Jubel i Dublin da 82 land undertegnet historisk erklæring om bombing av byer
Samtidig som verden er vitne til Russlands bombeoffensiv mot ukrainske byer, var en rekke stater i dag samlet i Dublin for å signere en politisk erklæring om bruk av eksplosive våpen i bebodde områder.
- Når eksplosive våpen brukes i byer,
er 9 av 10 drepte og skadde, sivile. Dette er et mønster som vi ser gå
igjen i de fleste væpnede konflikter i dag, og det er helt uakseptabelt.
At så mange land har tatt innover seg dette alvoret og gått sammen om å gjøre
noe med det, er en fantastisk milepæl for sivile i krigsrammede områder og oss
som jobber med å bekjempe og rydde opp etter bombing av byer, sier en glad
rådgiver for humanitær nedrustning i Norsk Folkehjelp, Rasmus Sandvoll Weschke.
Weschke representerer Norsk Folkehjelp i styret til det Internasjonale Nettverket for Eksplosive Våpen, (INEW). Dette er et nettverk av internasjonale nedrustningsaktører som har vært helt sentrale i arbeidet for å få gjennomslag for erklæringen.
I over ti år har INEWs organisasjoner lagt press på nasjonalstater og innhentet informasjon om de humanitære konsekvensene av den type våpenbruk som den nye erklæringen vil bidra til å begrense. Våpnene det er snakk om, ble opprinnelig utviklet for åpne slagmarker, men i de siste tiårene har de i økende grad blitt brukt i urbane områder, med de ekstreme ødeleggelsene og lidelsene dette forårsaker.
I juni ble det enighet om avtaleteksten, som er ført i pennen av Irland. I dag åpnet erklæringen for signering under en konferanse i Dublin. Hele 82 stater signerte på erklæringens første dag, noe som er sjeldent bra for denne type erklæring.
På starten av konferansen ble det spilt av en videohilsen fra statsminister Jonas Gahr Støre hvor han var tydelig på Norges forpliktelse i det videre arbeidet med å sikre videre implementering av erklæringen.
Lovnadene fra statsministeren ble fulgt opp av ekspedisjonssjef i Utenriksdepartementet, Merete Fjeld Brattested, som på slutten av konferansen annonserte at Norge blir vertskap for det første møtet om den politiske erklæringen i 2024.
- Erklæringen må føre til reell endring på bakken - det er hovedmålet med arbeidet. Den setter dagsorden for viktige endringer nasjonalstatene må gjøre i sine militære systemer for å gi sivile bedre beskyttelse. I dag er en festdag, men arbeidet er langt fra over, sier Weschke.
På samme måte som traktatene mot landminer og klasevåpen har bidratt til så mye stigma at svært få stater i dag bruker disse våpnene, er håpet at denne erklæringen vil heve terskelenfor å rette eksplosive våpen inn mot befolkede områder.
- Norsk Folkehjelp ser fram til å fortsette å jobbe med norske myndigheter og følge opp hvilke endringer som trengs i norsk militær praksis og planer. Erklæringen må bli til handling, også i Norge, sier Weschke.
På konferansen delte rettighetsaktivist og rullestolbruker Nujeen Mustafa et sterkt vitnesbyrd. Bare 16 år gammel ble hun og søsteren tvunget til å flykte 3500 kilometer gjennom åtte land til Tyskland etter at krigen brøt ut i hjembyen Aleppo. Som rullestolbruker var dette en enorm påkjenning.
- Jeg er i et trygt land nå og har det mye bedre, men det jeg gikk gjennom på den tiden, bærer jeg fortsatt med meg. Jeg vil aldri glemme redselen og følelsen av å være i stor fare. Det er dette som skjer når sivile blir bombet. Jeg er så glad for å være her i dag. De som signerer denne erklæringen, sier seg villige til å avslutte lidelsen som mange sivile som meg opplever fra bruk av eksplosive våpen i byer og tettbygde strøk. De erklærer seg også villige til å hjelpe ofrene og lokalsamfunnene som er berørt av væpnede konflikter, sa hun.
