Håpløshet og fortvilelse

Tekst: Sissel Fantoft

Ifølge palestinske helsemyndigheter ¹er flere enn 18 000 mennesker, inkludert nesten 8000 barn, drept i Gaza etter Hamas-angrepet på Israel 7. oktober. 1200 israelere har også mistet livet som følge av den pågående krigen. I tillegg har 89 journalister og 135 ansatte i FNs hjelpeorganisasjon for palestinske flyktninger (UNRWA) blitt drept i Gaza siden starten av krigen 7. oktober. Dette er det høyeste antallet FN-hjelpearbeidere drept i en konflikt i FNs historie.

Norsk Folkehjelps landdirektør i Palestina, Kelly Flynn, begynte i stilingen i begynnelsen av september.

– Norsk Folkehjelps kontor ligger i Gaza by, hvor jeg etter planen skulle bo. 7. oktober var jeg i Ramallah på Vestbredden for å ordne de siste tillatelsene med palestinske myndigheter, men etter Hamas-angrepet mot Israel ble det umulig for meg å komme inn i Gaza. Derfor har jeg midlertidig tilhold i Amman i Jordan, forteller hun.

Det de formidler til meg er håpløshet og fortvilelse. Ingen av dem føler seg trygge, og de mangler både mat, medisiner og ly

Kelly Flynn, Norsk Folkehjelps landdirektør i Palestina

Mangler mat og medisiner

Norsk Folkehjelp har ni ansatte i Gaza og én på Vestbredden, og Flynn rakk ikke å møte alle før krigen startet.

– Jeg forsøker å holde kontakten med dem hver morgen og kveld hvis det er mulig å komme gjennom på telefon, sier hun, og understreker at situasjonen for medarbeiderne er dramatisk.

– Det de formidler til meg er håpløshet og fortvilelse. Ingen av dem føler seg trygge, og de mangler både mat, medisiner og ly. Dette er mennesker som er drevet av en dyp trang til å hjelpe andre, men nå står de i en situasjon hvor de også er nødt til å prioritere å ta vare på seg selv og sine familier. Jeg forsøker å støtte dem så godt jeg kan, og forsikrer dem om at selv om vi er atskilt, så står jeg sammen med dem, sier hun.

Internt fordrevne

Kelly Flynn er også opptatt av å formidle støtten fra det internasjonale samfunnet til sine medarbeidere.

– Norsk Folkehjelps hovedkontor i Oslo holder meg oppdatert om hva som skjer i Norge, og jeg deler informasjon om protester og demonstrasjoner til støtte for Palestina med våre ansatte. Solidariteten fra det internasjonale samfunnet betyr mye for oss, forteller hun.

Flynn understreker at krigen som startet 7. oktober er fortsettelsen av en lang og dyster historie for det palestinske folket.

– Vårt team i Gaza gjennomlever nå et nytt kapittel i denne historien, og det er viktig for oss å ikke miste av syne at dette er en dyp og uløst krise som spenner over flere generasjoner. Den håpløsheten vi får formidlet fra Gaza nå er i et lengre perspektiv knyttet til håpløsheten rundt å få til en bærekraftig løsning for det palestinske folket, sier hun. – Våre ansatte jobber kontinuerlig for å sikre tilgangen til mat og strøm i sine lokalsamfunn, og jeg bøyer meg i støvet for deres fantastiske innsats, sier hun.

Også for mange ansatte i Norsk Folkehjelps partnerorganisasjoner i Gaza er situasjonen kritisk.

– Mange av dem er internt fordrevne og trenger hjelp og støtte, og vi forsøker også å holde kontakten for å forsikre dem om at vi er solidariske og vil fortsette å støtte deres arbeid, sier Flynn.

Århundrets konflikt

Kelly Flynn håper å kunne reise inn i Gaza så snart som mulig. I mellomtiden jobber hun utrettelig fra sitt eksil i Amman.

