Rasisme er en del av samfunnet

Sommeren 2020 markerte flere tusen personer motstand og avsky mot rasisme foran Stortinget. Det skulle være unødvendig, men er det ikke. Rasisme og diskriminering rammer enkeltpersoner og grupper, men det er også et problem for samfunnet som helhet. Debatten rundt Black Lives Matter-bevegelsen har igjen satt fokus på strukturell rasisme og forskjellsbehandling i Norge. De sterke vitnesbyrdene vi fikk høre fra nordmenn i denne debatten skal ikke være forgjeves. Vi må alle bidra for å endre samfunnet, og kampene må også tas lokalt.

Skadelig og nedbrytende
Fra dagens forskning vet vi at alt fra grov til hverdagslig rasisme og diskriminering kan være helseskadelig for den utsatte. Det er også skadelig for demokratiet vårt når grunnleggende verdier som rettsikkerhet og mangfold blir satt på spill.

Kampen mot rasisme må kjempes hver eneste dag. Benjamins tragiske død forteller oss 20 år etterpå at kampen mot rasisme og diskriminering er noe vi har med oss hele tiden. Vi må erkjenne at denne kampen ikke har noe endepunkt. Det gjør det helt nødvendig å ha konkrete og langsiktige handlingsplaner for lokalmiljøet, hvor frivillige organisasjoner, forskningsmiljøer og andre er med på å utarbeide og gjennomføre planene.

De som opplever rasisme må få lokal, juridisk bistand. Uten juridisk bistand er det liten sannsynlighet for at rasisme og diskriminering får konsekvenser for de ansvarlige personene bak slike handlinger eller ytringer. Terskelen for å oppsøke politiet eller det etablerte systemet er svært høy for mange. Derfor må vi i lokalsamfunnene ha tilbud om gratis rettshjelp. Det må være et trygt sted å henvende seg hvor man blir hørt, sett og tatt på alvor. I en veldig sårbar situasjon kan måten man blir mottatt på dempe frustrasjon og avmakt. En slik hjelp kan ikke være avhengig av lommebokens tykkelse.

Kampen mot rasisme må kjempes hver eneste dag. Benjamins tragiske død forteller oss 20 år etterpå at kampen mot rasisme og diskriminering er noe vi har med oss hele tiden. Vi må erkjenne at denne kampen ikke har noe endepunkt.

Oslos eksempel
Oslo kommune har tatt initiativ til et prosjekt som heter DiMe - Diskrimineringshjelpen og Meglingsbenken. DiMe er ment å bistå der offentlige organ som LDO, Konfliktrådet og Diskrimineringsnemnda ikke strekker til, og hvor ordinær juridisk bistand er for dyrt. Forskning dokumenter betydelige kostnader for individet og samfunnet når ofre for rasisme og diskriminering ikke får ordentlig hjelp og ikke blir tatt på alvor. Opprettelsen av et enkelt og tilgjengelig rettshjelpstilbud, utgjør en verdifull tjeneste til en lav kostnad. DiMe blir driftet av Norsk Folkehjelp, Antirasistisk Senter, Skeiv Verden og Norges Handikapforbund.

Like viktig som juridiske bistand er det å bli møtt med forståelse og bli ordentlig behandlet når man har opplevd noe negativt. Situasjoner der man blir møtt med fordommer og stereotypier, omfattes ikke nødvendigvis av lovparagrafer, men kan allikevel oppleves svært vondt og ødeleggende. Å stadig oppleve å bli møtt med negative karakteristikker påvirker personlig helse svært negativt, og bidrar ikke til et godt og mangfoldig samfunn med plass til alle.

Still krav til ditt nærmiljø
Summen av små «uskyldige» kommentarer og handlinger hvor intensjonen ikke er ond, blir etter hvert belastende og setter sine sår. Opplevelser av rasisme og diskriminering må tas på alvor. Uavhengig av om en handling er straffbar eller ei, trenger en støtte av andre rundt seg. Dette krever både et skikkelig rettshjelpstilbud, men også en innsats fra hver og en av oss som medmennesker.

Rasisme er skadelig for samfunnet og for den enkelte som rammes, og noen ganger får rasistiske ytringer fatale konsekvenser. Ta stilling til rasisme, si fra når du ser og hører det. Har din kommune en handlingsplan mot rasisme og et tilbud til dem som rammes?

Jorge Alex Dahl
Leder Sentralt Samfunnspolitisk Utvalg
Norsk Folkehjelp