Korona-kamp på flere fronter
Alle mennesker påvirkes av koronapandemien. Men ikke alle påvirkes likt, og allerede utsatte grupper blir gjerne enda mer sårbare. For urfolk i Latin-Amerika er kampen mot koronaviruset både en kamp for liv og helse og en demokratikamp.
Historien har vist at urfolk er spesielt sårbare for epidemier, og er trolig er blant dem som kan bli hardest rammet av koronapandemien.
- Det er sammensatte grunner til dette, men det at mange urfolk hadde dårlige levekår også før pandemiens utbrudd, gjør dem åpenbart mer utsatte. Reaksjonene har variert, men felles for alle er opplevelsen av sårbarhet og den historisk dårlige erfaringen med sykdom som i verste fall utrydder befolkningen. Mange lokalsamfunn har lukket seg inne og prøver å hindre at folk utenfra kommer i nærheten for å unngå smitte, forteller Beate Thoresen, ansvarlig for Latin-Amerika i Norsk Folkehjelp.
Over hele Latin-Amerika driver myndighetene i mange land en urfolksfiendtlig politikk, derfor har det vært helt avgjørende at urfolksorganisasjonene selv tar ansvar. Matsikkerhet har vært et gjennomgangstema. Både i Colombia, Ecuador, Guatemala og Honduras har Norsk Folkehjelps partnerorganisasjoner oppfordret medlemmene sine til å øke matproduksjonen for å møte de harde tidene som kommer på grunn av koronapandemien. Ingen kan regne med krisepakker fra sine regjeringer.
- I Ecuador har hovedbudskapet fra urfolksorganisasjonen MICC vært “beskytt dere og vis solidaritet”, kombinert med krav til myndighetene om å støtte småprodusenter, og å prioritere folks tilgang på mat og helsetjenester framfor betaling av utenlandsgjeld. De oppfordrer folk til å kjøpe varer fra småprodusenter og ikke bare de store kjedene, sier Thoresen.
Solidariteten vises også i praksis. Organisasjonene samler inn melk og mat som de fordeler til folk i ekstra utsatte områder.
Økt vold og innskrenkede rettigheter
Voldsproblematikken, som er stor i mange latinamerikanske land allerede, er en annen vanskelig utfordring.
- Spesielt i Colombia er drap på sosiale ledere, også urfolk, et omfattende problem. I pandemisituasjonen gjør krav om å holde seg hjemme det lettere å finne og få tak i folk, og flere sosiale ledere fra partnerorganisasjoner har blitt drept de siste ukene, forklarer Thoresen.
I tillegg har regjeringen i Colombia brukt COVID-19 som brekkstang for å få gjennom en ny lov som innskrenker høringsretten i utbyggingssaker til kun å omfatte virtuell konsultasjon.
- Det betyr at det kan bli gitt konsesjoner til selskaper uten en reel konsultasjon og urfolk kan miste både jord og kontroll over sine landområder. Det går på tvers av urfolks rettigheter og for en befolkning som kjemper for landrettigheter og stadig opplever at land blir tatt fra dem, er dette svært alvorlig. Det er ekstra belastende å måtte forholde seg til dette mens de nå kjemper for å holde viruset på avstand. Ikke rart det har kommet sterke reaksjoner, sier Thoresen.
Også fra Guatemala har det blitt rapportert om voldsbruk fra militæret som er sendt ut for å kontrollere at restriksjoner overholdes. I hele regionen er vold mot kvinner utbredt, og vi har fått tall som viser en sterk økning i volden siden korona-tiltakene ble satt inn.
Norsk Folkehjelps viktigste rolle som partnerorganisasjon er å støtte opp om urfolksorganisasjonenes arbeid med å forebygge, informere og trygge sine samfunn.
- Vi støtter våre partneres utfordring til myndighetene om å prioritere livet, helsetjenestene og støtten til småprodusenter og marginaliserte grupper. Nå er det viktig at dette får prioritet framfor å betale utenlandsgjeld eller støtte allerede sterke aktører innen næringslivet, avslutter Thoresen.
