Norsk Folkehjelp på plass i Jemen
FN har kalt Jemen verdens verste humanitære krise i vår tid. Borgerkrigen som fulgte i kjølvannet av den arabiske våren i 2011 har kostet over 100 000 menneskeliv, drevet fire millioner mennesker på flukt og utløst verdens verste matvarekrise. Ikke minst har årevis med krigføring og luftangrep etterlatt enorme mengder eksplosiver på bakken.
Sile Marie Sammon er ny deskrådgiver i Norsk Folkehjelp, og har blant annet fått det krevende oppdraget med å følge opp det nyetablerte humanitære mine- og nedrustningsprogrammet i Jemen.
– Hva går oppdraget i Jemen ut på?
– Nå i starten planlegger vi å gjøre tre ting: Levere minehunder og trene hundeførere, veilede og øke myndighetenes kapasitet på minehunder, og lære sivilbefolkningen hvordan de kan beskytte seg mot eksplosive våpen. De to første gjennomfører vi i samarbeid med FNs utviklingsprogram (UNDP), den siste gjennom vårt eget beskyttelsesprogram CPP, som vi allerede driver i krigsherjede land som Syria, Somalia og Myanmar.
Det har tatt flere år å få etablert et program i Jemen. 14. oktober 2021 ble derfor en merkedag da tolv minehunder fra Norsk Folkehjelps Globale Minehundsenter i Sarajevo trygt kunne sette potene på bakken i Aden, helt sør i landet. En av organisasjonens fremste minehundeksperter er på plass for å veilede de jemenittiske mineryddingsmyndighetene (YEMAC), og to teamledere har i oppgave å lære opp YEMACs hundeførere. Gjennom samarbeidet med UNDP skal vi også hjelpe til med å utvikle nasjonale standarder og prosedyrer for bruk av minehunder.
– Beskyttelsesprogrammet CPP viser sivilbefolkningen hvordan de best beskytter seg og familien fra skader og annen lidelse i en krigssituasjon. Programmet er utviklet for å fungere for alle aldersgrupper, og har ulike moduler for barn, ungdom og voksne. Det innebærer blant annet rutiner for evakuering, grunnleggende brannsikkerhet og førstehjelp. Siden 2014 har vi lært opp 300 000 sivile i krigsherjede områder.
Stort behov for minerydding
Det befinner seg enorme mengder eksplosiver i Jemen. Disse stammer fra en rekke væpnede konflikter som strekker seg helt tilbake 60-tallet. Selv om omfanget er uklart, er det ingen tvil om at borgerkrigen har forverret problemet betydelig.
– Det vi vet er at store deler av befolkningen bor i områder hvor det befinner seg eksplosive våpen siden mesteparten av krigføringen har foregått i byområder. Da snakker vi om alt fra konvensjonelle og improviserte landminer til klasebomber og store flybomber. På toppen av dette kommer ammunisjon som ligger igjen etter kamper på bakken, sier Sile Marie Sammon.
– Vil det bli aktuelt for Norsk Folkehjelp å også rydde miner?
– Det humanitære behovet for eksplosivrydding i Jemen er enormt. Miner og eksplosiver utgjør en daglig trussel mot sivilbefolkningen, og gjør det dessuten vanskelig for organisasjoner å yte nødhjelp. Når situasjonen tillater det, vil det derfor være naturlig å se på mulighetene for å gjennomføre ryddeaktiviteter.
– Hva skal til for å få til dette?
– Som et av verdens fattigste land, er Jemen for det første helt avhengig av internasjonale donormidler for å få ryddet miner og eksplosiver. I krigsområder er det dessuten alltid et spørsmål om sikkerhet og å få tilgang til områder. Koordinering fra myndighetshold er også en forutsetning.
Fire millioner på flukt
I Jemen har konflikten mellom de statlige myndighetene, som er basert i Aden, og houthiene som har overtatt hovedstaden Sana'a, i praksis svekket og splittet mineryddingsmyndighetene i to. I sør har YEMAC åpnet et FN-støttet koordineringssenter slik at internasjonale organisasjoner som Norsk Folkehjelp kan gjennomføre aktiviteter. Også i Sana'a har YEMAC bedt om bistand fra FN og det internasjonale samfunnet. Som humanitær organisasjon har Norsk Folkehjelp mål om å kunne jobbe på begge sider av konflikten for å lette lidelsene til sivilbefolkningen, forteller Sammon.
