På tide med en lovendring – gi ureturnerbare et verdig liv!
Norsk Folkehjelp applauderer handlingene og holdningene til Gunnar Stålsett og Arne Viste. To forkjempere for en mer human verden tuftet på medmenneskelighet med de mest sårbare i vårt samfunn. De har gjennom sine handlinger synliggjort det absurde i lovgivningen ovenfor ureturnerbare asylsøkere og risikert straffeforfølgelse ved å gi arbeid til mennesker uten grunnleggende rettigheter som befinner seg i en utrolig sårbar situasjon.
Regjeringspartiene diskuterer juleamnesti, en engangsløsning, for eldre ureturnerbare som har vært i Norge over 16 år. Dette er ikke nok! Vi kan ikke godta at det lever en underklasse av ureturnerbare på siden av det norske velferdssamfunnet. Dette er i strid med de etiske og humanitære prinsippene som staten Norge er tuftet på.
De ureturnerbare asylsøkerne er gamle, voksne, ungdommer og barn, felles for dem er at de ikke har noen reelle rettigheter, heller ikke rett til helsehjelp. Ved å gi ureturnerbare opphold kan norske myndigheter forhindre at det oppstår alvorlige humanitære situasjoner som følge av at mennesker lever uten helsehjelp, bolig og inntekt.
Norsk Folkehjelp mener det må være en grense for hvor lenge ureturnerbare asylsøkere med endelig avslag kan leve uten grunnleggende rettigheter i Norge. Det er på tide at myndighetene tar grep og gir lovlig opphold til ureturnerbare asylsøkere som har oppholdt seg i landet i over fem år.
Hvordan skal ellers mennesker i en håpløs økonomisk situasjon, med dårlig eller ingen tilgang til helsetjenester og manglende rett til arbeid, overleve og forsørge seg selv i det kalde klimaet her i Norge? Den håpløse situasjonen fører til at mange blir presset ut i det uformelle arbeidsmarkedet eller ut i inntektsgivende arbeid som prostitusjon, tigging eller salg av narkotika. Frem til norske politikere skaper ordninger for lovlig opphold for ureturnerbare asylsøkere, tar Norsk Folkehjelp til orde for at ureturnerbare asylsøkere med endelig avslag få arbeidstillatelse dersom de kan sannsynliggjøre sin identitet.
Norge har i forhold til andre land en restriktiv holdning til å gi lovlig opphold til ureturnerbare asylsøkere. Det fremstår som gåtefullt at majoriteten av norske politikere ikke gir prioritet til 3-5 tusen menneskers akutte skjebne og velferd. Er disse menneskene så veldig forskjellige fra oss andre? Norge bør ta lærdom av den mer humane praksisen til våre naboland. Mer enn 15 europeiske land, deriblant Sverige har gitt amnesti eller gjennomført ulike lovendringer for ureturnerbare asylsøkere de siste 15 årene. Argumentet som oftest blir trukket opp er at en lovendring vil føre til at flere asylsøkere vil velge å komme til Norge. Erfaringene viser at slike tiltak ikke fører til at flere velger å søke asyl i Norge. Tiden er kommet for å endre de inhumane lovene. Gi ureturnerbare lovlig oppholdstillatelse og mulighet til å inntektsbringende arbeid - noe som paradoksalt nok også vil styrke deres muligheter til frivillig retur hvis det igjen blir en mulighet.