– Jordan har en av de største palestinske befolkningsgruppene utenfor Palestina og har erklært diplomatisk og politisk støtte til det palestinske folket, derfor føles det riktig å være her så lenge jeg ikke kan dra til Gaza, sier hun.

Det viktigste budskapet fra Norsk Folkehjelps medarbeidere i Palestina er todelt, forteller landdirektøren: – For det første krever de umiddelbar våpenhvile og uhindret tilgang på humanitær hjelp for å møte behovet til befolkningen. For det andre er de opptatt av at det iverksettes etterforskning av grusomhetene og krigsforbrytelsene i konflikten slik at de ansvarlige stilles til ansvar i ettertid. Dette er århundrets konflikt, og den krisen vi befinner oss i nå vil forme framtida til palestinere i regionen og få globale følger. Selv om situasjonen ser mørk ut, må vi fortsette å ha håp og gjøre jobben vår. Vi kan ikke stoppe nå.

Forferdelig situasjon

Fuad Abu Saif er leder i Norsk Folkehjelps samarbeidsorganisasjon Union Of Agricultural Work Committees (UAWC). De har hovedkontor i Ramallah på Vestbredden, men har også et kontor i Gaza.

– Vi har 35 medarbeidere i Gaza, og 30 av dem har fått hjemmene sine fullstendig ødelagt i bombeangrep. Én av våre kolleger er drept, forteller han.

Brudd i kommunikasjonen gjør det vanskelig for UAWC å holde kontakten med sine medarbeidere i Gaza.

– Vi vet at 14 eller 15 av dem har flyktet til sør i Gaza, resten aner vi ingen ting om. Situasjonen er helt forferdelig, sier han.

Abu Saif og hans kolleger på Vestbredden forsøker så godt de kan å formidle informasjon om solidaritetsmarkeringer rundt omkring i verden til befolkningen i Gaza.

– Det er deres eneste håp i denne mørke tiden. De fleste palestinere har mistet all tillit til vestlige myndigheter og internasjonal lov, så det eneste håpet de har igjen er at folket kan presse sine myndigheter til å stå opp mot Israels krigføring, forteller han.

Norsk Folkehjelp bidrar med finansiering av UAWCs arbeid for å sikre tilgangen til mat, vann, klær og boliger, rehabilitering av jordområder og juridisk støtte til palestinere i Gaza og på Vestbredden.

– Uten støtten fra Norsk Folkehjelp og våre andre partnere ville ikke dette vært mulig. Vi har en veldig sterk relasjon til Norsk Folkehjelp, og vårt samarbeid er ikke prosjektbasert. Det er en strategisk, langsiktig støtte til det palestinske folket, sier Fuad Abu Saif.

Traumatisk stress

Ifølge FNs kontor for koordinering av humanitær innsats (OCHA) er 1,8 millioner innbyggere i Gaza internt fordrevet siden 7. oktober. Mangelen på vann, mat, drivstoff, strøm, Internett og medisiner er akutt, og nødhjelpsforsyninger og humanitær hjelp slippes i liten grad inn.

Om lag halvparten av Gazas 2,3 millioner innbyggere er barn. En 15-åring som har vokst opp i Gaza har opplevd fem perioder med intens bombing i livet sitt: 2008–9, 2012, 2014, 2021 og nå i 2023. Hva gjør det med barn å leve i slike krigstilstander over lengre tid?

– Det vi kaller traumatisk stress er en normal reaksjon på en unormal hendelse som en krise eller katastrofe. Det kan innebære frykt, konsentrasjonsvansker og at du hele tiden er i beredskap, forklarer psykologspesialist Belinda Ekornås i RVTS Øst. RVTS står for Regionale ressurssentre om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging.

Ekornås understreker at måten du håndterer en krise på avhenger av hvilke erfaringer du har med deg fra tidligere.

– Hvilke kriser har barna vært gjennom, og har de hatt mulighet til å bearbeide disse? Hvilke muligheter har foreldrene til å støtte barna og lage en trygg ramme for familien? I Gaza var veldig mange familier hardt rammet allerede før denne siste krigen, og mange barn har vokst opp i familier preget av utrygghet, sier hun.

