Identitetsløse barn stenges ute fra samfunnsdeltakelse
301 barn lever i dag som identitetsløse, på siden av det norske samfunnet. Nå slår NOAS, Redd Barna og Norsk Folkehjelp alarm.
Barna har begrensede oppholdstillatelser. En type humanitære oppholdstillatelser som gis både enslige barn og barn i familier som ikke har dokumentert egen identitet med godkjente ID-papirer. Tillatelsen må fornyes årlig og gir ikke rett til permanent oppholdstillatelse eller familiegjenforening. I dag bruker UDI i gjennomsnitt 9 måneder på å behandle søknader om fornyelse av den ettårige oppholdstillatelsen.
Andelen begrensede tillatelser til barn øker, i strid med lovgivers intensjon. I 2019 utgjorde barn med begrensede tillatelser 25 prosent av vedtak om opphold på humanitært grunnlag. Det er en tredobling fra 2012 da andelen var 8 prosent.
Barnets beste bør ivaretas
I tre rapporter gjennomgår NOAS, Redd Barna og Norsk Folkehjelp barnas situasjon. I «Hvert år må jeg søke på nytt» snakker vi med 21 ungdommer som kom til Norge som enslige mindreårige og i «Med livet på vent» med åtte barnefamilier. I den juridiske rapporten «Barn uten pass» gjennomgår vi 75 vedtak fordelt på 17 saker.
−Tillatelsene gjør at vi har en gruppe barn og voksne som lever på siden av det norske samfunnet og ikke gis tilgang til full samfunnsdeltakelse. Regjeringen bør nå endre utlendingsforskriften, for å sikre at hensynet til barnets beste ivaretas i saker om begrenset opphold, sier generalsekretær Ann-Magrit Austenå i NOAS (Norsk organisasjon for asylsøkere).
Norske myndigheter krever gyldig pass fra hjemlandet for å oppheve begrensningene og gi en ordinær oppholdstillatelse. Krav om pass gjelder både barn og voksne, selv om det for mange er svært krevende – og for noen umulig – å skaffe et verifiserbart pass. Norske myndigheter stoler ikke på opplysningene i mange pass som er utstedt i land med høy grad av korrupsjon og uten tilfredsstillende systemer for identitetsdokumenter.
Svekket pyskisk helse
Tillatelsene fører til svekket psykisk helse og påvirker integreringen i det norske samfunnet negativt.
−Ungdommene som kom til Norge som enslige mindreårige, er usikre på om de får fornyet tillatelsen, og sliter med frykt for å bli sendt ut av landet. Mange har søvnproblemer, sliter med konsentrasjon på skolen, og har vanskelig for å planlegge fremtiden, sier generalsekretær i Redd Barna, Birgitte Lange.
Begrensede tillatelser fører til passivitet i mottak. Barnefamilier blir ikke bosatt og starter ikke introduksjonsprogram før etter første fornyelse av oppholdstillatelsen. Mange barnefamilier må vente urimelig lenge på å komme ut av passivitet i mottak til aktivitet som bosatte i en kommune.
−Et flertall av barna i familiene vi har intervjuet, har bodd i mottak hele livet - med en gjennomsnittlig botid på over syv år. Introduksjonsloven bør endres slik at alle barnefamilier med begrenset oppholdstillatelse bosettes etter førstegangs vedtak, sier generalsekretær Henriette Westhrin i Norsk Folkehjelp.
Kontakt
NOAS: Generalsekretær Ann-Magrit Austenå, tlf. 959 26 448, annmagrit.austena@noas.org
Redd Barna: Generalsekretær Birgitte Lange, birgitte.lange@reddbarna.no
Norsk Folkehjelp: Generalsekretær Henriette Westhrin, generalsekretaer@npaid.org
- Den omfattende bruken av begrensede tillatelser er i strid med lovgivers intensjon
- Barn og voksne med begrenset tillatelse har ikke identitetsdokument fra hjemlandet, og får det heller ikke fra norske myndigheter. Uten gyldig legitimasjon ekskluderes de fra full samfunnsdeltakelse.
