Norsk Folkehjelps reaksjon på USAs overføring av klasevåpen til Ukraina

Norsk Folkehjelp arbeider fortsatt med å rydde blindgjengere etter bruk av klaseammunisjon i Bosnia-Hercegovina, Kambodsja, Irak, Kosovo, Laos, Libanon, Tadsjikistan, Vietnam og Kambodsja. Våre mineryddere er vitner til de menneskelige lidelsene som klaseammunisjon fortsetter å forårsake i flere tiår etter krigers slutt, og til hindringene de skaper for allerede overbelastede helsesystemer, landbruk, økonomi og utvikling. De vet at klaseammunisjon er den mest sensitive og vedvarende typen udetonert ammunisjon. Og de vet at barn er spesielt utsatt for å bli lemlestet eller drept av blindgjengere, ettersom de lett tiltrekkes av den lille størrelsen og den merkelige formen, og noen ganger også fargen.

Mens mineryddere fra Norsk Folkehjelp og andre organisasjoner arbeidet intenst med å rydde verden for miner etter at Konvensjonen om forbud mot antipersonellminer ble vedtatt i 1997, så de at problemene forårsaket av blindgjengere fra klaseammunisjon tok stadig mer av rydderessursene deres. Mesteparten av problemet lå og ligger imidlertid fortsatt på lager, klart til bruk. Før det globale arbeidet med å forby klaseammunisjon ble innledet, anslås det at 95 land hadde millioner av klaseammunisjon på lager, med mer enn én milliard individuelle subammunisjoner. Hvis spredningen og bruken av klaseammunisjon fortsatte, ville resultatet bli at titalls millioner flere av disse subammunisjonene ble liggende som blindgjengere på bakken og potensielt en humanitær krise som ville bli enda verre enn den som ble forårsaket av landminer. Det var derfor Norsk Folkehjelp, sammen med ofre for klaseammunisjon, deltok i Oslo-prosessen for å forby klaseammunisjon og delte vår kunnskap fra felten.

Oslo-prosessen kulminerte i 2008 med Konvensjonen om klaseammunisjon ble fremforhandlet og vedtatt. Den forbyr bruk, produksjon, anskaffelse, overføring og lagring av klaseammunisjon og krever destruksjon av alle lagre. Konvensjonen pålegger også statspartene å rydde områder som er forurenset av blindgjengere fra klaseammunisjon, og å bistå ofrene. Til slutt forplikter konvensjonen statspartene til å fremme konvensjonens normer og til å gjøre sitt ytterste for å avskrekke stater som ikke er parter, fra å bruke klaseammunisjon.

Norsk Folkehjelp er en sterk tilhenger av både antipersonellminekonvensjonen og klaseammunisjonskonvensjonen. De 111 statene som hittil har sluttet seg til klaseammunisjonskonvensjonen, har gjort det for å forhindre en humanitær krise i fremtiden. Ifølge Cluster Munition Monitor har statene som har sluttet seg til konvensjonen, allerede destruert 1,47 millioner klaseammunisjon med 178 millioner underammunisjoner, men mye mer enn dette finnes fortsatt i lagrene til stater som ikker har sluttet seg til konvensjonen ennå.

Norsk Folkehjelp oppfordrer alle stater som ikke har sluttet seg til klaseammunisjonskonvensjonen til å gjøre det uten ytterligere forsinkelser. I tråd med konvensjonens formål fordømmer vi all overføring av klaseammunisjon og enhver bruk av klaseammunisjon, uansett aktør.

Videre er det viktig for Norsk Folkehjelp som en minerydder-organisasjon å understreke at USAs påstand om at klaseammunisjonen som overføres til Ukraina har en feilrate på maksimalt 2,35 %, er både urealistisk og uansvarlig. Brukt under reelle kampforhold vil feilprosenten uten tvil bli betydelig høyere. Ifølge New York Times overfører USA M864-granater, som inneholder subammunisjoner av typen M42 og M46 i DPICM-familien (dual-purpose improved conventional munitions). M42/M46 er gamle subammunisjoner uten selvdestruksjonsmekanisme, som tidligere har vært mye brukt i Irak og Libanon, og som er kjent for å være upålitelige. Norsk Folkehjelp rydder fortsatt M42- og M46-blindgjengere i begge land. Basert på vår erfaring med rydding anslår vi at en feilrate på minst 20 % er mer realistisk for disse subammunisjonene. Det betyr at hvis M864-ammunisjonene brukes i stort antall, kan det bli liggende igjen millioner av blindgjengere på bakken som potensielt kan drepe og lemleste egne styrker og sivile.

I 2007 utarbeidet og publiserte Norsk Folkehjelp sammen med Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) og C King Associates Ltd rapporten M85 - An analysis of reliability, som belyste den store forskjellen mellom resultatene fra testingen og virkeligheten under operasjoner. M85-subammunisjonen har en lignende, men mer avansert design enn M42/M46, med en selvødeleggermekanisme som skal redusere problemet med blindgjengere. Selv med denne funksjonen har NPA dokumentert en feilrate for M85 på minst 10 % i strid. Alle typer ammunisjon fungerer bedre under tester enn i strid. Egenskapene til de fleste subammunisjonene - spesielt de i DPICM-familien - gjør dem imidlertid spesielt utsatt for økt feilrate når de brukes i kamp. Avviket mellom testing og reell bruk er derfor større for klaseammunisjon enn for annen ammunisjon.

Norsk Folkehjelp er medlem av Den internasjonale kampanjen for å forby landminer og Klaseammunisjonskoalisjonen (ICBL-CMC), et globalt nettverk av sivilsamfunnsorganisasjoner som arbeider for en verden fri for landminer, klaseammunisjon og andre eksplosive etterlatenskaper fra krig, der alle liv beskyttes.