På vakt for liv og helse
Norsk Folkehjelps sanitetsmannskaper har vært verdifulle tilskudd til ambulansetjenesten og andre deler av helsetjenesten mange steder i landet under koronakrisen. Antall oppdrag har variert fra kommune til kommune, avhengig av smitteutbredelsen. Men koronakrisen har også ført til at mange av lagene har tapt store inntekter.
Tekst: Kirsti Knudsen
Norsk Folkehjelp Oslo har kjørt beredskapsambulanser i samarbeid med Oslo Universitetssykehus, og hatt adgangskontroll på akuttmottaket på Diakonhjemmet Sykehus.
Hver dag i flere uker, også i helgene. 16 beredskapsambulansepersonell har vært i sving, etter omfattende kursing i avansert førstehjelp.
– Mange av oppdragene våre var planlagte turer med stabile pasienter, for eksempel for å frigjøre senger der det trengtes ekstra kapasitet, forteller Jørgen Langtangen Gulliksen, ambulanseleder i Norsk Folkehjelp Oslo.
– Nå har vi gått inn i vanlig beredskap. Vi har hatt mange uttrykninger, og på tre av dem har vi vært med på å redde liv. Vi har et tett samarbeid med Røde Kors Akershus, sier Langtangen Gulliksen.
Norsk Folkehjelp og Røde Kors har til sammen 11 beredskapsambulanser i Oslo
og tidligere Akershus, og har trådt til som mannskap hos hverandre. Lederen i sanitetsutvalget i Norsk Folkehjelp Oslo, Camilla Øverby Acklam, forteller at laget fikk inn over hundre nye frivillige i ukene etter 12. mars, og at de på et tidspunkt måtte avslutte lenken på Frivillig.no, for det var ikke oppgaver nok til alle
– Nå har situasjonen stabilisert seg, og 17. mai hadde vi den første ordentlige sanitetstjenesten vår siden covid-19-utbruddet, for beredskapsetaten i Oslo. Men ellers er det mangel på sanitetsvakter, sier hun. – De fleste arrangementer er avlyst. Nå ville vi vanligvis vært fullt i gang med Norway Cupplanlegging, men dette er også noe vi går glipp av i år.
Drifter sentrallageret
Det ble tidlig bestemt at Norsk Folkehjelp skulle ha sitt sentrale smittevernlager på Kolbotn, og Norsk Folkehjelp Follo er med og drifter lageret.
– Vi reiste rundt før lockdown til OBS og Biltema og lignende butikker og kjøpte alt de hadde av masker og vernebriller. Vi formidlet dette ut i organisasjonen, og etter hvert lagde vi standardpakker med fem sett til alle aktive lag. Pluss mineralvann, sier Tomas Muribø, NK beredskapsleder i Øst politidistrikt, og ler.
– Det har seg nemlig slik at Erlend Aarsæther på hovedkontoret ringte Ringnes og spurte om de kunne sponse oss med mineralvann som vi kunne gi mannskapene våre til påske.
Vi fikk ti paller! Det lukter Solo over hele lageret.
Sentrallageret har også sendt ut telt til lokallagene, og Norsk Folkehjelp Follo har montert ett av dem ved legevakta på Ski, som såkalt utelegevakt. Her foregår grovsorteringen til sykehuset.
– April var en travel måned, med 11 søk etter savnet person, og i påska bisto vi beredskapsetaten i Oslo kommune med sju-åtte mannskaper på de store utfartsplassene, sier Muribø.
Follo-laget har så vidt startet opp igjen med temakvelder, gjennomført utendørs med god avstand i små grupper, og repetert blant annet søks- og redningstrening.
Telt til legevakta
Norsk Folkehjelp Sande har løpende dialog med Drammen og Holmestrand kommuner om bistand ved behov, og responderte raskt da de ble spurt om de kunne sette opp et telt utenfor Drammen legevakt for å opprette en luftveisklinikk for koronatesting.
– Vi monterte teltet som vi fikk fra Norsk Folkehjelps sentrallager, og har vært der et par ganger i ettertid for å sjekke at alt fungerer, sier beredskapsleder Roger Bjerknes
Sande-laget er representert i beredskapsrådet i Holmestrand kommune.
– Vi har en beredskapsambulanse, men det har ikke vært noe behov for kjøring i koronaperioden, sier Bjerknes, som også er nasjonal beredskapsleder for Norsk Folkehjelp.
– Imidlertid har vi hatt stadige leteaksjoner, de fleste etter personer med demens eller økt selvmordsrisiko.
Laget, som har 22-23 mannskaper på alarmplanen, har funnet alternative måter å møtes på, som treningsstafetten fra Sentralt Sanitetsutvalg og heldigital temakveld og nytt kartsystem.
Klar med ny ambulanse
Norsk Folkehjelp Moelv og omegn stengte ned all aktivitet som ikke var nødvendig 9. mars. De hadde god dialog med kommunen fra starten, og lagde planverk sammen med beredskapsrådet.
