Norske aktører må trekke søksmålet mot Honduras

Den 26. mars sendte en av Norsk Folkehjelp sine partnere i Honduras, COPINH, et varsel om at Scatec ASA, Norfund, og fellesforetaket KLP Norfund Investments AS har meldt inn søksmål mot den honduranske staten via Verdensbankens voldgiftsdomstol ICSID for uenighet rundt rammeverket for fire kraftkjøpsavtaler knyttet til to solkraftparker sør i Honduras. Bakgrunnen for at dette gjøres nå er også at Honduras, i likhet med Norge, ønsker å trekke seg fra denne typen tvisteløsninger.

Siden militærkuppet mot den progressive Zelaya-regjeringen i 2009 har politikken i Honduras vært preget av korrupsjon og organisert kriminalitet. Etter kuppet ble kraftsektoren liberalisert, og en rekke kraftkjøpsavtaler og gullkantede konsesjoner førte til en storstilt berikelse av den lokale eliten og utenlandske selskaper. Blant annet har de norske aktørene en avtale hvor de ikke betaler skatt for solkraftanleggene sine de ti første driftsårene. I 2021 fikk landet en ny sosialdemokratisk regjering som innførte en ny energilov for å sikre økt offentlig kontroll over strømsektoren. Loven har det lange, men talende navnet «den spesielle loven for å garantere elektriske krafttjenester som et offentlig gode for nasjonal sikkerhet og en menneskerettighet av økonomisk og sosial karakter». Gjennom loven har regjeringen anledning til å reforhandle kraftkjøpsavtaler som i sin tid ble innført under kuppregimet, og som har påført staten løpske renteutgifter og store underskudd. Regjeringen er tydelig på at en reforhandling av gjelden til det skakkjørte nasjonale energibyrået ENEE er en forutsetning for å løfte over 360 000 honduranske familier ut av energifattigdom.

Ved å få kontroll på mer av verdien som skapes ved kraftproduksjon ønsker også regjeringen å bygge ut offentlig eid fornybar energi – et viktig tiltak i arbeidet for en rettferdig omstilling.

Det er helt uakseptabelt at den norske investeringstrioen bruker denne typen søksmål for å presse en demokratisk valgt regjering. Den nye regjeringen manøvrerer nå i et særdeles utfordrende landskap i forsøket på å få til endring. For Norge sin del har en høy andel offentlig kontroll over felles kraftressurser lenge vært fremhevet som en suksess – og en viktig forutsetning for vår egen utvikling.

Det er særlig uholdbart at Norfund, fullfinansiert over utviklingsbubdsjettet, nå går til skrittet å opprette sak mot Honduras. Norfund er et viktig redskap for norsk utviklingspolitikk og burde derfor ha et mål om å bidra til reduksjon av ulikhet og fattigdom. Gjennom å benytte seg av den omstridte mekanismen en investor-stat tvisteløsningsdomstol representerer overfor et utviklingsland, går Norfund på tvers av dette målet. Også KLP, som i stor del eies av kommuner, fylkeskommuner og helseforetak – og Scatec, hvis største aksjonærer er Equinor og det offentlig eide Folketrygdefondet, representerer i denne saken en forstemmende utøvelse av norsk offentlig eierskap. Dersom noen av disse aktørene anser sine rettigheter brutt av regjeringen har de full anledning til å prøve saken i en nasjonal domstol.