Hvor mange kriser må til før den frivillige beredskapen styrkes?
Åpent brev til justis- og beredskapsminister Emilie Enger Mehl og helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkhol.
Kjære statsråder,
Dere er ansvarlige for noen av regjeringens viktigste embetsområder – blant dem vår sivile beredskap. Den består av et stort og bredt apparat med livsviktige funksjoner i hverdag og kriser. Nå har dette apparatet blitt utfordret igjen.
Ekstremværet «Hans» har medført enorme ødeleggelser. Heldigvis har ingen menneskeliv gått tapt. Sannsynligvis skyldes dette en god dose flaks, men det skyldes også samfunnets store mobilisering og unike samvirke.
Det har dessverre ikke manglet på store hendelser de siste årene. I 2019 måtte hundrevis av passasjerer reddes fra cruiseskipet Viking Sky i Hustadvika. Så kom koronapandemien. Under pandemien gikk det enorme leirskredet i Gjerdrum i desember 2020. To år senere kom en flyktningestrøm som følge av Russlands invasjon av Ukraina, og nå er mange lokalsamfunn rammet av enorme ødeleggelser fra et ekstremvær.
Alle disse krisene er blitt håndtert i et bredt samvirke bestående av statlige og kommunale etater, næringsliv, naboer og ikke minst frivillige rednings- og beredskapsorganisasjoner. Det er disse frivillige organisasjonene jeg nå ber dere rette oppmerksomheten mot. De som organiserer og lærer opp helt vanlige mennesker til å kunne være i beredskap for lokalsamfunnet sitt.
Over hele landet bruker tusenvis av mennesker mye av sin tid for å kunne bidra når kriser oppstår, og for å støtte og styrke det offentliges innsats ved kriser. De er en ressurs kommuner, politi, brann og helse stadig oftere lener seg på når de trenger støtte.
De er en ressurs som i aller høyeste grad har mobilisert gjennom de siste års kriser, og senest under ekstremværet «Hans». De er en fleksibel ressurs som tilpasser seg etter behovene som oppstår. Derfor har frivillige de siste ukene bistått med alt fra evakuering, fylling av sandsekker, overvåkning av utsatte områder, pasienttransport, omsorg og ivaretakelse av evakuerte, kunnskap, hjelpetelefon, droner, redningsutstyr og mye, mye mer.
Så, kjære statsråder. Frivillige rednings- og beredskapsorganisasjoner forvalter en viktig tradisjon i Norge, nemlig det å gi av sin tid til samfunnet og å stille opp for hverandre når noe skjer. Men at det er frivillig, betyr ikke at det er gratis. Det er derfor vanskelig å forstå at regjeringen i statsbudsjettet – og forslaget til revidert statsbudsjett for 2023 – foreslo å kutte i støtten til de frivillige beredskapsorganisasjonene. Dette kuttet ble heldigvis reversert i budsjettavtalen med SV.
Er det kutt og mangelfull styrking frivilligheten skal forvente med dagens regjering? Eller vil dere lytte til Totalberedskapskommisjonen, Forsvarskommisjonen og de to Koronakommisjonene?
Er det kutt og mangelfull styrking frivilligheten skal forvente med dagens regjering? Eller vil dere lytte til totalberedskapskommisjonen, forsvarskommisjonen og koronakommisjonen?
Alle disse kommisjonene anbefaler nemlig å styrke satsningen på de frivillige beredskapsressursene, både innen redningstjenesten og helseberedskapen.
Norsk Folkehjelp, Røde Kors og Norske Kvinners Sanitetsforening ber sammen om 30 millioner kroner øremerket til frivillig helseberedskap over statsbudsjettet. De frivillige redningsorganisasjonene i paraplyorganisasjonen FORF har i mange år bedt om økt grunnstøtte over statsbudsjettet. Totalberedskapskommisjonens klare anbefaling er at støtten bør økes til 80-100 millioner kroner.
Hva vil regjeringen gjøre?
Jonas Vikran Hagen,
Seksjonsleder for førstehjelp og redningstjeneste i Norsk Folkehjelp