Laget har 12 mannskaper på vaktlista for beredskapsambulansen, og 22 på søk og redning.
– 20. mars dro vi til Drammen og kjøpte en ambulanse av Handicare; det samme gjorde laget på Rena, sier sanitetsleder Håvard Arnes. – Den ble ribbet og pusset ned, lakkert hvit og merket med vår profil. 8. april hadde vi vårt første oppdrag med den.
Alle folkehjelpslagene i Innlandet er en del av beredskapen på Sykehuset Innlandet –Hadeland, Rena og Moelv, som også har ansvaret for vakttelefonen annenhver uke sammen med Brøttum Røde Kors.
– Det er mer enn nok kjøring til alle, sier Arnes. – Vi bruker alltid smittevernutstyr – hansker, maske og briller – selv om pasienten ikke er virussmittet.
I tillegg til å være en del av beredskapen på sykehuset, hadde Norsk Folkehjelp Rena seks mannskaper pr. dag på fjellet i påska og brakte ned en skadet fra en hytte.
– Vi hadde også en redningsaksjon sammen med brannvesenet. En dame på skogstur skled på måsan og brakk ankelen, sier leder Kristoffer Kleven. – Det var for bratt og smalt til at AMK kom fram, så vi måtte hjelpe til med å bære henne ned.
Kleven, som også sitter i beredskapsrådet i kommunen, forteller at laget hver påske pleier å ha åpen kafé på fjellvidda og serverer nystekte vafler.
– I fjor hadde vi en bruttoinntekt på 100 000 på vafler og kioskvarer, men i år var det så lite trafikk at vi tapte 80 prosent av inntektene.
Alt skal bli bra
Norsk Folkehjelp Hadeland har i koronaperioden bidratt med noe utkjøring av mat via frivillighetssentralen, men det meste av aktiviteten har dreid seg om transportoppdrag for Sykehuset Innlandet.
– Vi får stor takk for jobben vi gjør, fra både AMK – som gir oss oppdragene – og fra pasientene, sier Guttorm Skovly.
Beredskapslederen forteller at noe av det sterkeste han har opplevd disse ukene er deltakelsen i Alt skal bli bra-kolonnen sammen med Gjøvik/Toten-laget.
– Vi fikk en utrolig bra respons fra publikum, og det var rørende å se alle tegningene barna hadde laget.
Hadeland-laget var akkurat i gang med tjenesten som badevakter da det norske samfunnet stengte. De fleste oppgavene ble lagt på is, men noen møter er gjennomført på nett og de har deltatt i tre-fire ettersøkninger.
– Vi holder avstand, og fordeler oppgavene via nettbrett. Det er fint å treffe mannskapene fra Norsk Folkehjelp og Røde Kors, selv om det ikke er mulig å klemme lenger.
Norsk Folkehjelp Hadeland får rundt 40-50 varslinger om søk i året, ifølge Skovly.
– Det bor mange i området her. Som regel er det ikke turgåere vi leter etter, heller mennesker som kan være suicidale. Jeg frykter at tallet kan øke på grunn av koronaen.
Lag i 3D-format
I Norsk Folkehjelp Ofoten har 20-25 frivillige vært i sving under koronakrisen. I starten tok laget initiativet til innsamling av smittevernutstyr til helsetjenesten. Da det viste seg at sykehuset og kommunen hadde et stort behov for visirer, samlet lokallaget folk som er flinke med 3D-printere og produserte hodedelen av visiret – en slags hårbøyle som kan kombineres med overheadark.
– Vi produserte 500 stykker, og de kan vaskes og brukes om igjen. Sykehuset fikk 200, kommunen 200 og noen gikk til private. Dugnadsgjengen slipte og bearbeidet, forteller Trond Thoresen, lagets leder. – Sammen med Sanitetsforeningen bidro vi også til at det ble laget 350 smittevernsfrakker.
Før påske var mannskaper fra Ofoten-laget smittevernvakter på butikkene. De har mottatt flere påskjønnelser for innsatsen, og har blant annet fått hedersbetegnelsen hverdagshelter i Narvik. Av ordføreren ble de også overrakt 30 000 kroner fra en nedlagt dykkerklubb med penger på konto som de ville gi til noen som fortjente det. Og laget har fremdeles ikke sluppet opp for ideer, ifølge Thoresen.
– Vi registrerte at mange sykehusansatte fikk sår bak ørene etter bruk av munnbindene. Så nå lager vi 3D-kammer med tagger som festeanordning bak på hodet. Ti av dem er spesiallaget med inskripsjonen superman og superwoman som vi deler ut til noen som har gjort en ekstra innsats.
Gode inntekter fra rebusløp
Norsk Folkehjelp Stavanger har en beredskapsambulanse, men pågangen har ikke vært så stor at det har vært behov for den.
– Vi har lånt ut behandlingsbord og ambulansebårer til luftveislegevakta som er opprettet
på konferansesenteret Stavanger Forum, sier sanitetsleder Michael Efteland Øgreid, og kan fortelle at laget har mellom 20 og 25 mannskaper i beredskap og et utrykningskjøretøy med smittevernsutstyr i tilfelle søks- og redningsaksjoner.
