Provoserende at Norge blir største mottaker av norsk bistand. Tidspunktet kunne ikke vært verre.

• Vi er svært opprørt over at regjeringen finansierer mottak av ukrainske flyktninger ved å kutte i bistanden til verdens fattigste. Vi har blitt rikere av korona og krigen i Ukraina. At Norge nå blir den største mottakeren av norsk bistand henger ikke på greip, det er provoserende, sier Henriette K. Westhrin, generalsekretær i Norsk Folkehjelp.

Bistandsbudsjettet bidrar ikke til pris- eller renteøkning siden dette er penger som sendes ut av landet. De eneste som taper på kuttene i bistandsbudsjettet er de som allerede rammes hardest av konsekvensene av Ukraina-krigen, verdens fattigste, fortsetter Westhrin. At det kuttes i menneskerettighetssatsning og i støtten til sivilsamfunns-aktører som er reelle motkrefter til den autoritære dreiningen som verden er inne i er uforståelig. Tidspunktet kunne ikke vært verre, fortsetter Westhrin.

Vi står i en verden hvor den ene krisen følger den andre. De humanitære katastrofene i Jemen, Syria og Sør-Sudan forsvinner ikke selv om nye kriser oppstår. Pandemien har ført 100 millioner ut i ekstrem fattigdom , og utviklingslandene kjemper mot stadige kriser som følger av klimaendringene. Krigen i Ukraina har ført med seg galopperende matvarepriser og de humanitære behovene er enorme.Alle kluter må til for å motvirke konsekvensene av krigen. Å kutte i bistanden er ikke en av dem.

Etter at vi har brukt milliarder på milliarder av kroner for å redde vår egen økonomi under koronakrisen, så nekter Norsk Folkehjelp å akseptere premisset om at Norge nå må velge mellom å ta imot ukrainske flyktninger eller hjelpe en sulten småbonde i Mosambik. Vi har råd til å gjøre begge deler, uten at det heter opp økonomien vår.

Regjeringen fremstiller budsjettet som at dette er en økning i vår internasjonale bistand, men realiteten er det motsatte. At Arbeiderpartiet og Senterpartiet velger å velte en hoveddelen av flyktningekostnadene over på bistandsbudsjettet fordi regelverket fra OECD gir en mulighet for det, er skuffende. At de velter enn større andel over enn det Solberg-regjeringen gjorde er overraskende. Det går imot intensjonen med ordningen. OECD har måttet stramme inn på kriteriene for hvilke flyktningekostnader som kan defineres som bistand, for å verne om en begrenset ressurs og sikre at bistanden ikke utvannes og brukes til å dekke opp nasjonale departementers budsjetter. Landene oppfordres derfor til å tolke regelverket konservativt, og flere land som Spania, Nederland og Italia inkluderer ikke nasjonale flyktningutgifter i bistandsbudsjettet.