Norsk Folkehjelps innspill til bistandsbudsjettet

Leder for Utvikling og humanitært samarbeid, Gry Ballestad og spesialrådgiver Grethe Østern representerte Norsk Folkehjelp i høringen om foreslått statsbudsjett i Utenriks- og forsvarskomiteen.

Ballestad understreket at en de siste årene har sett en enorm økning i ulikhet i verden både internt og mellom land. Ifølge Oxfam eier de rikeste 20 milliardærene i verden verdier for mer enn det samlede BNP i alle land sør for Sahara.

– Verden står overfor en ulikhetskrise og den voksende konsentrasjonen av rikdom bidrar til demokratisk tilbakegang. Autoritære regimer er på fremmarsj, sa Ballestad.

Svært bekymret

Ballestad sa at et av regjeringens viktigste mål for utviklingspolitikken er å bekjempe ulikhet og fremme en rettferdig fordeling av ressursene.

– Men i motsetning til grepene som foreslås i Norge, vektlegges ulikhetsreduserende tiltak i liten grad i bistandsbudsjettet. Vi trenger et krafttak for å redusere ulikhet, sa hun.

I forslaget til bistandsbudsjett, som ble lagt frem tidligere i oktober, foreslo regjeringen 0,75 prosent av BNI – en nedgang fra 1 prosent, som har vært et mål for de ulike regjeringene i flere år.

At regjeringen går vekk fra dette prinsippet, i et år der Norge tjener penger på en krise nesten alle andre i større eller mindre grad rammes av, mener Norsk Folkehjelp er et grep som ikke bidrar til en mer rettferdig global fordeling.

– Vi er også svært bekymret for at det humanitære budsjettet ikke økes i en tid hvor behovene øker dramatisk, inflasjonen gjør at vi får mindre for de pengene vi har, og andre aktører reduserer støtte til land utenfor Europa. I snitt mangler FNs humanitære appeller over halvparten av det som trengs for å dekke de mest kritiske behovene, sa Ballestad.

Betyr en reell nedgang

For å få fremmet en rettferdig fordeling av ressursene er det avgjørende at en får til en organisering blant bønder, arbeidere, kvinner, urfolk, slumbeboere og andre marginaliserte grupper.

I budsjettet holdes støtten til sivilsamfunn på samme nivå som 2022, noe som betyr en reell nedgang, etter at det i flere år har stått på stedet hvil og i økende grad blitt bundet opp i tematiske innsatser. I tillegg har kostnadene økt.

– Sist, men ikke minst ønsker vi at Skatt for utvikling prioriteres, og bevilgningen økes for å styrke skatteadministrasjon, utvikle progressive skattesystemer og styrke land i forhandling av kontrakter med multinasjonale selskaper som utnytter naturressurser, sa Ballestad.

Må styrke atom-tabuet

Norsk Folkehjelp har også vært svært kritisk til at regjeringen i sitt forslag til statsbudsjett for 2023 også kuttet i støtten til arbeidet for kjernefysisk nedrustning og stanset all støtte til organisasjoner som arbeider mot atomvåpen.

Under høringen sa Grethe Østern at det er viktig å jobbe for å styrke det såkalte atom-tabuet, altså at bruken av atomvåpen er sett som totalt uakseptabelt av verdenssamfunnet.

– Noen tror USAs atomvåpen kan avskrekke Putin fra å bruke atomvåpen. Mens andre ikke føler seg så trygge på det. Men alle håper at atom-tabuet kan bidra til at Putin forstår at det ikke vil tjene hans sak å bruke atomvåpen. Bryter han tabuet, blir det massiv og global fordømmelse, trolig også fra Kina og India, sa Østern.

Vil ha ny post på 50 millioner

Østern dro frem det norskstartede humanitære initiativet som en viktig aktør for å styrke tabuet.

– Det som var så effektivt, men så ble lagt dødt. Nå har regjeringen igjen lovet å «ta initiativ til å fokusere på de humanitære konsekvensene av atomvåpen». Men vi har ikke sett noen konkrete tiltak.

Da tabuet mot bruk av atomvåpen er med på å beskytte verden mot bruk av kjernefysiske våpen, oppfordret hun alle partier på Stortinget til å enes om å opprette en ny post i statsbudsjettet på minst 50 millioner kroner for å reetablere og videreutvikle det humanitære initiativet.

– Vi ber også om at det øremerkes midler til vårt forskningsprosjekt Nuclear Weapons Ban Monitor, som blant annet belyser og fordømmer Putins trusler om bruk av atomvåpen. Forrige måned var Russland faktisk nummer 4 på lista over landa der nettsida til Ban Monitor har flest brukere. UD vil ikke støtte dette prosjektet, fordi det bruker forbudstraktaten som målestokk. Men det bidrar til å styrke det viktige tabuet mot bruk av atomvåpen.