– Kampen er alle rettigheters mor
I løpet av få år har Ecuador gått fra å være et av de fredeligste landene i Sør-Amerika til å bli et gissel for voldelige kriminelle gjenger og narkotikasmugling. – Det er et land i dyp krise, fastslår Leonidas Iza, president for urfolksorganisasjonen CONAIE.
Tekst: Sissel Fantoft
Ecuador med sine 18 millioner innbyggere ligger ved Stillehavskysten, klemt inne mellom Colombia og Peru, to av verdens største kokainprodusenter. I takt med økende kokainproduksjon har Ecuador blitt et stadig viktigere transittland mot Europa, spesielt fra havna i byen Guayaquil.
Norsk Folkehjelps samarbeidspartner CONAIE (Confederation of Indigenous Nationalities of Ecuador) er en paraplyorganisasjon for ulike urfolksgrupperinger som de siste 30 årene har kjempet politisk for rettferdighet og respekt for urfolks rettigheter. Nylig besøkte Leonidas Iza Norge hvor han blant annet holdt et innlegg på Norsk Folkehjelps landsmøte.
– Krisen i Ecuador rammer på flere områder – både sosialt, økonomisk og når det gjelder kriminalitet og sikkerhet for befolkningen. De to siste regjeringene har kuttet kraftig i budsjettene til blant annet sosiale tiltak og utdanning. Når staten trekker seg tilbake, åpnes terrenget for de kriminelle gjengene og narkotikakartellene. De kontrollerer for eksempel alle landets fengsler, forteller han.
Omtrent 10 000 urfolkssamfunn er organisert i CONAIE.
– Vi har territoriell kontroll i våre lokalsamfunn, og passer på at kriminelle grupper ikke får innpass der. Det betyr at vi spiller en viktig rolle når det gjelder sikkerhet i Ecuador, siden kartellene har mye større makt i landet for øvrig, sier han.
LES OGSÅ: På besøk i Fosen: – Vi står sammen med våre samiske søstre og brødre
Mislykket stat
Bare to år etter at Guillermo Lasso ble valgt til president i Ecuador ble det lyst ut nyvalg. Årsaken er at Lasso i mai ble siktet for korrupsjon og stilt for riksrett av nasjonalforsamlingen.
En av Lassos argeste kritikere var den tidligere gravejournalisten Fernando Villavicencio, kjent for sitt sterke antikorrupsjonsengasjement. Han stilte til valg med en antiterroristplan, men 9. august, bare et par uker før valget, ble han skutt og drept på vei ut fra et valgkamparrangement. CONAIE peker på administrasjonen til sittende president Lasso som ansvarlige for voldsspiralen som herjer landet, og dermed for drapet på Villavicencio.
– Regjeringen har tillatt kriminelle grupper og narkokarteller å få stadig bedre fotfeste i Ecuador. Lasso har ført oss til å bli en mislykket stat, fastslår Iza.
Parallelt med første valgomgang ble det også avholdt en folkeavstemning som endte med klare flertall mot å utvinne olje i nasjonalparken Yasuní i Amazonas, og for å stoppe gruvedrift i Chocó Andino, et område med stort biologisk mangfold. Resultatet er en viktig seier i kampen mot at multinasjonale selskaper kontrollerer landets naturressurser.
– Urfolksbevegelsen har lange tradisjoner for å stå opp mot nyliberale regjerninger og privatisering av offentlig sektor, og resultatet av folkeavstemningen er derfor en stor og viktig seier for oss. Det sender samtidig et sterkt signal ikke bare til Ecuador, men til hele verden om at et flertall av befolkningen støtter vår kamp.
LES OGSÅ: Nytt styre i Norsk Folkehjelp
Viktig valg
De to kandidatene som gikk videre etter første valgomgang – Luisa Gonzales og Daniel Noboa – har ifølge Iza helt ulike visjoner for Ecuador. Gonzales representerer venstresida og står tidligere president Rafael Correa nært, mens høyrekandidat Noboa er sønn av en styrtrik bananprodusent. 15. oktober avgjøres det hele i andre valgomgang.
