– Jeg er født på det sykehuset som bombes nå
Maria Abdallah er 16 år og født i Gaza. I 2009, da hun var to år, flyktet familien til Norge. Etter et år på flyktningmottak på Stord, bor de nå fast der. Maria sitter i sentralstyret for Norsk Folkehjelp Solidaritetsungdom, går i første klasse på videregående og er en aktiv fotballspiller.
Tekst: Inger Sandberg
– Vi har mange både nære og fjerne slektninger i Gaza. Vi snakker med dem når det går an, men ofte er det jo verken strøm eller internett der nå. Jeg var i Gaza sist for ti år siden. Da kom vi inn over Rafah, grenseovergangen i sør mot Egypt. Det var både vanskelig og dyrt, men vi dro alle fire – mor, storebror, lillebror og jeg. Vi har en tante der som vi er veldig knyttet til og har god kontakt med.
Maria påpeker kontrasten i at de fleste land raskt fordømte Russland da de invaderte Ukraina i februar i fjor, men ikke gjør det samme overfor Israel nå.
– En nær samlet verden fordømte også Hamas etter deres terrorangrep mot sivile israelere 7. oktober. Staten Israel bryter menneskerettighetene. «Dette er en veldig komplisert konflikt», sier mange. Men den er ikke mer komplisert enn at Vesten må slutte å gi Israel grønt lys for å fortsette okkupasjonen. Med stor militær og økonomisk støtte i ryggen fra USA kan Israel bare fortsette på den måten vi ser nå. Det er derfor vi demonstrerer over hele Norge og i hele verden. Likevel frykter jeg at vi ender opp med å glemme palestinerne. Hva er hensikten med stadig vekk å kutte all strøm og internett til Gaza? I nattemørket kan Israel herje som verst i det skjulte, uten at det blir dokumentert for all verden.
Maria forteller at Norsk Folkehjelp er veldig godt kjent blant folk i Gaza, og særlig kjent for å bli værende når andre organisasjoner drar. Dette skaper stor respekt lokalt.
Greit å være norsk-palestiner på Stord
– Hvordan har du det på skolen nå?
– Jeg er veldig heldig med lærerne mine. Flere av dem spør hvordan det går med meg, og dét setter jeg veldig pris på. Blant elevene er reaksjonene litt mer blanda, men det er ikke noe problem. Min palestinske identitet er veldig tydelig, jeg har aldri prøvd å skjule den. Jeg har heldigvis ikke blitt utsatt for hets til nå.
Nå mangler folk mat, vann, medisiner – de mangler alt!
– Men jeg tror vi alle må være på vakt overfor propagandadrevet nasjonalisme. Jeg tror ikke dette handler om religion, vi må se forbi de religiøse barrierene – enten du er kristen, jødisk eller muslim. Mange forveksler palestinere som gjør motstand med at de støtter Hamas, men dét tror jeg er en feilslutning.
Aktiv fra hun var 13 år
Moren til Maria er Susan Abdallah, leder av lokallaget til Folkehjelpa på Stord. Susan er ungdomsskolelærer og sitter i kommunestyret for Arbeiderpartiet. Allerede som 13-åring var Maria på sitt første kurs i folkehjelpsregi på Sørmarka, LOs kurs- og konferansesenter i Enebakk utenfor Oslo. Siden da har hun vært aktivt med i Solidaritetsungdommen. På årsmøtet i 2021 ble hun valgt inn i det nasjonale styret.
– Vi har det veldig trivelig sammen, det er masse kjekke folk i styret! Vi er flinke til å fordele oppgavene oss imellom, og til å etablere arbeidsgrupper når vi trenger det. Jeg liker best å planlegge arrangementene våre, jeg er ikke så glad i det byråkratiske, sier Maria med en liten latter.
– Hva gjør du på fritida?
– Jeg har spilt fotball siden jeg var åtte år, og er veldig glad i fotballen. På Norway Cup i år var det med flere palestinske lag, både fra Gaza og Vestbredden. Gutta fra Gaza vant i sin gruppe, det var stor stas og flott å få være med på! Vi er veldig redde for hvordan lagene fra Gaza har det nå, med bombene som hagler over Gazastripen døgnet rundt.
Maria er også interessert i kunst, og har tatt kunstfag på den lokale kulturskolen siden femte klasse. – Maling og skulptur er en liten hobby for meg.
– Hva er din oppfordring til norske politikere når det gjelder Palestina?
– Vi må legge mer press på Israel for at de skal gå med på kravet om våpenhvile. Den humanitære hjelpen må slippes inn umiddelbart. Nå mangler folk mat, vann, medisiner – de mangler alt! Det er stor fare for sykdommer og epidemier. Vi ser bevis på grove krigsforbrytelser hver eneste dag, dette må fordømmes. Nå må alle våkne opp og slutte å være passive. Anerkjenn Palestina nå!
– Hvor drømmer du om å være i livet ditt om ti år?
– Jeg vil gjerne kunne besøke Gaza igjen, det er jo en grunn til at vi ikke har kunnet reise dit på ti år. Jeg har mange tanker om framtida. Jeg er ikke sikker ennå, men nå lurer jeg på om jeg kanskje kommer til å studere jus, sier Maria – på sitt klingende stordamål.
