Klar til å rydde miner i Ukraina
Markeringen av den ukrainske frigjøringsdagen 24. august var også markeringen av et halvt år med krig. I løpet av disse månedene har Norsk Folkehjelp gått fra å ha ingen aktivitet i landet, til å stable på beina sitt kanskje hittil største mineryddingsprogram.
Før den russiske invasjonen 24. februar var Ukraina et blankt lerret for Norsk Folkehjelp. Det hadde vært kontakt med myndighetene under Donbas-krigen, men konklusjonen den gangen var at det var nok organisasjoner som drev minerydding i landet.
At myndighetene hadde nok personell til å håndtere mineryddingsarbeidet for egen maskin, var tilbakemeldingen også de første ukene etter invasjonen i februar. Det de hadde behov for var materiell, da store deler av utstyret til minerydderne i Det ukrainske direktoratet for sivil beredskap (SESU) hadde gått tapt i offensiven mot Mariupol.
– Vårt første oppdrag i Ukraina ble derfor å få transportert beskyttelsesutstyr, metalldetektorer, kjøretøy, førstehjelpsskrin og annet utstyr til SESUs mineryddere. Vi har utstyrt ti av SESUs mineryddingsteam, med totalt 50 ansatte, i Kyiv- og Zaporizhzhia-området, forteller Alberto Serra, leder for Norsk Folkehjelps landprogram i Ukraina.
Minebevisstgjøring redder liv
Det skulle imidlertid ikke gå mange ukene før det ble tydelig at mengden miner og eksplosiver Ukraina står overfor, mangler sidestykke i nyere tid. Ukrainske styresmakter ga kontrabeskjed til hele minesektoren om at landet trengte all bistand de kunne få med å rydde miner og eksplosiver. I løpet av to måneder fikk Norsk Folkehjelp etablert et kontor i Kyiv med et fåtall ansatte.
– Målet er å være i gang med mineryddingsoperasjoner før året er omme. Vi har også inngått partnerskap med mineryddingsorganisasjonen Ukrainian Deminers Association (UDA) om å starte opp et program for beredskap og beskyttelse (CPP), og gi opplæring i minebevisstgjøring, forklarer Serra.
Aktivitetene vil foregå i Kharkiv i øst og potensielt også i Sumi-regionen i nordøst. Fordelen med å knytte til seg lokale partnere er at de allerede har et bredt nettverk og kan ta større risiko – begge viktige forutsetninger når man skal operere i disse områdene. Det er et akutt behov i befolkningen for bedre beskyttelse mot det enorme omfanget av miner og eksplosive rester som ligger strødd på bakken.
– Spesielt i Kharkiv-området er det hyppige bombeangrep. Vi snakker om Ukrainas nest største by, en ihjelbombet millionby som fortsatt huser tusenvis av mennesker som ikke vil eller kan forlate hjemmene sine. Å lære dem noen forholdsregler de kan ta under bombeangrep, og hvordan de kan unngå å havne i en mineulykke, vil definitivt bidra til å redde liv, sier Serra.
Enorme mengder miner
Omfanget av miner og eksplosiver har foreløpig vært umulig å tallfeste. Ukrainske myndigheter anslo først at et område på 300 000 km2 var minelagt, et tall som ifølge Serra er hinsides da det ville tilsvart halve landarealet.
– Nå er tallene justert ned til 160 000 km2 – fire ganger Sveits – som nok heller ikke er helt realistisk. Når krigføringen har vært så vilkårlig fra russisk side, kan det imidlertid godt tenkes at et område i denne størrelsesordenen vil måtte kartlegges. Det er uansett hevet over enhver tvil at mengden eksplosiver vi står overfor i Ukraina er av et omfang ingen har sett maken til siden 2. verdenskrig, forteller Serra.
I løpet av september og oktober skal Norsk Folkehjelp ansette og lære opp mineryddere som skal jobbe med ikke-tekniske undersøkelser og minerydding. Undersøkelsene innebærer å ha samtaler med lokale myndigheter, bønder og øvrige innbyggere for å kartlegge hvor eksplosivene befinner seg. Først når dette er gjort, kan selve mineryddingen ta til.
God oversikt over våpentyper
Det er ikke bare Norsk Folkehjelp som er i Ukraina for å rydde miner. Flere organisasjoner hadde allerede programmer i Øst-Ukraina før 24. februar, og har nå re-lokalisert seg i Kyiv-området. Organisasjonene møtes jevnlig, og har et godt samarbeid. Serra anslår at det vil ta mange tiår å fjerne alle minene og eksplosivene i landet. Det er med andre ord mer enn nok arbeid til alle.
Sektoren har vært flink til å kartlegge hvilke våpentyper som er brukt i krigen, så minerydderne vet hva de går til. Tradisjonen tro når det kommer til russisk krigføring, er hele våpenarsenalet tatt i bruk, fra ulike varianter antipersonellminer og stridsvognminer til raketter og missiler. Både i Kharkiv og i Sumi-regionen er bruk av klasevåpen bekreftet
– Mange har kanskje hørt snakk om PFM1, den grønne lille sommerfuglminen som skytes ut i raketter. Den ble hyppig brukt i Afghanistan på 80-tallet og er svært farlig, da den har en selvutløsende mekanisme som ofte ikke slår inn. Sommerfuglminen har mange liv og lemmer på samvittigheten, spesielt blant barn som forståelig nok blir nysgjerrig på disse gjenstandene, sier Serra.
Lever med risikoen
Fra 24. februar til august er det registrert og verifisert 90 mine- og eksplosivulykker i Ukraina. I realiteten er tallet sannsynligvis høyere. Store jordbruksarealer er minelagt, og mange av ulykkene skjer nettopp på åkeren.
– Sist uke ble en 65-år-gammel mann og en gutt på 16 år rammet av en mine i en åker i Kyiv-traktene. Gutten fikk livstruende skader, men overlevde. Mannen klarte seg ikke. Vi frykter at antall ulykker vil øke ytterligere til vinteren når kulda setter inn og den akutte mangelen på brennstoff vil tvinge folk ut i skogen for å samle ved, sier han.
Etter at Alberto Serra ankom Kyiv i starten av mai, har krigen i all hovedsak flyttet seg til sørlige og østlige deler av landet. Han forteller at hovedstadens innbyggere har gått fra å tilbringe flere timer i bomberommet hver dag, til å leve et tilnærmet normalt liv. Det er liv i gatene, og butikker, kafeer og restauranter holder åpent. På veiene er trafikkorken tilbake.
– Det har bare vært ett angrep i Kyiv etter at jeg kom hit. En rakett traff en boligblokk, ødela tre etasjer og drepte flere sivile. Så situasjonen er på ingen måte normal, men risikoen har blitt en del av folks hverdag. De færreste løper nå i bomberommet når flyalarmen går, avslutter han.
