Pressemelding: Klart flertall i befolkningen vil ha et etisk oljefond

Det viser en ny undersøkelse utført av Respons Analyse på oppdrag fra Amnesty Norge, Norsk Folkehjelp, Kirkens Nødhjelp, Redd Barna og Fagforbundet.

Bare 27 prosent av de spurte mener høyest mulig avkastning bør veie tyngre enn andre hensyn. Samtidig svarer 73 prosent at de gjerne ser at Oljefondet tjener noe mindre dersom det bidrar til å unngå menneskerettighetsbrudd. Dette flertallet er klart blant alle partiers velgere. Hele 62 prosent mener fondet ikke bør investere i selskaper som knyttes til menneskerettighetsbrudd, selv om disse skulle være svært lønnsomme.

– Dette viser at å sette etikken på pause, slik Stoltenberg har gjort, ikke stemmer med befolkeningens forventninger. Det er et tydelig signal om at folk ikke ønsker et smalt fokus med høy avkastning for enhver pris, sier John Peder Egenæs, generalsekretær i Amnesty Norge.

Flertall for strengere reaksjoner

Undersøkelsen viser også liten støtte til dagens praksis, der fondet som hovedregel beholder eierskap i selskaper som bidrar til folkerettsbrudd for å forsøke å påvirke dem fra innsiden. Bare 25 prosent mener denne linjen bør videreføres.

18 prosent mener at bidrag til folkerettsbrudd bør være grunnlag for umiddelbart nedsalg, mens 45 prosent mener fondet bør selge seg ut dersom det ikke skjer en rask forbedring.

– Velgerne ønsker handling, ikke trenering. Når så mange vil ha tydelige konsekvenser ved folkerettsbrudd, bør det få betydning for hvordan fondets virkemidler utformes, fortsetter Egenæs.

Stoltenberg har ikke lykkes

Da Stortinget i november vedtok å sette Etikkrådets arbeid med utelukkelser på vent, var det begrunnet med hensynet til fondets virkemåte. Undersøkelsen viser imidlertid at regjeringens forsøk på å fremstille etiske krav som et problem for Oljefondet ikke har fått varig støtte i befolkningen.

– Oljefondet forvaltes på vegne av framtidige generasjoner. Da kan vi ikke bygge avkastning på selskaper som bidrar til grove brudd på barns rettigheter, sier Henriette Westhrin, generalsekretær i Redd Barna. 

Klart nei til investeringer i forbudte våpen

Et sentralt spørsmål for Gjedrem-utvalget, utvalget som skal gjennomgå fondets etiske rammeverk, er om Oljefondet bør kunne investere i selskaper som produserer våpen det er forbudt å bruke i krig. Der både regjeringen og flere stortingspartier har åpnet for dette, er befolkningen entydig imot: 65 prosent sier klart nei.

– Befolkningen er krystallklar: Forbudte våpen bør være uaktuelle som investeringer. Hvis Gjedrem-utvalget er i tvil, har de svaret her, sier Egenæs.

Avviser regjeringens «dilemma»

Regjeringen har også åpnet for at fondet bør kunne investere i selskaper Norge handler forsvarsmateriell fra, selv om de er utelukket fra Oljefondet, for eksempel på grunn av atomvåpenproduksjon. Høyre og Frp har lenge vært klare på at fondet bør investere mer i våpenindustri.

Undersøkelsen viser liten støtte til dette: 49 prosent mener staten ikke bør kjøpe fra et selskap som er utelukket fra fondet. 14 prosent påpeker at handel og investering er to ulike vurderinger. Kun 22 prosent støtter regjeringens syn.

– Norsk Folkehjelp ser hver eneste dag på nært hold hva krig og folkerettsbrudd gjør mot sivile. At staten Norge samtidig investerer i eller handler med selskaper som bidrar til de samme overgrepene, henger rett og slett ikke på greip, sier Raymond Johansen, generalsekretær i Norsk Folkehjelp. 

Svekket tillit ved investeringer i folkerettsbrudd

Til slutt viser undersøkelsen at 69 prosent vil få svekket tillit til Oljefondet dersom fondet investerer i selskaper som bryter folkeretten. Flertallet råder blant velgere fra alle partier, med ett unntak. Men også blant Høyres velgere svarer 48 prosent at tilliten vil svekkes.

Tirsdag avholder finanskomiteen på Stortinget høring knyttet til fondsmeldingen.

– Politikerne fastsetter rammene for forvaltningen av Oljefondet på vegne av befolkningen. Når velgerne er så tydelige i sine forventninger, bør det få konsekvenser. Investeringer i selskaper som bryter folkeretten undergraver tilliten til fondet, sier Helene Harsvik Skeibrok, leder i Fagforbundet. 

Talspersoner m/kontaktinfo for presse:

• For Fagforbundets leder Helene Harsvik Skeibrok,
  presseansvarlig Ingrid Wergeland, tlf. 992 11 770

• Henriette Westhrin, generalsekretær i Redd Barna: tlf: 907 96 835

• For Amnesty Norges John Peder Egenæs, 
  rådgiver Astri Sjoner, 93 85 11 10

• For Norsk Folkehjelp, Raymond Johansen
  940 09 950