– Resultatet kommer til å bety mye for utviklingen av Ecuador framover. Både venstre- og høyresida beskylder hverandre for å være ansvarlig for krisen i landet, men har ulike løsninger. Det viktigste for oss i urfolksbevegelsen er at våre rettigheter respekteres, sier Iza.
Han framhever samarbeidet med Norsk Folkehjelp som svært viktig for CONAIE.
– Norsk Folkehjelp respekterer våre beslutninger, og deres støtte betyr at vi kan styrke det arbeidet vi prioriterer lokalt, som å styrke strukturene for autonomi og beslutningsmyndighet for urfolk. Vi kjemper for at FNs erklæring om urfolks rettigheter skal anerkjennes og settes ut i livet i Ecuador. Det handler blant annet om forsvar av urfolks territorier, matsuverenitet, og å styrke kultur, språk og rettspraksis, sier han.
CONAIE jobber blant annet med samfunnskolering om urfolks rettigheter i lokalsamfunnene.
– Vi legger vekt på å utdanne de unge, slik at de kan føre kampen videre. Vi har fokus på kvinner i det vi kaller urfolksfeminisme, forteller han.
Bærekraftig ressursforvalting
Som president i CONAIE har Leonidas Iza deltatt som en del av urfolksdelegasjonen på FNs internasjonale klimakonferanser de siste årene.
– Hvis vi skal klare å gjøre noe med klimaendringene kan vi ikke bare jobbe lokalt, da må vi forenes globalt. Det kommer stadig nye internasjonale løsningsforslag, blant annet om grønne investeringer i ulike former. Urfolksområder er generelt bedre tatt vare på enn de fleste andre arealer, derfor tror vi at det å beskytte urfolks rettigheter er viktig ikke bare for oss, men for kloden som helhet, påpeker Iza.
Å ta vare på regnskogen trekkes ofte fram som et viktig klimatiltak, men også her er det viktig å ha flere tanker i hodet samtidig, mener han.
– Regnskogen er levebrødet til mange urfolk, og det er et poeng det er viktig å ta inn over seg i klimaforhandlingene – dette fører noen ganger til konflikter med programmene som skal beskytte regnskogen. Full fredning av regnskogen og forbud mot hogging strider mot urfolks måte å leve på, men verdenssamfunnet har mye å lære av urfolk når det kommer til bærekraftig ressursforvalting, poengterer han.
LES OGSÅ: Vil Aker BP stå i veien for Lundinofrenes mulige erstatning?
Fortsetter å kjempe
Leonidas Iza har flere ganger blitt arrestert som følge av sin rolle som president i CONAIE, og er stadig utsatt for ulike rettsprosesser. Han spilte en sentral rolle som urfolksleder både i protestene mot de nyliberale tiltakene til daværende president Lenin Moreno i 2019 og under den nasjonale streiken og de påfølgende forhandlingene mellom urfolksbevegelsen og regjeringen om reformer i 2022.
For at det skal skje en endring i Ecuador har urfolksbevegelsen utpekt fire hovedpunkter:
- Staten må ta kontroll over fengslene.
- Infiltrasjonen fra kriminelle organisasjoner i myndighetene må elimineres.
- Grensekontrollen må styrkes for å hindre narkotikasmugling.
- De tette båndene mellom politiet/militæret og kriminelle organisasjoner må kuttes.
– I dag er Ecuador fullstendig dominert av organisert kriminalitet og narkokarteller. Utviklingen de siste årene har gått i fullstendig feil retning, og det vil kreve mye å snu den, men vi kommer aldri til å slutte å slåss. Som urfolk har vi stor respekt for den kampen våre forfedre har kjempet – på grunn av deres innsats har vi fått rettigheter til for eksempel helsehjelp og utdanning. Derfor må vi fortsette å kjempe for å hedre dem, sier Iza, og trekker fram uttrykket: «Kampen er alle rettigheters mor, og organisering er det hellige instrumentet for å nå målet».
– Vi får ikke rettigheter uten kamp, derfor er det så viktig å utvikle og organisere vår organisasjonskapasitet. Hvis vi ikke var så godt organisert, ville vi ikke kunne opprettholdt kampen like godt. Det er nettopp i denne sammenhengen at samarbeidet med Norsk Folkehjelp kommer inn, sier Leonidas Iza.
