Norsk Folkehjelp fordømmer på det sterkeste det litauiske parlamentets avgjørelse i dag om å forlate konvensjonen om klaseammunisjon
Norsk Folkehjelp fordømmer på det sterkeste det litauiske parlamentets avgjørelse om å forlate klasevåpenkonvensjonen ( The Convention on Cluster Munitions CCM) , og er dypt bekymret over implikasjonene av en slik beslutning for beskyttelse av sivile og internasjonal humanitær rett (IHL).
Klaseammunisjonskonvensjonen er en hjørnestein i internasjonal humanitær rett (IHL) og kom som et resultat av de alvorlige humanitær ringvirkningene disse våpnene har. (Vedlagt er M85-studien)
– Under virkelige kampforhold har all klaseammunisjon, både de med og uten selvdestruksjonsmekanisme, uakseptable høye feilrater, med alvorlige humanitære konsekvenser både ved tidspunktet de brukes og i flere tiår etter. De etterlater seg en stor mengde av udetonerte klasebomber, som vil utgjøre en trussel for siviles liv og levebrød, blokkerer humanitær tilgang og hindrer gjenoppbygging og utvikling etter at konflikten er over. Klaseammunisjon har begrenset militær nytteverdi. Det finnes andre typer ammunisjon som gir samme militære effekt, men som i større grad unngår den type vilkårlig skade som klasevåpen gir, og som faktisk er lovlige. Å ty til klasevåpen skyldes ikke mangel på bedre alternativer, sier generalsekretær Raymond Johansen i Norsk Folkehjelp.
En beslutning om å trekke seg fra CCM må tas som en klar forståelse av at det er en beslutning om å akseptere at man vil drepe og lemleste sivile, ikke kun militære mål. 95 % av alle klaseammunisjon ofre er sivile og 71 % er barn (kilde: Cluster Munitions Monitor 2023). Dette er uakseptabelt og der er bakgrunnen for at disse våpnene ble forbudt. Nasjonal sikkerhet kan ikke gå på bekostning av sivile liv.
Dualitetsargumentet som brukes er også nytteløst. Noe som har blitt bevist etter tiår med vellykkede felles militære operasjoner i NATO. Det overveldende flertallet av NATOs medlemsland Albania, Belgia, Bulgaria, Canada, Kroatia, Tsjekkia, Danmark, Frankrike, Tyskland, Hellas, Ungarn, Island, Italia, Litauen, Luxembourg, Montenegro, Nederland, N. Makedonia, Norge, Portugal, Slovakia , Slovenia, Spania, Storbritannia er alle stater som er parter i CCM. Da har alle klart å delta i operasjoner med andre NATO-stater, både part og ikke part i CCM, samt bevare sine nasjonale sikkerhetsmål, samtidig som de overholder sine forpliktelser i CCM. Norge deler for eksempel en direkte land- og sjøgrense med Russland, samtidig som Norge var en pioner for å få på plass denne konvensjonen gjennom Oslo-prosessen. Bare svært få NATO-stater som Estland, Finland, Latvia, Polen, Romania, Tyrkia og USA har dessverre forblitt utenfor CCM, og det er vårt håp at også de vil slutte seg til CCM uten ytterligere unødvendige forsinkelser.
– Norsk Folkehjelp oppfordrer derfor den litauiske presidenten til å avvise denne dårlig informerte og farlige beslutningen fra parlamentet, og dermed sikre at Litauens verdier er solid forankret i beskyttelse av sivile liv og opprettholdelse av internasjonal humanitær rett, sier Raymond Johansen.
For mer informasjon , ta kontakt med generalsekretær i Norsk Folkehjelp Raymond Johansen på tlf: 95212058