Motstand er ikke en tilskueridrett
Hvordan bygger vi motstandskraft mot rasisme, høyreekstremisme og fascisme? Det var spørsmålet da Norsk Folkehjelp og LO inviterte til debatt under Arendalsuka. Samtalen samlet politikere, fagbevegelsen og sivilsamfunnet for å diskutere hvordan vi kan styrke fellesskapet i møte med økende polarisering og hat.

Høyreekstreme og antidemokratiske bevegelser får stadig større fotfeste i Europa og Norge. Det bidrar til økt rasisme, sosial splittelse og svekket tillit i samfunnet. Gjennom samarbeidsprosjektet Motstandskraft arbeider Norsk Folkehjelp og LO for å styrke den kollektive evnen til å møte disse utfordringene. På nettsidene ligger det flere konkrete verktøy som antirasismekurs, talspersonskurs, forslag til lokale inkluderingsaktiviteter og mye, mye mer.
Fra engasjement til handling
LO-leder Kine Asper Vistnes viste til at temaet skapte stort engasjement under LO-kongressen i fjor.
– På LO-kongressen opplevde vi et sterkt engasjement for hvordan vi som fagbevegelse kan møte økende polarisering, rasisme og antidemokratiske krefter. Det viste at dette er noe medlemmene våre er opptatt av, og som de forventer at vi tar på alvor.
Vistnes understreket at engasjementet nå følges opp gjennom konkrete satsinger.
– Motstandskraft-samarbeidet handler om å bygge kunnskap, fellesskap og handlekraft. Vi vet at de beste motkreftene mot hat er mennesker som organiserer seg, deltar og står sammen med andre. Derfor er samarbeidet med Norsk Folkehjelp så viktig.
Hun trakk også fram initiativet 77 dager mot hat, en serie arrangementer og debatter som skal bidra til økt kunnskap om høyreekstremisme og mobilisere flere til å stå opp mot hat.
– Gjennom 77 dager mot hat ønsker vi å minne om de 77 menneskene som ble drept 22. juli, men også rette blikket framover. Målet er å øke kunnskapen om ekstremisme, utfordre fordommer og mobilisere flere til å ta ansvar når hat og konspirasjonstenkning får fotfeste.
Fellesskapet er vårt sterkeste forsvar
Generalsekretær Raymond Johansen i Norsk Folkehjelp understreket betydningen av å bygge sterke fellesskap og skape arenaer der mennesker møtes på tvers av bakgrunn og erfaringer.
– Det motsatte av motstandskraft er ikke svakhet, men likegyldighet. Hvis vi vil ha et åpent og inkluderende samfunn, må flere være med og ta ansvar. Vi trenger mennesker som organiserer seg, deltar og sier ifra når noen forsøker å splitte oss.
Johansen pekte på at demokrati ikke kan tas for gitt.
– Demokratiet vårt er sterkt, men det er ikke uknuselig. Derfor må vi investere i fellesskapene som skaper tillit mellom mennesker og gir flere en opplevelse av tilhørighet og innflytelse.
Personlige erfaringer med hat og hets
For stortingsrepresentant Hashim Abdi (Ap) er ikke trusler mot demokratiet bare en politisk problemstilling. Det er også noe han har erfart på kroppen. Under samtalen fortalte Abdi om den omfattende hetsen og de hatefulle meldingene han har mottatt etter å ha deltatt i offentlig debatt om rasisme, inkludering og ekstremisme.
– Når du løfter disse spørsmålene, opplever du fort at hatet også blir rettet mot deg personlig. Jeg har fått mye hets og sjikane, men det er nettopp derfor vi ikke kan trekke oss tilbake. Hvis de som roper høyest får definere samfunnsdebatten, taper demokratiet.
Abdi fortalte at han finner styrke i erfaringene og støtten fra andre politikere som har stått i lignende situasjoner.
– Motstandskraft handler også om fellesskap. Jeg finner mye styrke i samtaler med kolleger som Marian Hussein fra SV og Kamzy Gunaratnam fra AP, som har stått i mye av det samme.
Han understreket at målet med hat og trusler ofte er å skremme mennesker ut av samfunnsdebatten
– Målet med hetsen er ofte å få folk til å bli stille. Derfor er det viktig at vi gjør det motsatte. Vi må fortsette å delta, organisere oss og løfte fram stemmer som ellers risikerer å bli presset ut av offentligheten.
Unge vil være en del av løsningen
Leder i NF Solidaritetsungdommen, Sarah Taif, pekte på at mange unge opplever en tøffere offentlig debatt og et mer polarisert samfunnsklima.
– Mange unge møter hatefulle ytringer, rasisme og konspirasjonstenkning både på nett og i hverdagen. Derfor er det viktig at vi ikke bare snakker om demokrati, men gir unge reelle muligheter til å delta og påvirke.
Hun fremhevet at hun selv kom inn i Solidaritetsungdommen i Kristiansand og ble involvert i et demokratiprosjekt gjennom Freds- og menneskerettighetssenteret Arkivet.
– Organisasjonslivet som en viktig arena for å bygge både fellesskap og demokratisk forståelse. Vi møtes, vi har workshops, vi diskuterer med hverandre i fysiske rom.
– Noe av det jeg liker best med solung er at vi møtes i fysiske rom, diskuterer sakene vi brenner for, utvikler meningene våre, møter nye perspektiver også samles alt til en felles kamp - mot rasisme, for demokrati og menneskeverd.
Hun minner også om rapporten Ung Ytring som viser at 4 av 10 unge ikke tør si det de mener, og av stemmene som ytrer seg i skriftlige medier, er kun 10% under 30 år.
Slike tall gir grunn til bekymring – ikke bare for den enkeltes engasjement, men også for demokratiets utvikling.
Utvikling av motstandskraft
Motstandskraft er et prosjekt som utvikler seg og det vil komme flere konkrete verktøy etter hvert. 8.september lanseres den nye veilederen for antirasisme på Folkets hjørne, et verktøy vi håper vil være nyttig for hele frivilligheten. 11.september avsluttes 77 dager mot hat med et seminar om hvordan terror endrer samfunnet og hvor Norsk Folkehjelp også vil bidra inn i programmet.
