Nekter å bli satt på sidelinja

Tekst: Sabah Sanhouri

Når Rayan Hassan beskriver hvorfor hun valgte å engasjere seg, trekker hun ikke fram ideologi eller strategi. Det var noe enklere som drev henne – et sterkt ønske om å gjøre noe for det sudanske samfunnet, å kjempe for demokrati og mot krig.

– På den tiden var Sudan preget av politisk og sikkerhetsmessig ustabilitet. Jeg følte at jeg måtte være til stede, å være en del av den sårt tiltrengte endringen.

Det instinktet har siden drevet henne videre – gjennom kupp, krig og fordrivelse. Det har ikke alltid vært nok til å beskytte det hun har bygd opp, men det har alltid vært nok til å holde henne i gang.

Å tette gapene i grunnloven

Før krigen jobbet Rayan Hassan i SUDO – Sudans organisasjon for sosial utvikling – som samfunnskoordinator for et prosjekt med en grunnleggende ambisjon: å forberede en grunnlovskonferanse.

Sudan har aldri hatt en permanent, enhetlig grunnlov – en som omfatter hele spekteret av spørsmål og problemer ute i det sudanske samfunnet. Rayans oppgave var å reise til rundt i landet, sitte ned med vanlige mennesker og belyse det som former livene deres – statsborgerskap, identitet, styresett og de hverdagslige bekymringene som er spesifikke for lokalsamfunnene.

– Vi ville møte folk der de er, diskutere og tenke gjennom disse tingene sammen, sier hun.

Militærkuppet i 2021 avsluttet alt. Prosjektet stoppet opp. Informasjonen de hadde samlet ble lagt til side.

– Kuppet representerte ikke en vei mot en bedre grunnlov – ikke mot noen form for endring i det hele tatt, sier hun alvorlig.

Kvinners doble byrde

Selv før kuppet møtte Rayan Hassan motstand i arbeidet sitt som hennes mannlige kolleger ikke opplevde.

– Det å være kvinne som jobber i sivilsamfunnet var i seg selv en utfordring, sier hun.

Motstanden kom fra flere kanter – fra lokalsamfunn som ikke var klar for ideene hun kom med, og fra organisasjoner, politiske partier og lignende aktører som var lite åpne for nye perspektiver fra unge kvinner. Hun fortsatte likevel. Dette arbeidet var noe hun visste hvordan hun skulle utføre.

Et nettverk mot krigen

Ungdomsnettverket SYN ble grunnlagt som en direkte respons på konflikten i Sudan. Målet var å bidra til en avslutning av krigen og sikre overgangen til demokrati. Mandatet er tredelt: Å bidra til opphør av fiendtlighetene, arbeide for bærekraftig fred og sørge for at unge menn og kvinner integreres i forhandlingsprosesser og representeres i beslutningsprosesser.

For Rayan var det å bli med i SYN første gang hun opplevde at stemmen hennes ble hørt. Men det politiske miljøet i landet på den tiden var ikke så gunstig for nettverkets holdninger.

– Konflikten hadde skapt sterke skillelinjer i befolkningen, og å innta en posisjon som medførte absolutt motstand mot krigen – å nekte å alliere seg med noen av sidene – var noe som skremte folk bort.

Å utvide nettverkets rekkevidde har derfor ikke vært enkelt. I krigsområder, ​​der sikkerhetsstyrker jobber for å arrestere eller hindre alle som søker fred, er det farlig å drive aktivitet. SYN har måttet operere forsiktig, og være bevisst på hva medlemmene risikerer.

Internasjonal oppmerksomhet

Til tross for mange vanskeligheter, har SYNs arbeid gitt resultater som betyr noe. Under tidligere feltbesøk møtte Rayan grupper av kvinner som fortalte henne at de hadde sluttet å praktisere kvinnelig omskjæring etter at de hadde deltatt i økter teamet hennes hadde holdt, der skadene ved denne praksisen hadde blitt diskutert åpent og uten fordømmelse.

– Det var i slike øyeblikk jeg følte at arbeidet mitt fikk en betydning, sier hun, – selv om den var liten.

SYN har blitt anerkjent utenfor Sudan. Det har mottatt Global Pluralism Award – en pris som gis til sivilsamfunnsbevegelser som opererer under vanskelige forhold. Nettverket har også prioritert å utvikle regionale og internasjonale partnerskap for å fremme den sudanske saken på den globale scenen.

Kvinnene som gjorde dette mulig

Når hun blir spurt om hvem som inspirerer henne, nøler ikke Rayan Hassan, men hun nevner ikke en spesiell person.

– Alle sudanske kvinner er inspirasjonskilder for meg, spesielt kvinnerettighetsforkjemperne, sier hun. – Uten dem ville vi ikke vært der vi er i dag – vi ville ikke hatt plass i ulike organer der stemmene våre blir hørt.

Og det som holder henne i gang, forteller hun, er vissheten om at hun har stått støtt før i vanskelig situasjoner. Og hun nekter å innta en tilskuerposisjon.

– Jeg har et genuint ønske om å være en del av forandringen – ikke sitte på sidelinja, sier hun, og har en klar melding til det internasjonale samfunnet:

– Jeg vil at det internasjonale samfunnet skal forstå det sudanske folkets virkelighet og direkte støtte lokale initiativer og press for å få stoppet krigen. Jeg vil at de skal lytte til menneskene som har blitt rammet, som kjenner sine behov best.