Hva kan vi gjøre for flyktningene fra Ukraina?
– Folk på flukt, uansett hvor de kommer fra, som har rømt fra krig og konflikt trenger det meste. Vi må være profesjonelle i møtet med dem. Hvordan kan vi støtte dem på best mulig måte? Her må hele organisasjonen dra sammen. Vi må vise at Norsk Folkehjelp er til å stole på når krisa kommer til Norge.
Tekst: Kirsti Knudsen
Dette var budskapet fra Norsk Folkehjelps generalsekretær Henriette Killi Westhrin til deltakerne på Samfunnspolitisk konferanse på Sørmarka i midten av mars. Hun kunne fortelle at mange av Folkehjelpas lokallag allerede var i full gang med planleggingen.
Norsk Folkehjelp har lang erfaring med å ta imot flyktninger, blant annet gjennom mottakstjenesten på Gardermoen og 30 års drift av asylmottak. Mottaksdriften ble lagt ned i 2018, og det foreligger ingen planer om å starte opp igjen. Men det fins mange andre måter å bidra på i en flyktningkrise, understreket Westhrin. Og deltakerne på konferansen var ikke opprådd for gode forslag.
Skaper trygg møteplass på Stord
Susan Abdallah (44) er leder Norsk Folkehjelp Sunnhordland, et lag med stor aktivitet, særlig blant de unge i Solidaritetsungdommen, kan hun fortelle.
– Ordførerne i kommunene i Sunnhordland har hatt et møte om situasjonen, og siden de vet at vi allerede har aktiviteter rettet mot inkludering i samfunnet, har de spurt oss om vi kan ta ansvaret for å drive et samlingssted for de ukrainske flyktningene. Det har vi selvsagt sagt ja til.
Tanken er å skape åpen møteplass der flyktningen kan føle seg trygge og får anledning til å snakke med folkehjelperne og hverandre.
– Stord kommune eier Hageruphuset, et fint gammelt hus som blir brukt til ulike arrangementer, og vi får ansvaret for å holde huset åpent for flyktningene. Der skal vi også ha aktiviteter for barn, sier Susan. – Det er kanskje litt dumt å si at det blir et sted der folk kan glemme det vonde, men kanskje de i alle fall kan få noen gode stunder innimellom.
Mange fra Norsk Folkehjelp Sunnhordland deltok i støttedemonstrasjonen for Ukraina, og ønsker nå å engasjere seg i aktiviteter i samarbeid med asylmottaket på Stord.
– Det foreligger planer om å legge ned mottaket, men nå kan det vel hende at det ikke blir noe av. Det endelige vedtaket skal fattes i mai, sier Susan. – Vi har sagt at vi kan stille med frivillige på samme måte som i 2015.
Utfordringer i Sør-Varanger
Blant Sør-Varangers 10 000 innbyggere er det mange russere. Det gjenspeiles også i styret i Norsk Folkehjelp, der alle er russiske utenom tre. En av dem er styremedlem Astrid Elise Larsen (71).
– Vi hadde et møte dagen etter at krigen brøt ut, men da var det mange som gråt og helst ikke ville snakke om den, sier hun. – Situasjonen hos oss er spesiell. Mange er totalt avhengig av samarbeid med Russland, som skipsverftet som reparerer russiske båter. Vi vet jo ikke om det kan bli konflikter mellom russerne som bor her og de ukrainske flyktningene. På den andre siden er de jo broderfolk og snakker samme språk. Vi har også et medlem fra Ukraina.
Norsk Folkehjelp Sør-Varanger har i mange år deltatt i aktiviteter på tvers av grensa i nord. Nå er disse prosjektene lagt på is. Astrid er også bekymret over at russerne i Kirkenes blir plaget med hatytringer og ungene blir mobbet på skolen på grunn av krigen.
– Vi har en oppgave å gjøre for å passe på at det ikke går ut over uskyldige, og særlig barna. Samtidig vil alle i styret gjøre en innsats for flyktningene. Kanskje vi får til et samarbeid med det nylig oppretta asylmottaket i Kirkenes, selv om det er fylt opp med folk fra Kina og Afghanistan. Jeg håper også at vi får til et samarbeid med andre organisasjoner som Røde Kors og Kirkens Bymisjon. Frivillighetssentralen er også en mulighet, sier Astrid.
