Norsk Folkehjelps partner, 7amleh, vinner pris

I februar besøkte 7amleh Norge og vi intervjuet dem i Appell. Les intervjuet under.

Digitale rettigheter under press

Friheten til å uttrykke seg fritt på nettet innskrenkes over hele verden. For mennesker som lever i okkuperte områder, som palestinerne, er et fritt, raskt og trygt internett nesten utopi. Men grupper med aktivister jobber for å øke tryggheten.

Tekst: Guro Thobru

Digitale rettigheter er en forlengelse av menneskerettighetene. FN har slått fast at de samme rettighetene som folk har offline, i den fysiske verdenen, også må beskyttes online. Retten til menings- og ytringsfrihet er nedfelt i artikkel 19 i Menneskerettighetserklæringen, og inkluderer friheten til å hevde sine meninger uten innblanding og til å søke, motta og formidle informasjon og ideer gjennom alle medier – uavhengig av grenser. Denne og flere rettigheter brytes og motarbeides av både regjeringer og teknologiselskaper.

Strammer inn handlingsrommet på nett

– I antiterrorens navn bruker regjeringer alle midler for å overvåke befolkningen. Storebror ser deg også her i Norge. Alle bør være mer bekymret for sine digitale rettigheter, og i hvilken retning det går, sier Nadim Nashif.

Han er en sosial entreprenør, forkjemper for digitale rettigheter og medgrunnlegger av 7amleh – The Arab Center for the Advancement of Social Media. Sammen med Mona Shtaya, kommunikasjon- og kampanjespesialist i Midtøsten og med i rådgivergruppen for 7amleh, er han på besøk hos Norsk Folkehjelp for å fortelle om arbeidet med å opplyse om og styrke palestinernes digitale rettigheter.

– Det har blitt vanskeligere å beskytte de digitale rettighetene til sivilbefolkningen, sier Nashif. – Internettet var tidligere fritt; det var ikke så mange regler og reguleringer. Nå foregår det mer og mer kontroll for å stramme inn handlingsrommet og innskrenke ytringsfriheten. Alle vil ha kontroll over hva som kommer ut på nettet, spesielt i vår region.

7amleh, uttalt Hamleh, startet opp i 2014 etter den arabiske våren. Grunnleggerne så hvordan sosiale medier kunne brukes for å få til sosiale og politiske endringer i regionen, og de ble inspirert av organisasjonene som på den tiden fremmet budskapet sitt online.

Varierte taktikker

Å jobbe med aktivisme på nett er ikke enkelt i Palestina. På Vestbredden, i Gaza og i Jerusalem har Israel det digitale overtaket. Telekommunikasjonssektoren har vært under deres kontroll siden 1967.

– All kommunikasjon passerer gjennom Israel. Det er dyrt, tregt og ikke minst en sikkerhetsutfordring. Den israelske staten prøver hardt å kontrollere palestinske sosiale medier. De presser teknologiselskapene til å fjerne innhold som de anser som en trussel mot den israelske staten. Hva som er en trussel, tolkes veldig vidt, sier Nashif.

Aktivister blir kriminalisert når de ytrer seg mot okkupasjonen, og palestinske myndigheter prøver å få gjennom lover for å kunne kontrollere nettet. Nashif forteller videre om svertekampanjer, forsøk på digitale angrep på palestinske ikke-statlige organisasjoner, og forsøk på å demonisere dem.

– Det er noen instanser som overvåker og prøver å spre rykter om at de palestinske organisasjonene er antisemittiske terrorister, de vanlige argumentene som de også bruker overfor vestlige medier, sier han.

– I Gaza, som kontrolleres av Hamas, er det også mye kontroll. I mange tilfeller favoriserer teknologiselskapene den sterke siden, altså den israelske regjeringen, heller enn å ivareta menneskerettigheter eller internasjonale
lover.

Fordi Google Maps ikke viser sjekkpunktene hvor det er utrygt å bevege seg for palestinerne, setter det livet deres i fare. – Mona Shataya

Tek-selskaper med makt

Mona Shtaya nevner Google som ett eksempel på selskaper som vedlikeholder store skjevheter for befolkningen i området.

– Går du inn på Google Maps, ser du de ulovlige bosettingene i det første laget av kartet. For å få se de palestinske bosettingene som ikke er anerkjent av israelsk side, må du zoome inn mange ganger. De er gjemt under mange lag i det digitale kartet, sier hun. – Og fordi Google Maps ikke viser sjekkpunktene hvor det er utrygt å bevege seg for palestinerne, setter det livet deres i fare.

– Det er en policy fra selskapets side, ikke tilfeldig, det er en beslutning som er tatt, skyter Nadim Nashif inn. – Et kart forteller en historie om et sted. Søker du opp Jerusalem på Google-kartet, heter byen The Capital of Israel, og det nevnes ikke med et ord at det et omstridt område, delt mellom øst og vest. Altså er det en komplett gjengivelse av den israelske versjonen av historien.

– Facebook står også på de sterkes side og vil selvfølgelig tjene penger, med den følgen at vi opplever diskriminerende algoritmer som hindrer objektive og nøytrale resultater, sier han, og nevner deres policy for moderering av innhold som ett eksempel.

– 85 prosent av israelske forespørsler om å fjerne innhold blir godkjent av Facebook. Jo flere likes og delinger et innlegg får, desto høyere kommer det opp i feeden. Jo flere rapporteringer en post får, desto større sannsynlighet er det for at den blir fjernet, uavhengig om innholdet er ansett som farlig eller ikke.

Økt bevissthet

For å beskytte sivilbefolkningen mot digitale angrep lærer 7amleh opp aktivister og unge i nettbruk.

– Vi har et stort program om digital sikkerhet, sier Mona Shtaya, – og har lært opp mer enn 2000 tenåringer i digitale sikkerhetsutfordringer, slik at de kan beskytte seg selv uten å bli angrepet eller hacket.

– Vi viser dem hvordan de skal kryptere, anonymisere hvilken server de er knyttet til, hvorfor det er viktig å vite hva som skjer med din smarttelefon, hvilken applikasjon du laster ned og hvilke tillatelser du gir fra deg, sier Nashif.

Sosiale medier muliggjør at folk kan snakke med hverandre. Men all overvåkingen er et stort problem.

– Vi jobber med å øke de unges bevissthet. Vi oppmuntrer dem til å praktisere ytringsfrihet uten å ty til selvsensur. Vi vil utruste sivilsamfunnet og aktivistene med verktøy slik at de kan gjøre jobben sin på en bedre måte og heve stemmen sin i samfunnet. Vi prøver å presse teknologiselskapene for å påvirke deres politikk. Dette er ikke noe som skjer på én dag, men tidshorisonten vår er lang, avslutter Nadim Nashif.