Den daglige driften er innstilt, og lagets lokaler er stengt for både medlemmer og leietakere. Når også tjenestene avlyses, forsvinner inntektene. Derfor har Stavangerlaget arrangert rebusløp med premier sponset av lokale bedrifter.
– Deltakerne brukte rundt fire timer på de 20 postene. Vi hadde 74 påmeldte grupper på inntil fem personer – det ble godt over 100 deltakere. Med en minstepris på 100 kroner pr. gruppe, fikk vi inn rundt 9000 kroner, forteller Efteland Øgreid.
For å holde kontakt med medlemmene er det gjennomført digitale, direktesendte informasjonsmøter og førstehjelpsquiz.
Systematisk planlegging på sparket
Da koronaviruset slo til, ble deler av ambulansetjenesten i Møre og Romsdal satt i karantene fram til prøveresultatene var klare. I tillegg kunne smittesituasjonen komme til å kreve bedre kapasitet enn normalt.
I samråd med ledere i ambulansetjenesten «nødrigget» derfor Norsk Folkehjelp Nesset lagsbilen sin – en tidligere ambulanse – tilbake til ambulanse. Fra 1. mai ble den satt i tjeneste med pasienttransport for Helse Midt.
– Vi transporterer i hovedsak ikke koronapasienter, men utfører pasienttransport for å frigjøre kapasitet i resten av systemet til de mer krevende turene, sier beredskapsleder Peter Harholt.
– Vi har mannskaper på vakt hver dag hele uka for å bemanne bilen som har oppdrag i store deler av fylket.
Lokallaget har over 30 mannskaper klar til søk og redning, skredberedskap og pasienttransport, og ganske tidlig la de systematiske planer for hvordan de skulle håndtere
eventuelle covid19-utfordringer.
– Vi rigget oss til med opplæring og materiell for å håndtere nye utfordringer, og for å kunne ivareta søk og redningsoppdrag. Vi har også utført en del handletjenester i samarbeid med frivillighetssentralen i perioden, sier Harholt.
Oppdrag fra kommunelegen
I Berlevåg fikk folkehjelpslaget tidlig en henvendelse fra kommunelegen om å lage en oversikt over tiltak som burde innføres i næringslivet og på flyplassen, der de hadde ankomstkontroll
den første tida.
– Vi har gitt råd og veiledning, og fått utelukkende positiv respons fra folk, sier Daniel Sivertsen, materialforvalter og sambandssansvarlig. Laget har hatt fem mannskaper i aktivitet, og har blant annet opprettholdt vedlikehold av scooterløypene på oppdrag fra kommunen.
– Vi har hatt lite søk; det er få som går seg vill i skogen her. De største buskene er to-tre
meter og veldig spredt, sier Sivertsen, som til daglig er ansatt i ambulansetjenesten.
Årets store begivenhet, mesterskapet i kiting på ski over fjellet fra Berlevåg til Vardø, ble avlyst, til lagets store skuffelse.
– Det er den store happeningen vi ser fram til hvert år. Det er verdens hardeste kitekonkurranse, særlig med storm i fire dager og 18 kvadratmeter seilføring. Vi følger de mellom 70 og 80 deltakerne fra scooterløypene og sikrer uttransport hvis noe går galt. Det er VM annethvert år, det neste er i 2021, med deltakere fra nesten hele verden, forteller Sivertsen.
Sprø idé ga uttelling
Norsk Folkehjelp Jæren har hatt bemanning i hytteområdet i Solheimsdalen i Sirdal hver helg fram til 17. mai, kan sanitetsleder Odd Terje Kvål fortelle.
Ellers har koronaen satt en stopper for mange av aktivitetene.
– I starten hadde vi en samling på sykehuset og lærte om smittevern på transporter. Vi har to beredskapsambulanser, og hadde noen transporter i forbindelse med beredskapen i Sirdal, men ikke for sykehuset, de klarte det selv, sier han.
Laget har hatt ankomsttjeneste på koronalegevakten på Klepp, og har ellers brukt tida på å male den store utleiesalen i folkehjelpshuset.
Utleievirksomheten har også stoppet opp, og det merkes på inntektene.
– Vi lette etter nye måter å tjene penger på, og fikk en sprø idé om å arrangere bilbingo, sier Kvål. – Vi satte i gang på parkeringen utenfor kjøpesenteret på Klepp, med fjernsynsskjerm og høyttaler og bingoprogram på pc-en. Folk kjøpte bingohefter av oss og tuta når de fikk bingo.
Forretningene stilte med premier. På langfredag deltok 40 biler, og 1. påskedag kom det 250 biler – alle kom ikke inn. Vi tjente over 60 000 på dette. 25 medlemmer har deltatt i aktivitetene, og Norsk Folkehjelp Jæren har også fått firefem nye medlemmer.
