Norsk Folkehjelps samlede reaksjon på statsbudsjettet mai 2022

Samfunnspolitisk arbeid
Øk kvoten på overføringsflyktninger til 5000, i tillegg til ukrainske flyktninger

- Det er skuffende at Norge ikke viser politisk vilje til å bidra i en tid med flere mennesker på flukt enn noen gang. Norsk Folkehjelp mener at tiden er inne for å øke kvoten på overføringsflyktninger fra 3000 til 5000 i året, slik UNHCR tidligere har bedt Norge om å gjøre, sier generalsekretær Henriette Killi Westhrin.

Gjenbosettingsordninga for overføringsflyktninger er en trygg, regulert og permanent måte å bistå mennesker på flukt. Samtidig er Norsk Folkehjelp opptatt av at annen byrdefordeling ikke bør regnes inn i denne kvoten. Gitt dagens situasjon med over 5 millioner ukrainske flyktninger i Europa er det viktig at Norge tar sin del av ansvaret også for disse flyktningene, men det må være en egen kvote for de ukrainske flyktningene.

Norsk Folkehjelp mener at det er på høy tid å øke kvoten overføringsflyktninger til 5000, samt ha en egen kvote for ukrainske flyktninger.

Førstehjelp og redning
– Vi risikerer at belastningen på de frivillige blir for stor
Regjeringen må ta et større ansvar hvis de vil opprettholde god lokal beredskap over hele landet, mener Norsk Folkehjelp.

– Behovet for frivillige redningsressurser øker, våre frivilliges ferdigheter etterspørres stadig oftere. Staten som oppdragsgiver må ta ansvar for at vi sammen skal kunne levere en best mulig beredskap over hele landet, sier generalsekretær i Norsk Folkehjelp Henriette Killi Westhrin.

Generalsekretæren ber om økt grunnstøtte til de frivillige redningsorganisasjonene – et krav som har blitt fremmet i flere år uten resultat:

– Dette er noe av det viktigste regjeringen kan gjøre for å løfte lokal beredskap. Uten en slik satsing risikerer vi at belastningen på dagens redningstjeneste blir for stor, for alle piler peker oppover når det kommer til oppdragsmengde. Vi må få rom til å bygge mer kapasitet, sier Westhrin.

I vår bevilget Stortinget midler til flere nødnett-terminaler for de frivillige redningsorganisasjonene.

– Dette er et skritt på rett vei, og det viser at regjeringen tar de frivillige på alvor. Nå har vi store forventninger til at de også følger opp de andre behovene våre, slik at vi sammen kan sikre god beredskap, sier Westhrin.

I tillegg til en stabilt høy oppdragsmengde når det kommer til søk- og redningsaksjoner de siste årene, har frivillige under pandemien vært helt avgjørende som støtte til helsevesenet og kommunene.

– Vi ser at politikerne anerkjenner denne innsatsen og det setter vi stor pris på. Men hvis regjeringen ønsker en varig satsing på frivillig helseberedskap, trenger frivilligheten mer langvarig og forutsigbar støtte på statsbudsjettet. Dette er også i tråd med koronakommisjonens anbefalinger, sier Westhrin.

Norsk Folkehjelps krav til regjeringen, kort oppsummert:
* Økt grunnstøtte til beredskapsorganisasjonene
* Fritak for engangsavgift på redningskjøretøy
* Langsiktig satsing på frivillig helseberedskap

Miner og eksplosiver
Kjernefysisk nedrustning altfor lavt prioritert.
- Norsk Folkehjelp er svært skuffet over regjeringens manglende finansiering for å bekjempe atomvåpen. I et krigsrammet Europa hvor Vladimir Putin implisitt truer med bruk av atomvåpen, må kjernefysisk nedrustning prioriteres høyt, sier generalsekretær Henriette Killi Westhrin.

- For å unngå økt risiko for bruk av atomvåpen er det eneste utveien nå økt fokus på nedrustning og på kunnskap om atomvåpens konsekvenser for helse, miljø, klima, utvikling og bærekraftsmålene. Vi kan og bør starte arbeidet med å redusere den verdi som tillegges atomvåpen og isteden stigmatisere dem, også mens allierte stater fortsatt har dem.

