Norsk Folkehjelp om krigen i Midtøsten: Sivile må beskyttes

Forrige helg våknet verden til nyheten om at USA og Israel hadde angrepet Iran. Siden har situasjonen eskalert dramatisk. Flere land er nå involvert i krigen, og frykten for en regional storkrig øker.

Krigen får store ringvirkninger i en region hvor Norsk Folkehjelp er tungt til stede i flere land. Millioner av mennesker risikerer å betale prisen for en væpnet konflikt de ikke har kontroll over. Barn er spesielt sårbare. For mange handler dette om geopolitikk, økonomiske konsekvenser og internasjonal sikkerhet. For Norsk Folkehjelp er det avgjørende å løfte fram de humanitære konsekvensene av krig.

En legitim kamp for frihet

Norsk Folkehjelp er ikke til stede i Iran. Samtidig vet vi av erfaring hva som skjer når byer bombes, mennesker drives på flukt og sivilsamfunn presses ytterligere i krig.

Den iranske demokratibevegelsen har i årevis kjempet en modig kamp for demokrati, grunnleggende rettigheter og politisk frihet. Denne kampen har kostet dyrt, og mange har risikert både frihet og liv i møte med et autoritært regime.

For mange iranere representerer dagens utvikling derfor også håp om politiske endringer i landet.

Samtidig viser erfaring fra andre konflikter at demokrati og stabile politiske institusjoner ikke kan skapes gjennom bombing og militær makt alene. Varige demokratiske endringer må vokse fram gjennom prosesser i samfunnet selv.

Det er derfor avgjørende å skille mellom iranernes egen kamp for frihet og stormaktenes militære strategier i regionen.

Bombing av byer rammer sivile hardest

De første dagene av krigen ble mer enn 2 000 bomber sluppet over Iran i løpet av de første 30 timene, i tillegg til over 1 000 amerikanske angrep. Iran svarte med hundrevis av missiler og droner.

Erfaring fra konflikter verden over viser hva dette betyr for sivilbefolkningen.

Når kraftige eksplosive våpen brukes i tettbygde områder, rammes sivile hardest. De siste ti årene har rundt 90 prosent av alle som blir drept eller skadet av eksplosive våpen i byer vært sivile. Barn er særlig sårbare for alvorlig skade og død fordi de har mindre kropper som fortsatt er under utvikling.

Bombingen ødelegger også kritisk infrastruktur som boliger, vannsystemer, strømnett og helsetjenester, og kan skape langvarige humanitære kriser.

Norsk Folkehjelp ber om umiddelbar stans i krigføringen. Bombing av urbane områder må fordømmes – uansett om det er USA, Israel eller Iran som står bak.

Konflikten rammer også andre land i regionen

Krigen forverrer en allerede svært alvorlig situasjon flere steder i Midtøsten.

I Gaza er situasjonen fortsatt kritisk. Store deler av området ligger i ruiner, og nesten en million mennesker bor fortsatt i telt. Samtidig fortsetter den ulovlige okkupasjonen og volden mot palestinere på Vestbredden.

I Libanon har israelske bakkestyrker rykket inn i sør. Per 6. mars er minst 123 mennesker drept og over 680 såret, ifølge det libanesiske helsedepartementet.

Tallet på flyktninger øker time for time, og våre ansatte forteller om kaos, panikk og lange bilkøer av mennesker som flykter uten å vite hvor de skal.

Dette gjør Norsk Folkehjelp

Norsk Folkehjelp har landprogrammer i Palestina, Libanon, Irak, Syria og Jemen. De påvirkes alle i ulik grad av konflikten.

Alle ansatte i regionen er gjort rede for. I Libanon er imidlertid over 90 prosent av våre ansatte nå internt fordrevet fra områdene i sør.

Flere landprogrammer har aktivert kriseberedskap og oppdaterer løpende sine planer. I noen områder er mineryddingsarbeid midlertidig stanset av hensyn til sikkerheten.

Samtidig arbeider våre lokale partnere videre med humanitær respons. De deler ut mat, madrasser og tepper til mennesker på flukt i Libanon, gir psykososial støtte til mennesker i krise og støtter bønder i Palestina i å opprettholde matproduksjonen. Dette er livsviktig arbeid, men behovene vokser raskere enn hjelpen slipper til.

Vi ser også på muligheten for å trappe opp opplæringen i beredskap og beskyttelse til sivile i krigsutsatte områder i hele regionen. Slik kunnskap er noe Norsk Folkehjelp har tilbudt både fysisk og digitalt i krigssoner i en årrekke.

Sivile må stå i sentrum

Bak stormaktspolitikk og militære strategier finnes millioner av mennesker som bare prøver å overleve hverdagen. Foreldre som leter etter mat. Barn som ikke vet når de kan gå tilbake til skolen. Familier som har flyktet uten å vite om de noen gang kan vende hjem.

Når verden diskuterer krigen i Midtøsten, må det være deres virkelighet som står i sentrum.

Beskyttelse av sivile må være førsteprioritet, og humanitær hjelp må få slippe fram.