Norsk Folkehjelp; gir regjeringen skryt for å delta på møtet om atomvåpenforbud
Selv om Norsk Folkehjelp mener at Norge bør undertegne og ratifisere forbudstraktaten, vil Norsk Folkehjelp gi regjeringen skryt for at den ved å være først ut i NATO til å melde seg som observatør til statspartsmøtet, brøt vekk fra forventningen i alliansen om at alle medlemslandene må være med på å både ignorere og trykke ned FN-flertallet som støtter forbudstraktaten. Det førte til at også Tyskland, Nederland og Belgia (som alle har amerikanske atomvåpen på sitt territorium) også sluttet seg til som observatører.
På møtet i FN i Wien i går holdt alle de fire NATO-landene innlegg som markant skiller seg fra tidligere innlegg som kritiserte forbudstraktaten. Selv om de fire NATO-landene alle sammen understreket at de ikke vil undertegne og ratifisere forbudstraktaten fordi NATO bygger sin sikkerhet på atomvåpen, sa de i FN i går at de ønsker samarbeid med landene bak forbudstraktaten. Som Tyskland sa: «Både skeptikere og tilhengere av forbudstraktaten kan arbeide skulder om skulder om kjernefysisk nedrustning». Også Norge sa at de «søker konstruktiv dialog mellom alle stater for å fremme kjernefysisk nedrustning og motvirke polarisering».
Norsk Folkehjelp mener at det norske innlegget i FN i dag var bedre enn man har hørt på mange år fra Norge. Spesielt er vi glade for at regjeringen i innlegget i FN i Wien pekte på at det er viktig å arbeide for å trekke oppmerksomhet til atomvåpens humanitære konsekvenser, inkludert for helse, kritisk infrastruktur, miljøet, jord, og luft. «Dette flytter fokuser fra det strategiske domenet til de de katastrofale konsekvensene enhver bruk av atomvåpen vil ha for mennesker og miljøet,» het det i det norske innlegget. Norge skrøt også av en internasjonal konferanse om atomvåpens humanitære konsekvenser som Østerrike organiserte dagen før statspartsmøtet begynte denne uken, der det ble lagt fram ny kunnskap som understreker hvorfor det haster med å avskaffe atomvåpen.
– Under Erna Solberg sluttet Norge helt å snakke om atomvåpens humanitære konsekvenser og å finansiere forskning og kunnskapsformidling om dette. I Hurdalsplattformen lovet den nye regjeringen å igjen fokusere på atomvåpens humanitære konsekvenser. Men vi har dessverre ikke sett noen initiativer fra utenriksminister Anniken Huitfeldt på dette området ennå. Derfor var det godt å høre i dag at regjeringen bekreftet i FN at dette skal være et norsk innsatsområde. Nå ser vi fram til konkrete tiltak, sier Westhrin.
Westhrin peker på at konferansen i Østerrike denne uken om atomvåpens humanitære konsekvenser var den fjerde i en rekke som startet i Oslo i 2013. Hun mener at Norge nå igjen bør invitere alle land i verden til en slik konferanse om det atomvåpen faktisk handler om: risiko og masseødeleggelse.
Det norske innlegget sa også at Norge vil fortsette å støtte tiltak som fremmer bred deltakelse i nedrustningsprosesser og støtte initiativer som involverer den yngre generasjon i dette arbeidet.
– Dette er musikk i våre ører. Men da må regjeringen også sette av midler i statsbudsjettet til dette, sier Westhrin.
For mer informasjon ta kontakt med Grethe Østern på telefon: 90078208.
Norges innlegg er vedlagt pressemeldingen.TPNW statement.
Fakta:
- Norsk Folkehjelp er på statspartsmøtet for FN-traktaten som forbyr atomvåpen i i FN i Wien.
- Det er fire NATO-land til stede som observatører: Norge, Tyskland, Nederland og Belgia.
- Det har blitt holdt mange viktige innlegg, men da de fire NATO-landene holdt sine respektive innlegg, våknet pressen opp.
