Norsk Folkehjelp fordømmer på det sterkeste de baltiske statene og Polens intensjon om å trekke seg fra Minekonvensjonen
Norsk Folkehjelp er dypt bekymret over den nylige felles kunngjøringen fra forsvarsdepartementene i Polen, Litauen, Estland og Latvia, der de anbefaler en tilbaketrekning fra Minekonvensjonen. Et slikt skritt som alvorlig svekker beskyttelsen av sivile og bidrar til å undergrave betydningen av den internasjonale humanitærretten (IHR).
Minekonvensjonen, som ble fremforhandlet i Oslo i 1997, satte en stopper for den humanitære krisen forårsaket av utstrakt bruk av antipersonellminer. Denne konvensjonen er en hjørnestein i internasjonal humanitærrett og har bred internasjonal støtte—i dag er 164 stater parter til konvensjonen og mener at antipersonellminer ikke har noen plass i moderne krigføring. Ved å etablere en norm og et stigma mot bruken av disse vilkårlige våpnene, har konvensjonen vært, og er fortsatt, en stor suksess som har reddet liv og lemmer til millioner av mennesker.
Selv om sikkerhetsbekymringene til disse landene er forståelige, har antipersonellminer ingen reell militær nytteverdi når det gjelder å forsvare eget territorium. Antipersonellminer er utdaterte våpen fra den kalde krigens tid, de gir kun en falsk følelse av sikkerhet. Kort sagt, antipersonellminer vinner ikke kriger, men de skader sivile både under og etter en konflikt i flere generasjoner.
Antipersonellminer ligger i bakken i flere tiår og fortsetter å utgjøre en fare for sivile – noe Norsk Folkehjelp daglig er vitne til gjennom vårt arbeid i minerammede land over hele verden. Disse våpnene dreper og lemlester vilkårlig, uten å skille mellom en soldat i kamp og et barn som leker. I fjor var 84 % av de registrerte mineskadene sivile – 37 % av dem barn. De blokkerer humanitær tilgang og livreddende nødhjelp, ødelegger livsgrunnlag, hindrer freds- og forsoningsprosesser, og forhindrer gjenoppbygging og utvikling.
- Å forlate Minekonvensjonen betyr å velge lavere beskyttelse av sivile, noe som fører til flere sivile tap, mer lidelse og større hindringer for gjenoppbygging etter konflikt. Dette handler ikke om militær nødvendighet, for vi vet at sikkerhet i dagens verden ikke kan sikres med utdaterte våpen som landminer. Polen, Litauen, Estland og Latvia bør revurdere sitt standpunkt og opprettholde landenes klare forpliktelse til å beskytte sivile, sier Aksel Steen-Nilsen, leder for Avdeling for humanitær mine- og eksplosivrydding i Norsk Folkehjelp.
Når europeiske land styrker sitt forsvar, er våpenvalget viktig. Vi må være tydelige på at våpen med dokumenterte uakseptable humanitære konsekvenser ikke har noen plass i europeiske forsvarsplaner.
Styrkingen av europeiske lands forsvar er både viktig og presserende, men den må gjennomføres i samsvar med internasjonal rett og humanitære prinsipper. Forsvarsressurser må ikke kastes bort på ineffektive og utdaterte våpen fordi dette bare svekker et lands forsvar i stedet for å styrke det. Å investere i antipersonellminer som del av en forsvarsplan er sløsing med tid og ressurser.
I en tid hvor globale sikkerhetsutfordringer krever en styrking av internasjonale regler og humanitære forpliktelser, sender det å trekke seg fra Minekonvensjonen et farlig signal basert på illusjoner og ikke på flere tiår med veldokumentert erfaring. Vi oppfordrer Polen, Litauen, Estland og Latvia til å revurdere denne ukloke beslutningen og heller bekrefte sitt engasjement for å beskytte sivile og opprettholde den internasjonale humanitærretten. Hvis ikke, risikerer de å støtte dem som har vist vilje til å bryte og undergrave en regelbasert verdensorden.
For mer informasjon, vennligst kontakt vår leder for Avdeling for humanitær mine- og eksplosivrydding: Aksel Steen-Nilsen, +47 90832554.