Klar til innsats i Kongsvinger
Norsk Folkehjelp drev i mange år asylmottak i Kongsvinger, og lokallaget var sterkt involvert i aktiviteter der. Etter at mottaket ble nedlagt i 2018 har laget fortsatt med tiltak som språkkafé og treff for barnefamilier. Mange av disse aktivitetene kan lett videreføres til en ny flyktningbølge, mener Halvor Ravn Holøyen (48), nestleder Norsk Folkehjelp Kongsvinger.
– Mange av flyktningene har behov for sosiale aktiviteter, men det er også snakk om at det kan bli behov for oss i kommunens mer psykososiale tiltak for folk som kommer fra krigssoner, sier han. – Vi har fått en uformell henvendelse om det, fordi kommunen vet at vi driver med integreringsaktiviteter. Vi har også et godt samarbeid med den kommunale Frivillighetssentralen.
Laget leier lokaler sammen med Human-Etisk Forbund, og de har vært på banen med forslag om hva som kan gjøres for nybosatte helt ned på bolignivå, forteller Halvor.
– I tillegg til sosiale aktiviteter er det mye annet vi kan gjøre, som for eksempel å samle inn penger. Her er jo den kommende 1. mai-aksjonen høyaktuell. Vi skal gjøre vårt for å mobilisere frivilligheten.
Norsk Folkehjelps sanitet- og redningsmannskaper kan også spille en nøkkelrolle her, særlig overfor ungdom, mener Halvor.
– Flyktningene trenger noe å gå til som brekker opp tunge dager. Det kan vi tilby, bare gjennom å drive de aktivitetene vi allerede holder på med. Og så skal vi samordne oss slik at vi kan gjøre en felles innsats i det sørlige Innlandet.
Utvider de gode aktivitetene
De kommende månedene kommer til å kreve mye organisatorisk av lagene i Norsk Folkehjelp, og ikke minst økonomisk. For det koster å drive solidaritetsarbeid selv om det meste er basert på frivillig innsats, understreker Jorge Alex Dahl, leder av Samfunnspolitisk utvalg og Norsk Folkehjelp Bergen.
– Vår rolle sentralt er å hjelpe til at det skjer aktiviteter ut i lagene, og å holde oversikten. Vi skal sørge for at vi har godt system for å søke politiattest, slik at alle mannskapene som jobber med flyktninger har den på plass, og ikke minst at de gjennomgår og følger våre etiske retningslinjer
– Hva kan dere bidra med når det gjelder den økonomiske biten?
– I dag har vi den samfunnspolitiske stønadsordningen som er lavterskel og uten søknadsfrist. Sentralstyret har også bevilget en million kroner til arbeidet i lokallagene som lagene kan søke om via Samfunnspolitisk utvalg.
Jorge oppfordrer i tillegg lokallagene til å ta kontakt med kommunen, og til å sette seg ned og lage en plan for arbeidet. Ikke minst hvordan de skal ta imot og følge opp nye frivillige som melder seg.
– Det er veldig demotiverende for mennesker som ønsker å gjøre en innsats å bli innrullert i et system og så aldri høre noe igjen. Da er det sannsynligvis det siste vi ser til det mennesket i Norsk Folkehjelp, sier han. – Selv om innsatsen for flyktningene ikke har kommet skikkelig i gang – hold jevnlig kontakt og gi informasjon. Slus dem gjerne inn i andre aktiviteter vi har. Så er det også slik at mange melder seg etter et innslag i Dagsrevyen, men faller fra etter hvert. Vi må ikke bli skuffet om dette skjer også denne gangen.
En viktig del av innsatsen er å motvirke trakassering av russere i Norge, mener Jorge.
– Det føyer seg inn i det antirasismearbeidet som vi allerede holder på med. Vi må plassere ansvaret for krigen der det hører hjemme, hos Putin og våpendragerne hans i Kreml. Ikke hos den enkelte russer i Norge.