Norsk Folkehjelp har gang på gang bedt om at det opprettes en egen post på minst 50 millioner kroner for å reetablere og videreutvikle det humanitære initiativet på atomvåpen, og gjentar nå dette forslaget overfor Stortinget. Det humanitære initiativet ble opprettet av en regjering utgått av blant annet Arbeiderpartiet og Senterpartiet, men de har ikke ennå maktet å gjøre noe med den totale raseringen av dette initiativet vi så under det borgerlige styret.

Uten en slik bevilgning kan Norsk Folkehjelp ikke se hvordan regjeringen skal klare å levere på Hurdalsplattformen, hvor det står i klartekst at regjeringen skal øke innsatsen for kjernefysisk nedrustning. Nå må regjeringen komme i gang.

Det humanitære initiativet bør finansiere forskning, kunnskapsformidling og sivilt samfunnsengasjement når det gjelder atomvåpens humanitære konsekvenser, samt konsekvenser for miljø, klima og bærekraftig utvikling og støtte til ofre for bruk og prøvesprengning av atomvåpen.

Den kunnskapsbaserte metoden i det humanitære initiativet har stort og uutnyttet potensial. Med midler fra en egen post kan Norge støtte mer forskning og kunnskapsformidling som utfordrer status quo på atomvåpen. Norge må ikke vente på konsensus om en atomvåpenfri verden, men bygge slik konsensus.

Utviklingssamarbeid
Provoserende at Norge blir største mottaker av norsk bistand. Tidspunktet kunne ikke vært verre.
Regjeringen kutter 4 milliarder i bistandsbudsjettet for å finansiere utgifter til mottak av ukrainske flyktninger i Norge. Norge troner derfor som største mottaker av norsk bistand

Vi er svært opprørt over at regjeringen finansierer mottak av ukrainske flyktninger ved å kutte i bistanden til verdens fattigste. Vi har blitt rikere av korona og krigen i Ukraina. At Norge nå blir den største mottakeren av norsk bistand henger ikke på greip, det er provoserende, sier Henriette K. Westhrin, generalsekretær i Norsk Folkehjelp.

Bistandsbudsjettet bidrar ikke til pris- eller renteøkning siden dette er penger som sendes ut av landet. De eneste som taper på kuttene i bistandsbudsjettet er de som allerede rammes hardest av konsekvensene av Ukraina-krigen, verdens fattigste, fortsetter Westhrin. At det kuttes i menneskerettighetssatsning og i støtten til sivilsamfunns-aktører som er reelle motkrefter til den autoritære dreiningen som verden er inne i er uforståelig. Tidspunktet kunne ikke vært verre, fortsetter Westhrin.

Vi står i en verden hvor den ene krisen følger den andre. De humanitære katastrofene i Jemen, Syria og Sør-Sudan forsvinner ikke selv om nye kriser oppstår. Pandemien har ført 100 millioner ut i ekstrem fattigdom , og utviklingslandene kjemper mot stadige kriser som følger av klimaendringene. Krigen i Ukraina har ført med seg galopperende matvarepriser og de humanitære behovene er enorme.Alle kluter må til for å motvirke konsekvensene av krigen. Å kutte i bistanden er ikke en av dem.

Etter at vi har brukt milliarder på milliarder av kroner for å redde vår egen økonomi under koronakrisen, så nekter Norsk Folkehjelp å akseptere premisset om at Norge nå må velge mellom å ta imot ukrainske flyktninger eller hjelpe en sulten småbonde i Mosambik. Vi har råd til å gjøre begge deler, uten at det heter opp økonomien vår.

Regjeringen fremstiller budsjettet som at dette er en økning i vår internasjonale bistand, men realiteten er det motsatte. At Arbeiderpartiet og Senterpartiet velger å velte en hoveddelen av flyktningekostnadene over på bistandsbudsjettet fordi regelverket fra OECD gir en mulighet for det, er skuffende. At de velter enn større andel over enn det Solberg-regjeringen gjorde er overraskende. Det går imot intensjonen med ordningen.

OECD har måttet stramme inn på kriteriene for hvilke flyktningekostnader som kan defineres som bistand, for å verne om en begrenset ressurs og sikre at bistanden ikke utvannes og brukes til å dekke opp nasjonale departementers budsjetter. Landene oppfordres derfor til å tolke regelverket konservativt, og flere land som Spania, Nederland og Italia inkluderer ikke nasjonale flyktningutgifter i bistandsbudsjettet.