- De enslige ungdommene forstår ikke vedtaket de har fått, og en tredjedel forveksler eller har forvekslet sin fornybare begrensede tillatelse med en tidsbegrenset tillatelse kun til fylte 18 år.
- Manglende individuelle vurderinger av barnets beste i vedtak om begrenset tillatelse
- Manglende bosetting ved førstegangsvedtak og urimelig lang saksbehandlingstid i fornyelsesaker gir passivitet i mottak
- Begrensede tillatelser fører til svekket psykisk helse. Både barn og voksne opplever konstant frykt for at tillatelsen ikke vil bli fornyet.
- Endre utlendingsforskriftens § 8-12:
- Tilføye et nytt tredje ledd om at det skal tas hensyn til barnets beste
- Ta inn i første ledd bokstav a som unntak fra dokumentasjonskravet de tilfeller der slikt krav vil være «uforholdsmessig byrdefullt».
- Gi rett til fritt rettsråd (gratis rettshjelp) til (tidligere) enslige mindreårige og barnefamilier ved første gangs søknad om oppheving av begrensninger i oppholdstillatelse (etter utlendingsloven § 38.5)
- Gi advokatene øremerkede midler til å forkynne vedtak om begrensede tillatelser til (tidligere) enslige mindreårige, gitt at tillatelsene er vanskelige å forstå. Retten bør også gjelde ungdom som har fylt 18 år på vedtakstidspunktet.
- Innføre bedre og mer målrettet informasjonsarbeid for barnefamilier med begrensede oppholdstillatelser
- Kort ned saksbehandlingstiden i fornyelsessaker til (tidligere) enslige mindreårige og barnefamilier med begrensede tillatelser. Saksbehandlingstiden er uforsvarlig lang, og bør snarest mulig reduseres til maksimalt tre måneder
- Endre introduksjonsloven slik at alle barnefamilier med begrenset oppholdstillatelse bosettes etter førstegangs vedtak
- Utvide antall timer norskopplæring for beboere på asylmottak. Så lenge familier med barn er i landet, må de forholde seg til norsk skole og foreldrene bør i større grad kunne følge opp barna
- Få på plass økonomisk tilskuddsordning til reiser for å fremskaffe identitetsdokumenter til personer med begrensede oppholdstillatelser. Ordningen må inkludere bosatte personer
- Innføre et nasjonalt ID-kort for alle utlendinger med et norsk identitetsnummer. Inkludere personer med usikker identitet fra hjemlandet, for å sikre full samfunnsdeltakelse for alle med rettigheter og plikter i Norge.
- Sørge for at norske banker får en likelydende praksis som sikrer personer med begrensede oppholdstillatelser tilgang til grunnleggende banktjenester
- Endre retningslinjene for utlendingspass for engangsreise, for å ivareta mulighet for likeverdig deltakelse i skole-/fritidsreiser. Barn og unge med begrenset opphold bør inkluderes i gruppen som kan innvilges utlendingspass for engangsreise til skoletur og idrettsarrangement i utlandet av «særlige grunner».
- Ivareta enslige mindreårige:
- Overføre omsorgsansvaret for alle enslige mindreårige til barnevernet
- Gi enslige mindreårige rett på ettervern på lik linje med andre barn under offentlig omsorg.
- Gi enslige mindreårige reell mulighet til å medvirke i bosetting, for å ivareta deres særlige behov for å kunne bosette seg i nærheten av nettverk og tjenester som er viktige for dem.
- Innføre lovfestet rett til barnehage for alle barn i mottak
- Evaluere representant- og vergeordningen for enslige mindreårige for å sikre at barn får lik oppfølging
- Utrede:
- Forekomst av psykiske helselidelser og tilgang til helsehjelp hos personer med begrensede oppholdstillatelser
- I hvilken grad hensynet til barnets beste er et grunnleggende hensyn ved bosetting av barnefamilier, og hvorvidt barnets rett til å bli hørt ivaretas
