Humanitær katastrofe i Sudan

Tekst: Sissel Fantoft

Norsk Folkehjelp etablerte kontor i Sudans hovedstad Khartoum i 2022, for å støtte lokale organisasjoner i overgangen til et demokratisk styre etter at president Omar al-Bashirs 30 år lange diktatur ble styrtet i et militærkupp i 2019. Da ble det innført et midlertidig styre som besto av sivile og militære representanter.

Etter et nytt militærkupp i oktober 2021 ble statsminister Abdalla Hamdok tatt til fange av kuppmakerne. Kuppet var et samarbeid mellom regjeringshæren SAF og den paramilitære styrken RSF. 15. april 2023 begynte de to militærstyrkene å kjempe mot hverandre i en kamp om makten i landet.

– Etter revolusjonen i 2019 var det en periode med håp om en mer demokratisk framtid for Sudan. I 2021 laget Norsk Folkehjelp et program for å støtte sivilsamfunnsaktører fra prodemokratiske bevegelser i overgangen til demokrati. Etter kuppet i oktober 2021 fortsatte vi å jobbe med programmet, og vi åpnet kontoret i Khartoum i 2022. Vi samarbeider i hovedsak med grasrotorganisasjoner ledet av ungdom og kvinner, forteller Michelle D’Arcy.

Livreddende støtte

Krigen som brøt ut i april i fjor har forferdelige konsekvenser for sivilsamfunnet i Sudan, med drap, vold, seksuell vold, stengte sykehus og skoler, millioner av mennesker drevet på flukt og internasjonale bistandsorganisasjoner som har trukket seg ut av landet på grunn av den farlige situasjonen. Michelle D’Arcy leder nå Norsk Folkehjelps arbeid i Sudan fra et midlertidig kontor i Kenyas hovedstad Nairobi.

– Siden krigen brøt ut, jobber våre partnere mer i retning av nødhjelp og humanitær bistand. Dette er sudanske sivile som organiserer seg i ulike former for å hjelpe sine lokalsamfunn med tilgang til den humanitære støtten som trengs. Det er frivillige som setter egen sikkerhet i fare for å hjelpe sine medborgere, sier D’Arcy.

Emergency Response Rooms (ERR) er etablert mange steder i Sudan, hvor hundrevis av frivillige gir livreddende støtte i områder som er vanskelig tilgjengelig for internasjonale bistandsaktører.

– De bidrar med alt fra å starte suppekjøkken, restaurere vann- og elektrisitetsinstallasjoner, støtte ofre for seksuell vold, etablere klinikker og skaffe medisiner til å forsyne sårbare husholdninger med mat, forteller D’Arcy.

Fem ansatte er i dag tilknyttet Norsk Folkehjelps Sudan-kontor. En av dem er Haider Abugaid som selv er fra Sudan, men som nå holder til i Ugandas hovedstad Kampala. Han jobbet tidligere i Norsk Folkehjelps partnerorganisasjon Adeela, som ble etablert i 2018 og ledes av ungdom.

– Vi jobber blant annet med grasrotorganisasjoner i Khartoum og Darfur, som kvinnegrupper og fellesskapsbaserte organisasjoner som driver lokalt hjelpearbeid og skaffer til veie husly, mat og vann, i tillegg til å bidra med psykososial støtte, forklarer han.

Farlig for frivillige

Norsk Folkehjelp bidrar også med kontantbeløp som fordeles til husholdninger av lokale grupper.

– Det finnes ikke noe operativt banksystem i Sudan nå, og den eneste måten vi kan overføre finansiell støtte på er via Bank of Khartoums bank-app. Gruppene sender en enkel søknad til oss, og vi forventer minimal rapportering tilbake. Vi forstår at Sudan er i en krigssituasjon og at det er farlig å bevege seg rundt, derfor er det vanskelig å kreve normal dokumentasjon, forteller D’Arcy.

Flere grupper i Darfur poster i stedet bilder og kvitteringer på Facebook for å dokumentere hva pengene er brukt til.

– De er imponerende kreative. Situasjonen bidrar til nye og innovative måter å jobbe på. Vi har så langt støttet 2000 husholdninger finansielt i Khartoum og Darfur, sier hun.

Regjeringshæren har forbudt alt frivillig arbeid knyttet til den prodemokratiske bevegelsen, og sivile grupper blir utsatt for trusler og anklager om at de støtter militsen.

– Det har ført til at situasjonen er farlig for mange frivillige, som derfor har forlatt landet. Alle som uttrykker at de er imot krigen og kjemper for fred, blir oppfattet som motstandere av regjeringen, forklarer Abugaid.

Må sikre trygge korridorer

Norsk Folkehjelp anslår at antallet mennesker som drevet på flukt i virkeligheten er mye høyere enn FNs anslag på åtte millioner.

– Grensen til Egypt er stengt, men flyktninger smugles fremdeles inn i landet. Om lag én million mennesker har flyktet over grensen til Sør-Sudan. Mange har også dratt til Tchad, Uganda og Kenya. Disse flyktningene får minimal støtte, og jeg er bekymret for deres situasjon, sier D’Arcy.

Norsk Folkehjelp oppfordrer derfor det internasjonale samfunnet til å sikre trygge korridorer inn til Sudan, slik at nødhjelpen kommer fram.

– Selv om vi bidrar med penger, finnes det mange steder ingen markeder hvor folk kan kjøpe det de trenger.

Ungdom midt i krigen

Krigen mellom regjeringshæren og RSF-militsen har ført til økende polarisering i Sudan.

– Begge sider prøver å rekruttere nye tilhengere, og for unge menn er situasjonen spesielt farlig. Mange unge mennesker har ikke annet valg enn å bli med på en av sidene for å overleve, sier Haider Abugaid.

Norsk Folkehjelp støtter også ungdomsnettverk som jobber mot polarisering og hatprat.

– Medlemmene i disse nettverkene har bakgrunn fra flere steder i Sudan. Vi jobber nå med å organisere en konferanse i Nairobi, med deltakere fra blant andre Youth Network for Stopping the War and Establishing a Democratic Civilian Transformation, som arbeider for fred og sivilt fellesskap for bedre styring. Dette er unge sudanere som midt i krigen driver humanitært arbeid og lokal nødhjelp. De er virkelig en kraft å regne med, sier D’Arcy.

Tid for ekte solidaritet

70 prosent av Sudans innbyggere er under 30 år, mens lederen for regjeringshæren, general Abdel Fattah al-Burhan og RSF-leder Mohammed Hamdan Dagalo er henholdsvis 63 og 50 år gamle.

– De bruker unge mennesker til å krige for seg, mens de selv er i siste kvartal av livet. For Norsk Folkehjelp representerer ungdommen framtida i Sudan, derfor er vi opptatt av å støtte initiativer som myndiggjør dem og sikrer dem en plass ved forhandlingsbordet når krigen tar slutt og Sudans framtid skal formes, sier Michelle D’Arcy.

– Det er på tide å tenke annerledes og radikalt om vårt engasjement og støtte til Sudan. Det er tid for ekte solidaritet – som ikke bare gir livreddende støtte, men som gjør det med en avkolonisert tilnærming som respekterer kapasiteten og viljen til det sudanske folket til å hjelpe seg selv, legger hun til.