Hvem er bosetterne – og hvorfor er de ikke straffet?
Over 730 000 israelere bor i dag på okkupert palestinsk land. Det er ulovlig etter folkeretten. Likevel skjer det nesten ingenting. Derfor mener Norsk Folkehjelp at hele bosetterbevegelsen må sanksjoneres. Her er det du trenger å vite.
Hvem er egentlig bosetterne?
Bosetterne er jødiske israelere som har flyttet til Vestbredden – okkuperte palestinske områder. Noen kommer av religiøse eller ideologiske grunner, andre lokkes av statlige subsidier. Mange kommer fra andre land, som USA, Canada og Russland.
De bor i dag i 147 offisielle bosettinger og 224 ulovlige utposter.
Ifølge folkeretten er alle bosettingene ulovlige. En okkupasjonsmakt har ikke lov til å flytte sin egen sivilbefolkning inn i okkuperte områder.
Nesten ingen straffes
Angrepene på palestinere er godt dokumentert. Men straffefrihet er regelen, ikke unntaket.
Ifølge den israelske menneskerettighetsorganisasjonen Yesh Din ble 93 prosent av alle politietterforsker av bosetterangrep mellom 2005 og 2022 henlagt uten tiltale.
En fersk FN-rapport bekrefter at dette fortsetter: Av over 3 000 registrerte voldshendelser i løpet av ett år endte bare én med tiltale.
Resultatet er at mange palestinere har sluttet å anmelde angrep. De har ikke tro på at det nytter.
Den internasjonale domstolen har talt, men verden handler ikke
Den internasjonale domstolen i Haag har slått fast at Israels okkupasjon av Palestina er ulovlig, at utbygging av bosettinger må stanse, og at alle bosettere skal evakueres.
Alle FN-land er forpliktet til å bidra til at okkupasjonen opphører – og til å unngå handel og investeringer som opprettholder den.
Likevel er det altfor få land som faktisk følger opp. Norge har gitt råd om å unngå næringsvirksomhet knyttet til bosettingene, men langt mer kan gjøres.
Hvorfor mener Norsk Folkehjelp at bosetterne bør sanksjoneres?
Den internasjonale domstolen i Haag har slått fast at okkupasjonen av Palestina er ulovlig etter folkeretten, og at bygging av nye bosettinger må stanse. Domstolen fastslår også at bosettere skal evakueres fra okkupert område.
FN‑organer og eksperter har dokumentert at bosettingene fører til alvorlige brudd på palestinernes rettigheter, blant annet beslag av jord og naturressurser, tvangsflytting, husrivninger, begrenset bevegelsesfrihet og vold fra bosettere.
Hva vil sanksjoner faktisk endre?
EU har så langt sanksjonert ni enkeltpersoner og fire organisasjoner. Norge har sluttet seg til disse sanksjonene. Men det finnes ingen generell sanksjonering av bosetterbevegelsen som helhet – til tross for at bosettingene er ulovlige og fører til systematiske brudd på palestinernes rettigheter.
Forskning viser at mange sekulære bosettere ville vurdert å flytte tilbake til Israel dersom de fikk økonomisk kompensasjon. Sanksjoner som fryser midler og innfører reiserestriksjoner kan redusere insentivene til å bli boende.
Men kanskje vel så viktig: En bred sanksjonering ville sende et tydelig signal til israelske myndigheter om at fortsatt okkupasjon ikke er akseptabel.
730 000 bosettere. Nesten null tiltaler. Det er på tide at verden handler.
Disse har blitt sanksjonert av EU, Storbritannia og Norge:
- Lehava, en radikal høyreekstrem jødisk gruppe
- Hilltop Youth, en radikal ungdomsgruppe bestående av medlemmer kjent for voldelige handlinger mot palestinere og deres landsbyer på Vestbredden.
- To ledende skikkelser i Hilltop Youth, Meir Ettinger og Elisha Yered, er også oppført. Begge var involvert i dødelige angrep mot palestinere i 2015 og 2023.
- Neria Ben Pazi, som er anklaget for gjentatte ganger å ha angrepet palestinere i Wadi Seeq og i Deir Jarir siden 2021.
- Den israelske bosetteren Moshe Sharvit og hans «Moshe's Farm» i Jordandalen. Fra gården sin drev Moshe Sharvit med bosettervold og trusler mot palestinske innbyggere i gjetersamfunn nær hans utpost på Vestbredden. Hans fysiske og verbale trakassering av disse samfunnene har eskalert siden oktober 2023.
- Zvi Bar Yosef og hans uautoriserte utpost kjent som «Zvi's Farm» på Vestbredden. Zvi Bar Yosef har gjentatte ganger angrepet og begått voldelige handlinger mot palestinere fra landsbyene Jibya, Kaubar (Kobar) og Umm Safa, og påført noen av dem alvorlige skader.
- Tzav 9, en israelsk gruppe av voldelige aktivister grunnlagt i januar 2024, som regelmessig blokkerer lastebiler med humanitær hjelp som leverer mat, vann og drivstoff til Gaza. Tzav 9s handlinger inkluderer voldelige protester, angrep mot matlastebiler og ødeleggelse av mat.
- Baruch Marzel, som åpent oppfordrer til etnisk rensing av palestinere.
- Ben-Zion «Bentzi» Gopstein, grunnlegger og leder av den ekstremistiske organisasjonen Lehava, og Isaschar Manne, grunnlegger av det uautoriserte Manne Farm-utposten i de sørlige Hebron-høydene.
- Od Yosef Chai Yeshiva, en religiøs skole innebygd i Yitzhar-bosetningen og kjent for å fremme vold mot ikke-jødiske mennesker.
- Hashomer Yosh, en ikke-statlig organisasjon som skaffer frivillige til ulovlige utposter, inkludert Meitarim-utposten.
- Meitarim-utposten ble grunnlagt av den ekstremistiske bosetter Yinon Levy, som Storbritannia sanksjonerte i februar.
- Torat Lechima, en registrert israelsk veldedighetsorganisasjon som er dokumentert for å gi økonomisk støtte til ulovlige bosettingsutposter knyttet til voldelige handlinger mot palestinske samfunn på Vestbredden.
- Amana Settlement Movement, en sentral organisasjon som bygger og finansierer ulovlige bosetninger og utposter på Vestbredden.
Kilder: OCHR, FN, Yesh Din, Rådet for Den europeiske Union, regjeringen.no, Al Jazeera, gov.uk
