Norge må bidra til å sikre at palestinerne blir hørt

Kronikk av generalsekretær Raymond Johansen

I over 100 dager har menneskene i Gaza levd under konstant bombing. Så lenge har verden latt de grove bruddene på folkeretten pågå. Det haster å få på plass en varig våpenhvile. Samtidig må blokaden heves og okkupasjonen opphøre for å sikre palestinernes rettigheter.

Mennesker drepes fortsatt i hundretall hver dag, mens politikere, militære og etterretning i Israel, USA, Midtøsten og Europa diskuterer hva som skal skje med Gaza «etterpå». Diskusjonen avslører et sentralt trekk ved hvordan verden forholder seg til situasjonen i Palestina: Ingen er særlig opptatt av hva palestinerne selv mener.

Nå må vi tenke og handle nytt! Norge må bidra til å sikre at palestinerne blir hørt, og at ikke noen velger for dem eller på vegne av dem. Det krever at vi våger å bevege oss frem, ikke bakover, med tanke på mulige politiske løsninger.

I løpet av de 30 årene som er gått siden Oslo-avtalen, er situasjonen i Palestina bare blitt verre. Den var uutholdelig allerede før 7.oktober. Det diplomatiske sporet har ikke klart å få slutt på okkupasjonen og heller ikke klart å arbeide frem en rettferdig løsning med selvbestemmelse for den palestinske befolkningen.

Norske myndigheter og private norske aktører er direkte knyttet til virksomhet i de ulovlige bosettingene som bidrar til systematiske brudd på folkeretten og menneskerettighetene. Å kutte disse båndene vil være et tydelig signal om at Norge forutsetter okkupasjonens slutt som del av en fremtidig fredsløsning.

Den norske befolkningen har vært tydelig i sin støtte til sivilbefolkningen i Palestina. Det er gitt signaler om at nye virkemidler ønskes å tas i bruk. De får støtte av Midtøsten-kjennere både i regionen og her hjemme. Israels ekstreme maktbruk og tydelige avvisning av en palestinsk stat må føre til at Norge våger å ta i bruk politisk press og sette makt bak kravene overfor Israel: Okkupasjonen må opphøre og blokaden ta slutt. I tiden som ligger foran oss, må Norge være tydelig på at folkeretten skal ligge til grunn for alle mulige løsninger, og at reell palestinsk selvbestemmelse sikres.

Folket i Gaza må selv være beslutningstagere og utøvere i både humanitær respons og gjenoppbygging av landet sitt. Vår partnerorganisasjon har for eksempel lyktes med å sette opp flere latriner i Rafah, grensebyen hvor over 1 million internt fordrevne søkte tilflukt på kort tid, og som nå huser dem i provisoriske teltleirer med svært dårlige sanitær- og hygieneforhold. Andre partnere har bidratt med kontantstøtte når det har vært mulig, og med psykososial støtte til mennesker som har opplevd noen av de verste traumene man kan forestille seg.

Gjennom sosiale medier, SMS-utsendelser og plakater på FN-skoler hvor folk har søkt tilflukt, sprer vi informasjon om hvordan sivile best mulig kan beskytte seg mot eksplosive våpen.

Sivilsamfunnsorganisasjonene i Palestina har åpenbart aldri vært viktigere. Dette er organisasjoner som har dyrekjøpte erfaringer fra tidligere kriger, er legitime aktører i lokalsamfunnene og har demokratiske strukturer som ikke må spilles ut på sidelinjen. I den fredelige fremtiden vi alle ønsker for menneskene i Palestina, må de derfor sikres plass rundt bordet hvor løsningene diskuteres og bestemmes.

Teksten var først publisert i Aftenposten 27.01.24