Kampen for å puste
En kvelende lukt fra forurensende utslipp av røyk, kjemikalier og støv ligger over nabolaget Phola i Mpumalanga-provinsen i Sør-Afrika. Innbyggerne her er hardt rammet av forurensingen fra gruvedrift og kullkraftverk, og de internasjonale gruveselskapene gjør lite for å bedre leveforholdene deres.
83 prosent av Sør-Afrikas kullproduksjon foregår i provinsen Mpumalanga, noe som har ført til flere tiår med forurensing og en dødelig luftkvalitet.
– Folk lider og dør sakte som følge av luftforurensingen i området, sier Millicent Shungube. Hun er prosjektkoordinator for Norsk Folkehjelps partnerorganisasjon Mining Affected Communities United in Action (Macua). Hun tar oss med rundt i de uformelle bosettingene i Phola.
Nabolaget er omgitt av 15 gruver, men innbyggerne her drar ikke nytte av dem i form av arbeidsplasser. Folk lever i stor fattigdom og arbeidsledighet til tross for fagre løfter fra gruveselskapene om sysselsetting og lokal utvikling.
– Vi er opptatt av å lære opp kvinner og øke deres bevissthet om farene ved gruvedrift i lokalsamfunnet og hvilke rettigheter de har. Når gruveselskapene etablerer seg her, rådfører de seg med mennene og høvdingene, mens kvinnene er skjøvet ut på sidelinja og blir ikke hørt.
Forurenser vannet
Nesten halvparten av den mest fruktbare jorda i Sør-Afrika ligger i Mpumalanga, og kvinnene er avhengig av å dyrke jorda og selge avlingene på markedene.
– Kvinnenes liv er sterkt berørt av gruveaktivitetene, forteller Millicent. – Gruveselskapene utnytter oss. De gjør oss syke ved å forurense vannet vårt. De har lagt beslag på mye av jorda som vi trenger til å dyrke mat, og den jorda som er igjen er forurenset. Både luft, mat og vann er forurenset av svoveldioksid, tungmetaller som kvikksølv og fine partikler som ødelegger lungene våre.
Khanyisa Nombewu
Vi møter 56 år gamle Khanyisa Nombewu mens hun arbeider på en liten salatåker. Hun forsørger familien – inkludert de to voksne barna sine – ved å selge grønnsakene på markedet.
– Alt har blitt så dyrt, forteller hun. – Mitt håp er at gruveselskapene snart begynner å ansette folk i lokalsamfunnet, slik at barna mine som er arbeidsløse kan få seg jobb der.
Zinhle Amanda Yika
Giftige gasser og tungmetaller kan ofte gi nevrologiske skader, noe det er mye av i Phola. 14 år gamle Zinhle Amanda Yika går i 9. klasse. Hun ønsker å hjelpe mennesker som er skadet av forurensingen.
– Jeg vil studere for å bli nevrolog slik at jeg kan forske på bedre behandlingsmetoder for dem som er rammet av nevrologiske skader, sier hun.
Anna Ntuli
Plukker søppel
59 år gamle Anna Ntuli er helt alene i verden. Hun har mistet alle sine familiemedlemmer. Fordi hun er arbeids- og bostedsløs, må hun samle søppel for å overleve. Hun plukker resirkulerbare bokser og flasker som hun selger videre.
– Jeg ønsker at myndighetene grep inn slik at jeg kunne flytte inn i en subsidiert bolig, sier hun.
Teboho Willington Bulanga
Ved fotballbanen sitter 27 år gamle Teboho Willington Bulanga. Han begynte å røyke heroin da han var 17 år, og droppet ut av skolen.
– Når vi er omringet av gruver, rammes vi av klimakrisen og luftforurensing. Arbeidsløsheten rammer særlig de unge i området, sier han. – Gruveselskapene er ikke villig til å gi oss en jobb. Mitt høyeste ønske er å få behandling for heroinavhengigheten slik at jeg kan få en ny start i livet.
Millicent Shungube er bekymret for at myndighetene gjør så lite for å bedre levekårene for innbyggerne i Mpumalanga.
– Vi må presse våre politikere til å satse på bærekraftig energi og grønn innovasjon, og kunnskap om klima og klimaendringene må inn som pensum i skolene, sier hun. – Ungdommen gjennomskuer hykleriet når vår regjering lover å ta klimaendringene på alvor mens de stadig skyver på datoer for frister, noe som tydelig viser deres mangel på engasjement, avslutter Millicent.
Daglige sprengninger ødelegger folks hjem
Hver dag blir lokalsamfunnet i Mpumalanga plaget av drønnene fra sprengninger i kullgruven som eies av det australske selskapet South32. Sprengningene ødelegger hus og innbo, og fører også til mentalt stress blant innbyggerne.
Selv om gruveselskapene er lovpålagt å varsle lokalsamfunnet før de sprenger, gjør de aldri det. Innbyggerne må anspent gå og vente på det neste drønnet.
Familien Mtembu består av mor Esther Agnes (43) og barna Mxolisi, Minhle, Zinhle Yika og Mbali. Huset deres har store skader etter eksplosjonene fra South32.
– Sprengningene får jorda til å riste, og støvet som driver gjennom husene gir oss store helseplager, sier Esther Agnes.
– Vi har sprekker i veggene, og taket lekker. Det elektriske anlegget er også ødelagt og farlig å bruke, men gruveselskapet er ikke villig til å reparere eller betale erstatning for skadene, forteller hun.
Ansvarsfraskrivelse
På grunn av det grønne skiftet har verdien til kullindustrien stupt i verdi, og South32 har derfor nå solgt sin gruvedrift i Sør-Afrika billig til et sørafrikansk selskap.
South32 skal ifølge salgsavtalen fremdeles kunne ta ut profitt fram til 2024. Men det internasjonale gruveselskapet – med sine enorme ressurser og lange erfaring – overlater likevel ansvaret for å rydde opp og rehabilitere gruvesamfunnene til kjøperne, som ikke har de ressursene som trengs og som også være vanskeligere å holde ansvarlig.
Built with Shorthand