Reaksjonen på kriser henger også sammen med krisens omfang, ifølge Ekornås.

– Nyhetene fra Gaza omhandler bombing av sykehus og flyktningleirer – steder som i utgangspunktet skal være trygge. Selv om situasjonen har vært spent lenge, har denne krigen eskalert veldig raskt med svært mange skadde og drepte. Mangelen på trygge tilholdssteder, samtidig som det er umulig å komme seg ut, gjør at innbyggerne i lengre tid vil befinne seg i en situasjon hvor det er fare for liv og helse, og hvor de lever i konstant frykt, sier hun.

Utsatte og sårbare barn

Mennesker håndterer ofte naturkatastrofer bedre enn menneskeskapte hendelser, kan Belinda Ekornås fortelle.

– En tsunami eller et jordskjelv er ingens skyld, det er noe som dessverre av og til skjer. Når du som et uskyldig barn i Gaza blir angrepet av israelske styrker som er ute etter Hamas er det mye vanskeligere å forstå, og vil være vanskeligere å bearbeide i ettertid, sier hun, og påpeker at de psykososiale konsekvensene for barna i Gaza etter den nåværende krigen også avhenger av om de har fått bearbeidet tidligere traumer.

– Det som skjer nå kan vekke til live minner om tidligere voldsomme opplevelser, og hvis de har fått hjelp før kan de forsøke å ta i bruk noen av strategiene og teknikkene de har lært. Samtidig er det vanskelig å bruke strategier i en så uforutsigbar situasjon hvor du ikke har noen kontroll på hvor neste bombe vil treffe, understreker hun.

Hvordan barn lever under og kommer seg videre etter langvarige kriser og katastrofer avhenger også av støtten de opplever fra foreldre, andre omsorgspersoner og samfunnet for øvrig.

– Barn er spesielt utsatte og sårbare, og det er vanskelig å finne rom for lek og normalitet når familien lever i konstant frykt. I tillegg til de følelsesmessige konsekvensene gjør mangelen på helt basale ting som mat, vann, medisiner, strøm og varme situasjonen ekstra belastende og prekær. Det er svært vanskelig for foreldre å håndtere alt dette og samtidig ha energi og overskudd til å støtte barna sine, sier Ekornås.

Skremmende og skadelig

Forskning på psykososiale konsekvenser av kriser viser at mulighetene til å få hjelp til å håndtere traumatisk stress og voldsomme opplevelser under og etter kriser har stor betydning.

– Jo raskere det blir våpenhvile og verdenssamfunnet og hjelpeorganisasjoner klarer å begrense omfanget og konsekvensene for dem som er fysisk og psykisk rammet, jo bedre er det. Jo lenger krigen varer, desto sterkere blir reaksjonene og risikoen for langvarige lidelser for befolkningen, ikke minst for barna, påpeker Ekornås.

Uten en varig fredsløsning for Palestina vil nye generasjoner traumatiserte barn fortsette å vokse opp.

– Barna i Gaza vokser opp i konstant frykt for når det smeller neste gang, og har dermed ingen mulighet til å bearbeide de voldsomme traumene og inntrykkene. Varig fred og stabilitet er avgjørende for deres psykiske helse. Jeg mener det er viktig med psykososial støtte i skoler og barnehager, i tillegg til at foreldrene får den støtten de trenger for å bearbeide sine traumer og skape trygge rammer for barna, fastslår hun.

Det viktigste for barns opplevelse av trygghet er støtten fra foreldrene.

– Barn kan tåle ganske mye så lenge de føler seg trygge i familien, men slik situasjonen er i Gaza nå er det umulig for foreldre å skape trygge rom for barna. Det er skremmende og skadelig for barn å se at foreldre, søsken og venner lider uten å få hjelp. De føler også et ansvar for foreldrene sine, slik foreldrene gjør for barna, sier Belinda Ekornås.