Vietnamkrigen oppsto i kjølvannet av en nesten hundre år lang frigjøringskamp mot fransk kolonistyre. I 1954 hadde franskmennene innsett at Fransk Indokina var tapt, og i de påfølgende fredsforhandlingene ble det besluttet at Vietnam skulle deles i to fram til det hadde blitt avholdt valg.

I nord tok Viet Minh, ledet av Ho Chi Minh, makta og prøvde å forene landet under et kommunistisk styre. I sør styrte et vestligstøttet regime, som i frykt for en kommunistisk valgseier nektet å gjennomføre valget. Dette utløste et opprør fra motstandsbevegelsen FNL i Sør-Vietnam, støttet av Nord-Vietnams geriljahær Vietcong, og i 1955 var krigen et faktum.

Mens USA forsynte Sør-Vietnam med soldater og materiell, fikk de kommunistledede geriljastyrkene i Vietcong støtte fra Sovjetunionen og Kina. Vietcong ble ofte omtalt som den usynlige fienden. De hadde gravd ut kilometerlange underjordiske tunnelsystemer, og var vant til å forsere jungel og villnis. Selv om USA bombet landet sønder og sammen, klarte Vietcong gjennom sin geriljataktikk likevel å påføre de amerikanske troppene enorme tap.

Tet-offensiven i 1968 markerte et vendepunkt i krigen. Amerikanerne mistet troen på at krigen kunne vinnes, og USA trakk seg gradvis ut. I 1975 inntok nord-vietnamesiske soldater Saigon, og krigen var over.

Etterspillet etter Vietnamkrigen ble brutalt. Én million politifolk og militærpersonell fra Sør-Vietnam ble sendt til omskoleringsleirer, og mange av dem endte sine liv der. Titusener la på flukt, og bare i Norge tok vi imot over 13 000 vietnamesiske båtflyktninger i årene etter krigen.

I dag er Vietnam mer å regne som en sosialistisk stat som beveger seg i vestlig retning. Forholdet til USA ble normalisert i 1995, og det er i dag utstrakt handel mellom de to landene.

Tallene spriker, men man antar at mellom 405 000 og 627 000 sivile vietnamesere mistet livet i løpet av Vietnamkrigen. I tillegg omkom hundretusener av soldater på begge sider.

Quang Tri-provinsen – med sin plassering på 17. breddegrad, hvor delelinja mellom nord og sør hadde blitt trukket opp få år tidligere – ble selve episenteret for bombingen. Også naboprovinsen Quang Binh og Thua Thien Hue ble hardt rammet. Enorme mengder klasebomber, flybomber og annen ammunisjon ligger igjen i disse områdene den dag i dag.

50 år har gått, men fortsatt lever befolkningen i disse områdene med arven fa Vietnamkrigen tett på. En nasjonal kartlegging fra 2014 konkluderte med at omtrent 18 prosent av Vietnams landareal var befengt med eksplosiver i alle landets 63 provinser.

Heller ikke det lille nabolandet Laos røk klar. Her dumpet amerikanske B52 bombefly som kom fra flybasen i Thailand lasten sin de gangene de ikke kunne bombe som planlagt.

Få sivile laotere ble truffet av bombingen der og da, men i dag regnes landet som det mest ihjelbombede landet i verden, med rundt 90 millioner blindgjengere som fortsatt skaper store problemer for befolkningen.

Totalt ble Laos gjenstand for 580 000 bombetokter i årene 1964 -1973. Dette tilsvarer én flylast med bomber hvert 8. minutt, 24 timer i døgnet i ni år.

Norsk Folkehjelp har i dag rundt 400 ansatte i Vietnam som jobber med å rydde opp etter krigen i de fire provinsene Quang Tri, Thua Thien Hue, Quang Binh og Kon Tum. Hittil har vi fjernet og destruert over 155 000 klasebomber i landet, men millioner gjenstår.

Alle har mistet noen

Takket være den iherdige innsatsen til Norsk Folkehjelps mineryddere, har Quang Tri tatt betydelige skritt mot en trygg provins i løpet av de siste 20 årene. Mange av dem har sin egen personlige motivasjon for å ta på seg det farlige oppdraget med å rydde bomber og eksplosiver. De fleste har nær familie som har blitt rammet av en udetonert bombe etter at krigen var over.

Da Pham Thanh Trung var åtte år, ble faren hans drept av en klasebombe som gikk av mens han var ute og jobbet i hagen. Yngstemann i søskenflokken på fire var da fortsatt bare et spedbarn, og moren måtte jobbe på spreng for å få endene til å møtes.

Den traumatiske hendelsen fortsatte å hjemsøke Trung i mange år. Et spørsmål han til stadighet stilte seg, var hvordan de kunne bli kvitt de eksplosive restene fra krigen – en gang for alle.

I 2017 kom han over en jobbannonse fra Norsk Folkehjelp, og søkte. I starten jobbet han med å gjennomføre tekniske undersøkelser, men etter hvert ble han minerydder.

– Å gi innbyggerne i Quang Tri-provinsen en tryggere framtid er min måte å hedre faren min på. Minerydding hindrer ikke bare ulykker, det gir bøndene jorda tilbake, sier Trung.