Påskeberedskap landet rundt

– For meg er påskeberedskap vafler og snøscooter på fjellet. Det har jeg gjort i snart 15 år, så det er min påsketradisjon, sier Kristoffer Kleven.

Han er leder i Norsk Folkehjelp Rena, som har hytte på Skramstadsætra. Den ligger i et populært turområde i Rena, og her samles frivillige til både beredskap og samhold i påskeferien.

– Det er et godt fellesskap på fjellet, og man får mange gode venner i redningstjenesten. I påsken selger vi vafler, gjør folk blide og passer på folk som er på tur i fjellet. Det er veldig viktig med tanke på å bidra til at folk har lyst til å være i fjellet og føler seg trygge der, sier Bendik Westby Evensen.

Beredskap tilpasset lokale forhold

Denne påsken har Norsk Folkehjelp frivillige over 60 lokallag som er i beredskap for påsketuristene. Beredskapen er tilpasset lokale forhold – som igjen betyr at noen er på hytter ved populære utfartsområder, mens andre er hjemme med sekken pakket og matpakken klar i fryseren i tilfelle alarmen går.

– Vi har en ekstra beredskap i påsken, for da er det mange som er ute i naturen. Påsketuristene er overalt, enten det er på fjellet, i skogen, i byen eller ved sjøen, sier Runi Putten som er frivillig i Norsk Folkehjelp Vestre Toten/Gjøvik.

Hva er forskjellen på påskebredskap i byen og i fjellet?

– De som har stasjonær beredskap i fjellet er godt kjent med terrenget og været og kan rykke ut og gjøre en innsats på kort tid når det er behov for det. De som er i bynære strøk er hovedsaklig i beredskap for leteaksjoner i urbane strøk. De skjer hele året – også i påsken, forteller Runi Putten.

Hvor viktig er det å ha frivillige som gjør dette?

– Uten frivillige hadde landet stanset opp. Når noen blir meldt savnet, er det hovedsaklig frivillige som stiller opp for å lete. Du kan også kalle oss en uværsressurs. Når helikopteret ikke kan fly, er det ingen andre alternativer enn frivillige som kan hjelpe.