Naturkatastrofe på toppen av humanitær krise
De siste ukene har jordskjelvene i Tyrkia og Syria dominert nasjonal og internasjonal nyhetsdekning. Bildene av små barn, bestemødre, kjæledyr og familier som blir dratt ut av ruinene har spredd seg som en farsott over hele verden. Atter en gang har situasjonen i Syria blitt storpolitikk og et tema «alle» snakker om.
Igjen gløder telefonen med spørsmålene fra allmenheten om hvordan man kan bidra, om man kan sende klær, om man får reise ned. Jordskjelvkatastrofen framkaller som en følelse av déjà vu, en slags smertefull påminnelse om krigen som har herjet i Syria i snart 12 år.
Bildene fra Assad-regimets massakrering av landsbyer og bruk av kjemiske våpen mot sitt eget folk, har returnert til hukommelsen, og det brennende engasjementet og folkelige mobiliseringen, som med tiden ebbet ut, er nå tilbake. Naturkatastrofen har kommet toppen av en av de mest alvorlige humanitære krisene i moderne tid. Og følgene av naturkatastrofen har blitt så mye verre nettopp fordi samfunnet som ble rammet allerede var skadet og sårbart etter årene med krig og forsømmelse.
I skrivende stund er over 4300 omkomne og 7600 skadde i det nordvestlige Syria etter de katastrofale jordskjelvene.
- Vi har levd med krig i 12 år, og opplevd alle typer katastrofer og kriser. Vi har blitt arrestert og torturert til døde. Mange har blitt tvunget til å forlate hjemme sine. Vi har blitt angrepet med kjemiske våpen. Vi ble hardt rammet av pandemien, og nå et jordskjelv. Ord kan ikke beskrive hva vi er vitne til her nå. Vær så snill og hjelp oss.
Det sier Jomah Alqasem fra organisasjonen Bahar, en av Norsk Folkehjelps syriske partnere. Alqasem rapporter fra byen Jindires, i det hardt rammede Afrin-distriktet. Det som en gang var folks hjem er nå store hauger av steinrester, og alt av byliv er erstattet av gravemaskiner og hjelpearbeider som leter etter overlevende. Hundrevis har mistet livet, en av dem Alqasems onkel.
- Jeg ser gravemaskiner grave frem møbler fra en bygning hvor det bodde dusinvis med familier. Vi trenger hjelp. Vi står alene i denne katastrofen, og jeg ber alle om å gjøre det dere kan. Selv én dollar gjør en stor forskjell, sier Alqasem som er tydelig berørt av situasjonen er vitne til.
"Vær så snill og hjelp oss!"
Krigen i Syria har drevet millioner på flukt. De lider under forhold preget av stor utrygghet, mangel på mat, vann og helsetjenester. 2,5 millioner av de 4,5 millioner innbyggerne i det jordskjelvrammede Nordvest-Syria er internt fordrevne, og FN anslo at 4,1 millioner nordvestsyrere hadde humanitære behov før jordskjelvet. Området er opprørskontrollert, noe som vil si at Assad-regimet har sørget for at det ikke er noen vei inn for humanitær hjelp og svært begrensede forsyninger bringes inn fra regjeringskontrollert område. Dermed kommer størstedelen av forsyningene inn over grensen fra Tyrkia, men kun en av disse grenseovergangene er åpen for FN-innsats.
- Det har vært en hektisk og fryktelig uke, og denne katastrofen blir bare verre og verre. Tallene kommer til å øke, fordi ikke alle er gravd ut. I tillegger det vanskelig å få oversikt fordi mange som bodde i området ikke var registrert, sier Trude Falch, seksjonsleder i Norsk Folkehjelp.
Falch sier at det ikke er jordskjelvet som tar livet av folk, men bygningene, når de raser sammen. Bygninger har rast over mennesker som har ligget i dyp søvn i sengene sine, og familier som febrilsk har løpt ned trappene med barna i armene.
- Bygningene har rett og slett ikke vært konstruert på en forsvarlig og skikkelig måte, og det ser vi konsekvensene av nå, legger hun til. Korrupsjon og forsømmelse, fattigdom og krigsødeleggelser gjør at mange bygninger har for svake strukturer til å tåle kraftige jordskjelv.
