Norsk Folkehjelp: Den frivillige helseberedskapen må styrkes

– Den frivillige helseberedskapen som vi representerer, er en fleksibel ressurs med kort responstid, god lokalkunnskap, er vant til å samarbeide med kommuner og nød- og beredskapsetater og har en stor vilje til å bidra når det gjelder som mest, sier Jonas Vikran Hagen, seksjonsleder for førstehjelp og redningstjeneste i Norsk Folkehjelp, i budsjetthøringen i helse- og omsorgskomiteen.

Ønsket om midler til å styrke helsefrivilligheten, kommer etter at koronakommisjonen har konkludert med at de frivilliges bidrag under pandemien var viktig. Kommisjonen har anbefalt å styrke samarbeidet mellom de frivillige organisasjonene og sykehusene.

Man er helt avhengig av den frivillige helseberedskapen for å håndtere kriser og den bidrar til å øke den totale kapasiteten

Avgjørende i de store hendelsene

– Under pandemien snudde våre frivillige seg rundt for å sikre mat og medisiner til mennesker i isolasjon. De ble brukt til å passe på vaksinerte i observasjonsfasen, og bemannet beredskapsambulanser for å støtte helseforetakene med pasienttransport. For å gi et lite bilde av bidraget, så kjørte våre frivillige over 1000 oppdrag med beredskapsambulanser i Oslo i løpet av pandemiens tre første måneder, sier Vikran Hagen.

Han påpeker at dette bare er ett av mange eksempler på hvordan frivilligheten har vært avgjørende for responsen ved store hendelser de siste årene - som terroraksjonen på Utøya, evakueringen av Viking Sky og leirskredet på Gjerdrum.

– Man er helt avhengig av den frivillige helseberedskapen for å håndtere kriser og den bidrar til å øke den totale kapasiteten. La meg ta et eksempel fra leirskredet i Gjerdrum: 50 meter fra skredkanten ligger det et sykehjem med eldre som må evakueres. Da er det ikke mindre enn 30 beredskapsambulanser fra Røde Kors og Norsk Folkehjelp som evakuerer disse beboerne. På denne måten kunne ambulansene fra det offentlige fokusere på de som var hardt skadd.

Vi kan og vil bidra enda mer. Vi kommer til å være en del av responsen også i neste krise.

– Frivillighet er ikke gratis

Vikran Hagen påpeker at de frivillige innen helseberedskap representerer trygghet og kompetanse, og at de gjennomgår omfattende kursing og trening innen førstehjelp og akuttmedisin.

– Vi kan og vil bidra enda mer. Vi kommer til å være en del av responsen også i neste krise. Men selv om innsatsen er basert på frivillighet, er den ikke gratis. For å kunne styrke helseberedskapen vår over tid, trenger vi å jobbe langsiktig med vekst, og da er vi avhengig av en fast bevilgning i statsbudsjettet, sier han i høringen.

Sammen med Røde Kors og Norske Kvinners Sanitetsforening, ber Norsk Folkehjelp om en fast bevilgning på 30 millioner på statsbudsjettet til å styrke frivillig helseberedskap.

Høringsinnlegget kan du se fra ca 12 minutter ut i denne sendingen.