er det 12 LO-forbund som finansierer hos Antirasistisk Senter. Regjeringen finansierer enn så lenge islam-fiendtlige Human Rights Service (HRS) over statsbudsjettet, noe som aktivt bidrar til å normalisere rasisme i Norge.

Konkrete tiltak er nødvendige

En påstand om at regjeringens tiltak mot rasisme er tilstrekkelig faller på sin egen urimelighet. Utviklingen i samfunnet går i feil retning og rasisme blir stadig mer normalisert.

Vi anser at tiltak av den typen SV foreslo og slike som bystyret i Bergen kommune har vedtatt, ville være en viktig motgift mot denne utviklingen, og det er skuffende at stortinget valgte å avslå disse.

Norsk Folkehjelp og Antirasistisk Utvalg i LO i Bergen og Omland håper at våre folkevalgte vil:

• Styrke informasjon om diskrimineringslovgivningen, håndhevelse av denne og hvor man kan henvende seg for å få bistand i enkeltsaker, overfor grupper som erfaringsmessig opplever diskriminering.
• I samarbeid med sivilsamfunnsaktører opprette flere «veiviser»-ordninger etter modell av Rosa kompetanse og Jødiske veivisere/stifinnere.
• Be regjeringen enten opprette et eget forskningssenter, etablere et langsiktig forskningsprogram eller øke forskningen om temaet rasisme og diskriminering.
• Be regjeringen sikre økt kompetanse på rasisme i lærerutdanningen.
• Be regjeringen senke terskelen for inndragning av skjenkebevilling som følge av diskrimineringsgrunner nevnt i straffeloven § 186.