Det var ingenting som kunne forberede innbyggerne i Nordvest-Syria på katastrofen som skulle inntreffe. En eldre kvinne våknet av lyden av stemmer og at huset hennes ristet fra høyre til venstre. Gode råd var dyre, og hun sprang ut av huset, men hennes blinde ektemann ble igjen inne.
- Tak og steiner falt ned på ham, mens han ropte på meg. Jeg trosset frykten og døden og løp tilbake for å hente ham ut, forteller hun.
Huset ristet forferdelig mye, og hun slet med å få ektemannen ut. Hun var helt hjelpeløs, forteller hun.
- Til slutt fikk jeg ham endelig ut og huset raste like etter, sier hun.
De ble stående ute, i pøsende regn. Selv om de nå er trygge fra jordskjelvet, går ekteparet en vanskelig framtid i møte.
- Vi har ingenting igjen. Mannen min lider av astma, høyt kolesterol og er kortpustet. Han har også brokk og trenger en operasjon. Han er veldig syk. Jeg håper ingen behøver å oppleve det jeg har opplevd, sier hun mens hun legger ansiktet i hendene og sukker.
Det eldre paret er ikke alene om å trenge hjelp i denne vanskelige tiden. Nordvest-Syria er heldigvis en region med en rekke erfarne og motiverte syriske organisasjoner. De lokale humanitære organisasjonene sammen med andre frivillige var grunnstammen i hjelpen de første dagene. De var selv rammet av jordskjelvet, men sto likevel klare til å bistå sine naboer. De gjør alt de kan nå, men hadde altfor lite ressurser. På grunn av ødeleggelsesnivået var det kaos, fulle sykehus og desperate mennesker overalt de første dagene. Dessverre vil de menneskelige konsekvensene vil vare lenge etter at kameraene og medieoppmerksomheten har forsvunnet. Titusener har mistet hus og hjem og står på bar bakke.
Norsk Folkehjelps partnerorganisasjon Bahar er på bakken og leverer sårt tiltrengt nødhjelp til familier i området.
- Vi bistår nå med flere krisetjenester, blant annet husly, telt, matutdeling og helsetjenester. Vi jobber nå på full kapasitet, sier Bahar-sjefen.
Organisasjonen startet som et initiativ fra en gruppe medisinske fagfolk i 2012, som var bekymret for de stadig økende udekkede behovene til befolkningen i Nordvest-Syria. Gjennom en enorm folkelig mobilisering har de blitt en av de viktigste humanitære aktørene i området. Likevel jobber Bahar med begrensede midler, og trenger all den hjelpen de kan få i denne situasjonen.
- Jeg ber alle våre donorer om å øke støtten til vårt arbeid. Vi jobber mot klokka, og er helt avhengig av støtte utenfra for å kunne redde flest mulig liv, ikke bare fra jordskjelvet, men fra den dype humanitære krisen Syria befinner seg i.
Norsk Folkehjelp har vært til stede i Syria i 12 år, og hadde etablert flere programmer og tette samarbeid med lokale partnere før jordskjelvene inntraff. Blant våre partnere er Bahar og Masrrat, som nå yter nødhjelp til de overlevende etter skjelvene. Bahar er en lokal organisasjon som arbeider i hele Nord-Syria og i Irak. Arbeidet deres er styrt av internasjonale menneskerettigheter og humanitære standarder og prinsipper. Masrrat er en ideell organisasjon som jobber for å levere løsninger for krisehåndtering i berørte lokalsamfunn gjennom blant annet utdeling av mat og beskyttelse av kvinner, barn og andre sårbare grupper.
Våre partnere har drevet matutdeling og kontantstøtte i mange år før jordskjelvet. Norsk Folkehjelps partnere kjenner lokalsamfunnene der de yter bistand godt og slik bidrar de også til at disse samfunnene er rustet til å tåle de store påkjenningene de er utsatt for. Vi har begynt en innsamling som fortsetter fremover.
Built with Shorthand