Oljefondet, DNB og Folketrygdfondet investerer massivt i selskaper involvert i den israelske okkupasjonen.
For tredje år på rad viser koalisjonen Don't Buy Into Occupation (DBIO), som Norsk Folkehjelp er en del av, at 776 europeiske finansinstitusjoner har gitt milliarder i lån og tegningsgarantier og har aksjer og obligasjoner i 51 selskap som medvirker til grove brudd på menneskerettigheter og folkeretten i Palestina.
Norske DNB er blant aktørene som har gitt kreditt til noen av de 51 selskapene, samtidig som Statens Pensjonsfond Utland, bedre kjent som Oljefondet, topper listen over finansaktører som har investert i selskapene. Blant de åtte andre norske kapitalforvalterne som er investert i selskapene finner vi også DNB og Folketrygdfondet som har store beholdninger.
Selv om de 51 selskapene det er snakk om også driver aktiviteter som ikke er knyttet til den ulovlige bosettingsvirksomheten, har de fortsatt et ansvar.
– Selskapene bør bruke sin innflytelse til å forebygge, redusere og håndtere potensielle skadevirkninger som følge av deres involvering i alvorlige brudd på folkeretten og menneskerettigheter, sier Gry Ballestad, leder for Utvikling og Humanitært Samarbeid i Norsk Folkehjelp.
De 51 selskapene som er identifisert inkluderer fremtredende navn som Alstom, AirBnB, Carrefour, Cisco Systems, IBM, Puma, Siemens og Volvo Group, som alle er involvert i aktiviteter som reiser bekymringer om menneskerettighetsbrudd, mens noen allerede er oppført i FNs database over virksomheter knyttet til israelske bosettinger.
FN har gjentatte ganger slått fast at de israelske bosettingene er folkerettsstridige og et hinder for fred. Finansinstitusjoner bør derfor ikke være investert i selskaper som er med på å bygge, opprettholde, utvide og holde liv i bosettingene. Om de allerede er investert, så må de følge internasjonale retningslinjer for ansvarlig næringsliv og gjennomføre en forhøyet grad av aktsomhetsvurdering. Om selskapene ikke selv avslutter sin kritikkverdige aktivitet, så må finansinstitusjonene avslutte sine investeringer umiddelbart.
– Aktivitetene til selskapene det er snakk om omfatter ikke kun bygging av bosettinger og infrastruktur, men også tjenesteyting, rivning av boliger, ulovlig utnyttelse av naturressurser og befolkningsovervåking i okkuperte områder. Bosettingene er bygget på de facto annektert land, og stadig mer palestinsk territorie blir tatt, sier Ballestad.
DBIO-rapportene har også vist at finansinstitusjoner og næringsliv er i stand til å ivareta sitt ansvar i henhold til folkeretten og menneskerettigheter, også på okkupert territorium. I tillegg avdekker DBIO III-rapporten hvordan finansinstitusjoner innfører investeringspolitikk for å tilpasse seg menneskerettigheter og folkeretten, samt politikk som spesifikt inkluderer "virksomhet i bosettingene i okkuperte områder" som et eksklusjonskriterium. Disse forblir imidlertid utilstrekkelige og til tider oversett når man gjennomfører aktiviteter i praksis.
– Flere finansaktører i Norge har vist at det går an å være aktsomme i konfliktområder og har innledet dialog med porteføljeselskaper og utelukket selskaper når dialog ikke har ført fram. Men tallene viser også at det kan gjøres mer. Aktsomhet krever kontinuerlig oppfølging slik at man ikke tar inn nye selskaper som driver med problematisk virksomhet, sier Ballestad.
Det har vært en enorm økning i vold mot palestinere på Vestbredden i løpet av det siste året, o gikke minst den siste tiden. Det er nå mer enn noensinne behov for at norske aktører sikrer at deres forretningsforbindelser ikke er knyttet til brudd på folkeretten på okkupert land!
Last ned hele DBIO 2023-rapporten her
Skriv under på Norsk Folkehjelp og Fagforbundets kampanje for å få Oljefondet ut av okkupasjonen her
Send brev til din bank om at du ikke vil ha sparepengene dine investert i okkupasjonen her
