Markant økning i ofre for bomber og missiler
Fra 2021 til 2022 økte antall sivile som ble drept eller skadet av eksplosive våpen i befolkede områder med hele 83 prosent, viser en ny rapport. Den voldsomme økningen skyldes hovedsaklig krigen i Ukraina og ytterligere eskalering av voldelig konflikt i Etiopia, Myanmar og Somalia.
Bak rapporten står det Internasjonale Nettverket for Eksplosive Våpen (INEW), som består av en rekke internasjonale nedrustningsaktører. Rapporten fastslår at bruk av eksplosive våpen i byer, tettsteder og landsbyer forårsaket minst 20 793 sivile dødsfall og skader i 2022. Dette er nesten 9500 flere enn de 11 343 ofrene som ble registrert året før.
Den russiske bombeoffensiven mot ukrainske byer og tettsteder har ført til at Ukraina topper den dystre statistikken i 2022 med 10 351 sivile ofre for eksplosiv krigføring. Dette er en voldsom økning fra de 28 som ble registrert i 2021. Våpnene som omfattes av rapporten er flybomber, raketter, artilleri og missiler som er utviklet for bruk mot militære mål på åpen slagmark, og derfor forårsaker skade over et stort område.
– Når eksplosive våpen med vid områdeeffekt brukes i byer og befolkede områder, ser vi gang på gang at det er sivilbefolkningen som blir mest skadelidende. Moderne kriger utkjempes i økende grad i byområder, og det siste året har det vært en urovekkende økning i skader forårsaket av bruk av eksplosive våpen både i eksisterende og nye konflikter. Våpnene er ofte upresise eller store og rammer langt utenfor eventuelle militærmål de var tiltenkt, sier styremedlem i INEW og våpenpolitisk rådgiver i Norsk Folkehjelp, Rasmus Weschke.
I tillegg til å drepe og lemleste sivile, forårsaker eksplosive våpen massiv skade på skoler, sykehus, kraftledninger, vannforsyning og annen viktig infrastruktur som kan ta mange år å få bygget opp igjen etter at en konflikt er over. Dette påfører befolkningen ytterligere langvarige lidelser ut over den eksplosive volden.
I fjor fikk verdenssamfunnet endelig på plass en internajsonal politisk erklæring om bruk av eksplosive våpen i bebodde områder. Erklæringen er hittil undertegnet av 83 land.
– På samme måte som traktatene mot landminer og klasevåpen har bidratt til så mye stigma at få stater i dag bruker disse våpnene, er håpet at erklæringen vil heve terskelen for å bruke eksplosive våpen i befolkede områder. Ved å signere den politiske erklæringen sender stater en klar melding om at skade på sivile og ødeleggelse av livsviktig infrastruktur, ikke kan tolereres, sier Weschke.
Ifølge rapporten var det nesten en firdobling i bombing og beskytning av sykehus, ambulanser og helsearbeidere fra 2021 til 2022, fra 165 i 2021 til 603 i 2022.
I Ukraina har bakkeavfyrte artillerigranater og missiler avfyrt av russiske styrker skadet og ødelagt hundrevis av helsefasiliteter, klinikker, apotek og legevakter. Minst 53 sykehus skal ha blitt truffet flere ganger av eksplosive våpen, mens 10 prosent av landets sykehus er skadet.
Rapporten viser også at bruk av eksplosive våpen mot skoler og lærere økte fra 133 i 2021 til 168 i 2022. Bare i Myanmar ble det dokumentert 190 angrep i og rundt skolebygninger mellom februar 2021 og mars 2022. I juni 2022 sto minst 7,8 millioner myanmarske barn uten skolegang.