– Borgerkrigen i Jemen har pågått i snart åtte år, og det er dessverre ikke mulig å se noen ende på konflikten pr. i dag, sier Sammon. – Partene består av den saudi-ledede koalisjonen som støtter de statlige myndighetene i Jemen på den ene siden, og den myndighetene til den iranskstøttede houthibevegelsen på den andre. Krigen anslås å ha drevet fire millioner jemenitter på flukt, og mer enn 20 millioner mennesker lever i nød.
I februar i år satte houthibevegelsen i gang en offensiv for å ta den myndighetskontrollerte byen Marib. I mars ble raketter sendt inn i Saudi-Arabia hvor de blant annet traff oljetankere, oljeraffinerier og flyplasser. Den saudi-ledede koalisjonen svarte med en bombeoffensiv mot hovedstaden hvor flere hundre mennesker mistet livet. Sammenstøtet var det dødeligste siden 2018, og har bare bidratt til å sette fredsprosessen ytterligere tilbake. I slutten av november ble det igjen meldt at houthiene hadde rettet missiler og droner mot saudiarabiske flyplasser og oljeinstallasjoner.
– Jemen har signert minekonvensjonen og forpliktet seg til å være fri for landminer innen 2023. Er dette i det hele tatt realistisk?
– Dette er enda en tragisk konsekvens av konflikten. Før borgerkrigen brøt ut var regjeringen i Jemen og YEMAC på god vei mot å få ryddet alle minefelt i Jemen, men konflikten har bare gitt enda flere eksplosiver og landminer på toppen av de gamle. Med tanke på at det er full borgerkrig i landet sier det seg selv at det er urealistisk med et minefritt Jemen innen 2023.
Jemen har derfor bedt om utsettelse på tidsfristen flere ganger. Under det 19. statspartsmøtet for Minekonvensjonen i 2019 fikk de utsatt fristen til 2023, men det er forventet at denne vil bli forlenget i 2022.
- Under den arabiske våren i 2011 var det store demonstrasjoner i Jemen. Folket krevde at Ali Abdullah Saleh, som hadde sittet som president siden slutten av 70-tallet, måtte gå av. Abdrabbuh Mansour Hadi overtok presidentembedet i 2012, men situasjonen fortsatte å eskalere. På toppen av å skulle håndtere korrupsjon, arbeidsledighet og matusikkerhet, møtte Hadi raskt motstand fra jihadister, seperatistbevegelsen sør i landet og sikkerhetsstyrkene til tidligere president Saleh.
- Fra 2014 brøt det ut full borgerkrig etter at houthibevegelsen – en iranskstøttet sjiamuslimsk minoritet – tok kontroll over hovedstaden Sana'a og krevde regjeringsskifte. I januar 2015 beleiret houthiene presidentpalasset og avsatte regjeringen til president Abd Rabbu Mansour Hadi etter mislykkede forhandlinger. Hadi flyktet til Aden, men har angivelig vært i eksil i Saudi-Arabia siden desember 2017.
- I mars 2015 sendte den USA-støttede saudiarabiske koalisjonen av gulfstater bombefly mot houthiopprørerne. I tillegg til luftangrep, innførte koalisjonen omfattende økonomiske sanksjoner. Etter dette har kampene bare fortsatt.
- I 2016 forsøkte FN å få til fredssamtaler mellom den allierte houthibevegelsen og den jemenittiske regjeringen. Partene klarte ikke å komme til enighet. Samme år dannet houthiene og regjeringen til tidligere president Ali Abdullah Saleh et politisk råd som skulle styre Sana'a og store deler av Nord-Jemen.
- I desember 2017 brøt Saleh med houthiene og oppfordret tilhengerne sine til å gå til væpnet angrep mot sine tidligere allierte. Styrkene til den tidligere presidenten ble nedkjempet på to dager, og Saleh ble drept.
- Iranske våpenforsendelser til houthibevegelsen har siden 2015 blitt effektivt stoppet i Adenbukta av en saudiarabisk marineblokade. Iran har svart med å sende en marinekonvoi, noe som har økt konflikten ytterligere.
- Konflikten som opprinnelig startet med et folkelig opprør mot regjeringen, kan i dag best tolkes som et ledd i den langvarige storpolitiske konflikten i Midtøsten mellom Saudi-Arabia og Iran. De siste månedene har kampeneblitt intensivert i Marib. Byen er den statlige regjeringens siste bastion i Nord-Jemen, og hovedsete for landets betydelige olje- og gassressurser. Den saudi-ledede militærkoalisjonen som støtter regjeringen har svart med en rekke bombeangrep mot houthiene. Forsøk på forhandlinger har satt kampene på vent flere ganger, men angrepene har blitt gjenopptatt hver gang. Siden oktober har den saudi-ledede koalisjonen rapportert om høye dødstall i nesten daglige trefninger med houthiene.
