Norge + Laos = sant
I år markerer Norge og Den demokratiske folkerepublikken Laos at det er 30 år siden de inngikk diplomatiske forbindelser. Samarbeidet mellom de to landene har vært svært viktig for eksplosivrydding i Laos. Spesielt klasebomber utgjør en enorm trussel mot lokalbefolkningen mange steder i landet.
Laos kalles det mest bombede landet i historien, sett ut ifra antall innbyggere. Fra 1964 til 1973 ble over to millioner tonn eksplosiver droppet over Laos i 580 000 bombeoppdrag. Dette tilsvarer én flylast med bomber hvert åttende minutt, 24 timer i døgnet, i ni år. Det antas at så mye som 30 prosent av bombene ikke detonerte da de traff bakken. Rundt 80 millioner udetonerte klasebomber lå derfor igjen i terrenget etter at krigen var slutt.
– Siden den gang har eksplosivene rammet hundretusener av innbyggere. Mange har blitt lemlestet eller drept. I tillegg legger klasebombene en demper på utvikling og jordutnyttelse, siden mange vegrer seg for å ta i bruk områder hvor de mistenker at det ligger eksplosiver, forklarer Aubrey Miles Sutherland, landdirektør for Norsk Folkehjelp i Laos.
Trygger befolkningen
Laos er Norsk Folkehjelps største landprogram regnet i antall ansatte. Programmet ble etablert i 1997. De første ti årene støttet Folkehjelpa opp om den nasjonale ryddeoperatøren UXO Lao i form av teknisk assistanse og kvalitetssikring. I 2009 ble det satt i gang aktiviteter i egen regi i Saravane.
For øyeblikket driver Norsk Folkehjelp undersøkelser og rydding av eksplosiver i fire provinser sør i Laos. Nesten 126 400 eksplosiver og 23 millioner kvadratmeter land har hittil blitt ryddet i det bomberammede landet.
– Målet er å få redusert eksplosivproblematikken til et nivå der folk kan leve trygt og fritt, og utviklingen ikke lenger begrenses. Når vi rydder og informerer innbyggerne om hvilke områder som er farlige, får de tillit til at de kan ta dem i bruk. Å bidra til å senke de høye skuldrene som så mange går rundt med, for eksempel i forbindelse med landbruk, er noe av det viktigste vi gjør i Laos, sier Sutherland.
Stolt partner
Norsk Folkehjelp er stolt av den viktige rollen de spiller for Laos i arbeidet med å oppfylle forpliktelsene i Klasevåpenkonvensjonen, som er det globale forbudet mot bruk, produksjon, lagring og overføring av klasevåpen.
– En av de viktigste forutsetningene for at en stat skal klare dette, er nasjonalt eierskap – det at en stat setter i gang tiltak for å få bukt med sin egen eksplosivproblematikk og bistår mineofre, pårørende og berørte samfunn. Internasjonalt samarbeid og bistand er også viktig for at en stat skal klare å kvitte seg med disse umenneskelige våpnene innen avtalt tidsfrist, sier landdirektøren.
Utenriksdepartementet og Fagforbundet støtter opp om arbeidet til Norsk Folkehjelp i Laos. Støtten har vært avgjørende for Norsk Folkehjelps arbeid med å gjøre Laos tryggere, og for en verden fri for klaseammunisjon.
– Vårt arbeid med kartlegging, undersøkelser og rydding av klasebomber i Laos blir stadig bedre. Landet har gjort betydelige framskritt når det gjelder å rydde og undersøke bombebefengte områder på en tryggere, raskere og mer effektiv måte, sier Sutherland.
Bærekraftig utvikling
Norge og Laos deler en felles ambisjon om en mer bærekraftig utvikling i mineryddingssektoren. Sammen med de nasjonale myndighetene jobber Norsk Folkehjelp for å fremme likestilling og inkludering i alle aspekter av programmet.
– Både i forbindelse med rekruttering av ansatte og måten vi jobber på i felt, er dette viktig. Vi er også opptatt av å sikre at behovene til kvinner, menn, gutter og jenter ivaretas på en inkluderende måte i alle aktivitetene vi gjennomfører. Ikke minst jobber vi stadig mer med å fremme miljøvern og redusere miljøavtrykket til programmet i Laos, sier Sutherland.
Ifølge Sutherland har det gode samarbeidet mellom Laos og Norge beredt grunnen for Norsk Folkehjelps viktige arbeid med å fjerne klasebomber i sørlige Laos.
– Vi ser fram til å fortsette å samarbeide med den norske ambassaden i Hanoi, og støtte opp under det bilaterale samarbeidet mellom de to landene. Sammen ruster vi sektoren mot en mer bærekraftig framtid.